Texaner ypper seg i Asker

Midt mellom to av Askers rundkjøringer har texaneren Angela Taliaferro overtatt konkurslokalene etter pizzarestauranten Dolly Dimple’s.

Og overgangen kunne vel knapt vært større. Fra brødbunn med ost til langtidsstekt kjøtt – men det er tydelig at folket stort sett liker det.

Annen opplevelse

– Ingen tvil om hvor vi er kommet, men her er ikke så overlesset med effekter som i moderrestauranten på Stabekk, sier Følget etter at et hyggelig bord er funnet et stykke inne i restauranten.

Angela (37) til Asker med «helt-Texas-kafé»

Likevel – her yrer av liv – både på veggene med alskens morsomme og stilige skilt og plakater. Og ikke minst ved bordene. For det er ikke tvil om at barbecue-folket har funnet sitt publikum i Asker.

– Egentlig en helt annen opplevelse å komme hit etter å ha vært på Stabekk, men dette er et hyggelig og artig sted også. Lett å finne seg til rette her, mener Gutten.

Husmannskost

Som etter at kveldens spisefølge har bestemt seg for mat og drikke, tar turen til disken og bestiller. For det er slik det gjøres her også. Uten at det er noe problem, for her er eierinnen selv blid og hjelpsom ved disken.

Fra Texas med kjærlighet

«Dette er ikke «fine dining» – det er husmannskost», sa eier Angela Taliaferro til magasinet D2 nylig.

Og det er helt klart akkurat det Texas Barbecue Café i Asker serverer. Akkurat som moderrestauranten på Stabekk, som ble etablert for tre år siden. Men det er husmannskost som er tilberedt med omtanke – lang omtanke. Opptil 14–15 timer tar det for de tøffeste kjøttstykkene. Kjøttet er nemlig tilberedt i vedfyrt røykovn – såkalt «barbecue smoker». Og veden er visst importert fra Texas, den og.

Ut og spise? Se Budstikkas restaurantanmeldelser

– Med gode minner fra Brooklyn i New York falt jeg for anbefalingen av dette ølet, sier Gutten og skjenker Brooklyn Sorachi Ace i plastglasset sitt.

Overgjæret

For her spises og drikkes det av papp og plast, men bestikket i Asker er heldigvis stål.

– Jøss, dette var spennende. Smaker sitrus og er fyldig og utrolig fruktig, og med en klassisk overgjæret aroma, smatter Gutten.

– Overgjæret – høres ekkelt ut, grøsser lille Følget.

– Nei, ikke ekkelt i det hele tatt. Begrepet er bare fordi gjæren ikke synker til bunns slik som ved vanlig ølbrygging. Det gjæres mye raskere ved omtrent dobbelt så høy temperatur som annet øl, og dufter derfor mye sterkere. Og så kan ølet ferdigmodnes på flaske eller fat. Det lages slikt øl her i landet også, forklarer Gutten.

Som knapt får tatt seg en smak til før et stort fat med velduftende barbecue-mat seiler ned på bordet. Med dertil hørende forklaring på kjøttrettene og tilbehøret.

Cowboykaviar

– Gleder meg til kyllingen. Og baby back ribs. Og coleslaw. Og …

Lille Følget er i syvende barbecue-himmel, og laster på med alle de nevnte, i tillegg til syltet løk, svartbønnestuing, potetsalat og cowboykaviar ...

– Artig navn på en bønnesalat, forresten, og den er frisk og kjempegod, synes Følget om «kaviaren».

Gutten, som har funnet sin internett-kilde på telefonen, kan forklare det for oss noe snodige navnet:

– En New York-kvinne som bodde 40 år i Texas laget denne bønnesalaten som hun kalte cowboy-kaviar, som et lite stikk til østkystens finere kretser.

Ikke en saus

– Og apropos tradisjon – jeg tenker på et skilt på Stabekk-restauranten som sier: «Barbecue er ikke en saus». Og det er heller ikke grill. For i ekte barbecue er ikke maten i kontakt med flammer, kun dampende røyk som gjør kjøttet så mørt at det kan plukkes med fingrene. Se bare på denne brisketen, altså brystmuskelen fra storfe. Som i utgangspunktet er noe utrolig seige greier, men etter 14–15 timer i røykovn forvandles til skikkelig møre saker, sier Gutten og legger innpå.

Og denne brisketen er saftig, mør og smakfull. Med den klassiske rosa røykringen på kanten ytterst mot skorpen.

– Kjempemør denne kyllingen også, smatter lille Følget fornøyd.

– Veldig gode baby back ribs også, stemmer Følget i.

– Ja, men bare de tykkeste bitene. De litt tynnere er tørre og seige. Litt skuffende, mener Gutten som slikker den gode glacen av fingrene.

Ikke minneverdig

– Av tilbehøret synes jeg kaviaren topper. Svartbønnestuingen er god, men har en bismak som ikke treffer meg, mener Følget.

– Potetsalaten er god, men ikke minneverdig. Men coleslawen er dessverre veldig lite spennende. Altfor mye kål og lite smak. Så også maisbrødet – tørt og kjedelig, mener Gutten.

Som ser sitt snitt til å få med seg så mye syltet løk som mulig. For den er på høyde med det beste på fatet.

– Og kyllingen er perfekt stekt – helt nydelig på smak, bekrefter han.

Med unntak av pulled pork, makaroni og ost og hjemmelaget burgerbrød er vi stort sett gjennom det meste av middagsmenyen.

– Egentlig helt greit å ikke denge på med massevis av ulike retter. Her er et par sandwicher med fyll fra kjøttmenyen og så dessert, selvsagt.

– Vi har vel plass til litt søtsaker, prøver Gutten seg, og får et sjeldent nikk fra de to andre rundt bordet.

Dessert-snadder

Så da er det bare å svinge seg bort til disken og kjøre på med peach cobbler, seasonal pie og chocolate chip cookie.

– Nam! Så utrolig frisk og god, smatter Følget etter en solid bit av sitronpaien med myk og frisk sitronmarengs på toppen.

Gutten nammer med etter en god skje av sin peach cobbler – bakt fersken med et sprøtt lokk, servert opp ned med en kjempegod vaniljeis til.

– Ikke dårligere denne cookien, slår lille Følget fast etter et par saftige munnfuller.

– Ingen tvil om at dette er et sted som har en plass i et så variert restauranttilbud som Asker etter hvert har fått. Faktisk kan det virke som om besøket er bedre her enn på Stabekk, men det kan selvsagt være nyhetens interesse som gjør seg utslag i at så mange finner veien hit. Blir spennende å komme tilbake, mener Gutten.