God mat hos Tintin – når den kommer

TRIVELIG: Skulle ikke tro du er i en betongkoloss av en stasjonsbygning når du er gjest hos Tintin Sushi i underetasjen til Lysaker stasjon. Veggene er malt og interiøret har blitt mer fargerikt også, siden sist Gutten og hans følge besøkte stedet.

TRIVELIG: Skulle ikke tro du er i en betongkoloss av en stasjonsbygning når du er gjest hos Tintin Sushi i underetasjen til Lysaker stasjon. Veggene er malt og interiøret har blitt mer fargerikt også, siden sist Gutten og hans følge besøkte stedet. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fattige fem minutter fra hovedstadens rikholdige restaurantmeny, holder en japansk-koreansk fusjon stadig stand midt i betongjungelen ved Lysaker stasjon.

DEL

Stasjonsmat var tidligere en studie i usunn livsstil. Det har heldigvis gått delvis over, men likevel er det ikke mange forstadsstasjoner som kan skilte med en kvalitetsrestaurant som på Lysaker.

Siden vi gjestet restauranten på baksiden av en av landets travleste stasjoner for et par år siden, er konkurransen i området blitt en aktør fattigere, i det Mr. Bay på Lysaker brygge stengte i april i år.

FLERE RESTAURANTANMELDELSER: Ut og spise? 

– Må si det er fascinerende at denne restauranten holder koken, bokstavelig talt. Ingen tvil om at de må gjøre god butikk på takeaway-kunder, sier Gutten vel vitende om at det i Tintin Sushis nære omgivelser befinner seg tusenvis av arbeidsplasser, reisende og desto færre fastboende.

Strømmen av takeaway-kunder er like stri og jevn som trafikken på skinnene en etasje over. Ingen tvil om at Tintin klarer seg godt, selv om det er adskillig færre gjester ved bordene denne gang.

LES FORRIGE ANMELDELSE: Smakfullt, men bråkete

Pusset opp

– Se her, de har fiffet opp interiøret siden sist. Skinntrekk på sofaer og stoler er byttet ut med et plysjaktig stoff i friske farger. Veggene i hovedrommet er mørknet. Og så er biopeisen borte. Det setter nok de som sitter inntil der pris på. Kunne bli temmelig varmt, sier Følget.

– Lurer på om de kan toppe servicen fra forrige gang. Den holdt et høyt nivå, sier Gutten i det han ser kelneren gripe tre menyer og sette kurs mot bordet. Litt forsiktig, nølende tilnærming, men heller det enn brautende.

– Å, wonton! Gjett om jeg har lyst på friterte, hjemmelagde dumplings. Og yaki nudler med scampi til hovedrett, stråler unge Følget. Ingen tvil om at det her er en som gleder seg til mat.

– Jeg kan jo ikke si nei til store reker, så det må bli spicy tempura-reker med sitrusskum, sier Følget og satser på hiremaki – entrecôte-ruller til hovedrett.

– Og jeg klarer ikke motstå kamskjell – ovnsstekte med kongekrabbesaus. Får vann i munnen ved tanken, stønner Gutten som velger kaldmat som hovedrett. Tintins sushi-meny er så omfattende, at den selvsagt bare fortjener å prøves.

– Jisai sashimi og Ooki stor sushi, artig det, mener Gutten.

Helsebringende bønner

– Vi må prøve edamame, mener Følget.

– Disse grønne bønnene her, som etter sigende skal ha vært brukt som helsebringende middel så langt tilbake som 1200-tallet, er så stappfulle av protein, mineraler og vitaminer at jeg kjenner det nærmest dirrer i musklene, spøker Gutten, dog med en alvorlig undertone. For det er ikke for ingen ting at disse store japanske soyabønnene tar helsebevisste verden over med storm.

VAKKERT: Sushien hos Tintin er nydelig – både for øynene og ganen. Men ikke alt er like velsmakende.

VAKKERT: Sushien hos Tintin er nydelig – både for øynene og ganen. Men ikke alt er like velsmakende. Foto:

– Passer bra med en liten motvekt til all denne helsen, humrer Gutten i det friterte dumplings og tempurafriterte kongereker, rullet i chilimajones og med sitrusskum seiler inn foran de to på andre siden av bordet. Selv befinner Gutten seg raskt småslurpende og smattende over et svært kamskjell fylt med akkurat det og en nydelig saus. De to frityr-fantastene smatter like mye med. Tydelig at alle tre traff blink med forrettene sine. Nam!

– Det var litt av en start. Nydelig både for øyet og ganen, slår Følget fast.

– Gleder meg til fortsettelsen, mener unge Følget.

Som å vente på toget en vinterdag

Men den er dessverre et stykke unna, skal det vise seg. Spesielt for en av tre. For de varme rettene kommer etter 15–20 minutter, mens Guttens kalde sushi og sashimi fortsatt lar vente på seg.

– Kan virke som om de tar unna takeaway-kundene først. Pussig prioritering, spør du meg, sier Gutten småirritert. Men heldigvis kan han benytte ventetiden til å tjuvsmake på bordets andre gleder.

– Gode, men overstekte scampi, mens nudlene er på det jevne, mener han. Unge Følget er hjertens enig.

– Nydelig teriyakisaus, men jeg skulle gjerne hatt litt mer smak på disse rullene, sier Følget om sine teppanstekte entrecôte-ruller fylt med vårløk og ristede hvitløksflak.

– Jeg er jo vanligvis veldig svak for biff, men denne blir nok aldri min favoritt. Lunken og altfor tam i smaken, mener Gutten.

Som gjerne skulle ment noe om sin egen mat, hadde det ikke vært for disse hersens takeaway-kundene. For resten av restauranten ser ut til å ha fått sine hovedretter og vel så det.

– Blir nesten som å vente på NSB en snørik vinterdag, dette, sier Gutten og forsøker å holde motet oppe.

Helsedessert?

Så endelig – inn svever to lange tallerkener med rå fisk og ris i virkelig skjønn forening. Bokstavelig talt. Fulgt av beklagelser over tidsbruken, men med håp om at maten smaker. Og det gjør den jo.

– Her har vi fin rød, hvit og rosa fisk, reker og makiruller presentert så det bare må falle i smak. Ingen tvil om hvorfor det er populært å hente mat herfra, mener Gutten.

Følget og unge Følget stønner allerede av metthet, nær sagt som vanlig etter to retter. Og skal selvsagt ikke ha dessert, som er like selvsagt at Gutten skal ha.

– Men dere kan vel kanskje dele en, så får vi smakt på flere retter, prøver Gutten seg.

Og den beit de på, så da ble det en crème brûlée med ingefær og en grønn te is med kokossorbet.

– Vet ikke om det var helse-genet som slo ut i den grønne te-isen, men artig er det nå lell å prøve noe nytt, spøker Gutten. Og tar en solid skje av den grønne isen.

– Havner nok heller ikke høyt oppe på favorittlisten min, men det gjør både kokossorbeten og ikke minst bruleen. Nam!

Følget og unge Følget må nok si seg enige i konklusjonen.

– Godt med litt småfrukt til også, synes unge Følget og stikker av med litt jordbær, druer og rips.

– Samme tilbehør som til bruleen, og der passet det nok ikke like godt, synes Gutten.

Litt dyrt, en smule variert matkvalitet, mekanisk og tam service, og ikke minst ventetid til tross – Tintin har et nivå som burde holde dem på skinner lenge ennå.

Artikkeltags