Trist gjensyn på Bekkestua

FASTE GJESTER: Nan Zuhang har åpenbart en trofast gjeste-skare, men noen favoritt blir den dessverre ikke hos Gutten i Stikka.

FASTE GJESTER: Nan Zuhang har åpenbart en trofast gjeste-skare, men noen favoritt blir den dessverre ikke hos Gutten i Stikka. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Nan Zhuang på Bekkestua åpnet i høst etter å ha vært stengt en periode. Dessverre gikk det fra svakt til verre.

DEL

For kvelden ensom og forlatt, beveger Gutten i Stikka seg hustrig oppover trappen på Coop-bygget på Bekkestua. Det er noen år siden vi besøkte den kinesiske restauranten Nan Zhuang. Da var ikke inntrykket av det beste, og ble belønnet med 17 av 30 poeng.

Restauranten ligger i andre etasje over Coop-butikken. En utvendig ståltrapp og et lite platå forseres for å komme opp. I butikkenes åpningstid kan man også gjøre entre gjennom det lille kjøpesenteret inn mot torget.

Fortsatt litt brun

Den gang var inntrykket at restauranten var «litt vel brun». Etter det har det ikke skjedd stort på interiørsiden, så det inntrykket har ikke endret seg. Og fortsatt møtes vi av et noe smårotete inngangsparti, der spisesalen ligger inn til høyre og kjøkkenet med en ekspedisjonsdisk på den andre siden. Og der, ved disken, er det den største aktiviteten finner sted. Det er nemlig flere som har ringt inn bestilling og henter mat med hjem enn de som setter seg ned for å spise.

UT Å SPISE? Les flere restaurantanmeldelser her

Denne kvelden er en ensom opplevelse på flere måter. Foruten de som kommer for å hente med seg mat er det kun en eneste gjest til som har slått seg ned for å spise. En dame med et stort batteri poser har bestilt en vaffel. Skiltet ute på gaten reklamerer med dette. For øvrig reklameres det med kinesisk lunsj og trauste ikke-kinesiske retter som var en veikro på 70-tallet verdig. Det er ikke uvanlig på orientalske spisesteder å ha et lite utvalg europeiske retter som et supplement, slik også her. Men de kinesiske er naturligvis dominerende, om lag 30 stykker.

Nan Zhuang

Gamle Ringeriksvei 39, 1357 Bekkestua

Telefon 67 59 18 00

Gjennomsnittspriser kinesiske hovedretter 191,-

Meny                          4

Mat                             2

Service                        3

Atmosfære                  3

Pris                              3

Totalt (av 30 mulige)  15

– Får starte med en klassiker, tenker Gutten og går for vårrull. To ruller – sprø utenpå og varme. Ved siden av vårrullene ligger en haug opphakket kinakål med noen få røde paprikabiter. Kan forresten ikke huske sist kinakål ble servert, og på toppen av det hele med en temmelig syrlig thousand island dressing over kålhaugen. Vårrullene inneholder biter av grønnsaker og kjøttdeig. Kjøttet er grått og uspennende, grønnsakene er dvaske og bløte i konsistensen. Det hele gir noe nær et gjenbruksinntrykk.

Døyver smak med pepper

På bordet har det blitt plassert en kurv, den inneholder flasker med soya og chilisaus. Sausene bærer varemerke av enkleste kvalitet.

Servicen har vært rask og fåmælt. Rask skulle nesten bare mangle tatt i betraktning mangel på andre gjester. «Tante pose» har nå slått seg løs og bestilt sin andre vaffel i kveld.

Servitøren, som har holdt kommunikasjonen på et minimumsnivå, venter tålmodig mens kontantene møysommelig blir talt opp og vaffelen betalt. Det er et hyggelig og noe vemodig lite opptrinn som utspiller seg i all sin stillhet.

Pepperkylling i fløtesaus er hovedretten. Fløtesaus i tradisjonelle kinesiske retter vekker ingen umiddelbare minner, men her gjelder det å ha et åpent sinn.

Pepper er trolig valgt for å døyve en eventuell smak i kyllingen. Bitene har en konsistens som minner mer om farsen i en pølse som har trukket lenge og vel i buljong, nærmest smøremyk er den. Fløtesausen er temmelig kompakt, tyktflytende, ligger som et lokk over kyllingbitene og skiller seg litt ute i kantene.

Og tilbehøret – kinakål med thousand island dressing.

I tillegg til det grønne er det noen stekte sopp, som smaker som om de nylig har kommet ut av en boks.

Det gjør forresten rødvinen i glasset også, søtlig med et svakt anstrøk av hermetikk.

Noe positivt

Restauranten har et utvalg på seks røde og seks hvite viner, et par rosé og en musserende. J.P.Chenet og Marques de Caceres topper det røde utvalget og gir det med det en profil.

Én rød vin serveres i glass, Cabernet Veneto, og det er trolig den vi har fått, men noen beskrivelse fulgte ikke med leveransen.

Selv den friterte bananen til dessert er dvask og bløt. Utenpå er den sprø, men inni er det slapt. Og kaffen hjelper heller ikke stort på inntrykket – bent frem gammel og innsurnet kantinekaffe.

Noe positivt til slutt. Toalettene som vi fant lite tilfredstillende ved forrige besøk, har fått en oppussing og er nå fullt mulig å besøke. Og, den høyst irriterende avgiften for å gjøre et besøk er borte – det er bra.

Må prøve flere

Med et så trist inntrykk er det på sin plass å øke utvalget av smaksprøver, med noen retter hjem senere i uken. De fulgte opp førsteinnstrykket.

Stekt ris med reker, skinke og egg var slett ikke stekt. Det er ikke så farlig, bare unøyaktig. Men at rekene ikke er der og at skinken ikke smaker noe som helst er trist.

På samme måte er det dessverre de stekte nudler med scampi. Nudlene er denne rundens vinnere, de smakte godt, men scampiene var noen triste sammenkrøllete og anonyme biter.

Retten med biffstrimler hadde dessverre likhetstrekk med den smøremyke kyllingen når det gjelder konsistens.

Foruten at den, som begge de to andre ta-med rettene, inneholdt mini-mais med en umiskjennelig metallisk bokssmak.

Nan Zuhang har øyensynlig en trofast gjesteskare, for vi har sett opp til flere der de gangene vi har gått forbi. Men Gutten i Stikka blir nok ikke en del av denne menigheten, dessverre.

Artikkeltags