NYTT OG FINT: De ombygde lokalene til Vito's i Vollen er lyse og stilrene. Med denne ombyggingen kan restauranten ha åpent hele året.

NYTT OG FINT: De ombygde lokalene til Vito's i Vollen er lyse og stilrene. Med denne ombyggingen kan restauranten ha åpent hele året. Foto:

Vito's byr på smak av Italia hele året

Fjordkroa Vito's i Vollen er bygget om og blitt en flott helårsrestaurant. Mat og service, derimot, er av samme varierende kvalitet.
Tore Guriby
Av
Publisert
DEL
Fjordkroa Vito's i Vollen er bygget om og blitt en flott helårsrestaurant. Mat og service, derimot, er av samme varierende kvalitet.

Stint av folk – store og små. Etterlengtet sol over Vollen gjør at det er et yrende liv på bryggerestauranten Vitos. Sommer-temperaturene har sittet langt inne hittil i år, så her gjelder det å ta en tur på brygga for å nyte mat og drikke utendørs mens solen er fremme.

Og det er forståelig, den store plassen nede på bryggen i Vollen er en idyll på fine dager. Utsikten over Oslofjorden er praktfull, og rett over bukta kan vi se Oslofjordmuseets relativt nye anlegg, som ligger der og venter på «Maud».
Ute et det stint av glade gjester, så eneste alternativ er å sitte innendørs. Her er lokalene nylig pusset opp og virker friske og fine.

Spesielt setter Følget pris på at toalettene nå har en helt annen fremtoning enn ved forrige besøk.

UTENDØRS: Ikke vanskelig å trives utendørs i det idylliske havnemiljøet i Vollen.

UTENDØRS: Ikke vanskelig å trives utendørs i det idylliske havnemiljøet i Vollen. Foto:

Hyggelige fotografier fra gamle dagers Vollen og akvarier innfelt i veggen pynter opp. Mange småtasser samler seg for å studere de eksotiske fiskene. Rett til venstre der vi kommer inn er et pizzakjøkken og videre inn ser vi hovedkjøkkenet og bardisk. Det hoies og ropes og armer og ben er i rask bevegelse.

Det er mye folk på jobb i restauranten og det trengs på en dag som dette. Vi har funnet oss vel til rette ved innebordet vårt, men Følget rynker litt på nesen.

– De har åpenbart ikke mye tid i dag. Her er ikke mange bord som er klare i spisesalen, og på vårt ligger en vinkork og litt papirrusk. Ikke spesielt bra, mener Følget.

– Puuuh, sukker servitøren som har kommet overraskende raskt til bordet vårt.

– Jeg har dessverre fått 10 minutter stans på nye bestillinger, kjøkkenet trenger tid til å få unna alt de skal levere ut.

LES OGSÅ: Bare nesten hos Brasserie X

Meldingen blir levert med et romslig smil og vi blir enige om at et glass hvitvin er fint mens vi venter.

– Kanskje en Greco di Tufo, foreslår hun og kommer raskt med et godt glass vin som kunne vært litt kjøligere.

Så får vi god tid til å studere menyen. Vito’s er en italiensk restaurant og menyen er bygget opp på klassisk vis. Åtte småretter, en side med pizza og en side med pasta. Tre hovedretter med kjøtt, to med fisk samt desserter.

Det går ikke mye mer enn de 10 minuttene før servitøren er tilbake hos oss og omsider får lagt inn bestillingen til det nå gjenåpnede kjøkkenet.

– Vi satser helitaliensk i dag, proklamerer Gutten og åpner med bruschetta.

Tykke skiver av godt brød er grillet, de har følget av en rik porsjon hakket tomat. Noen skiver mozzarellaost og en god porsjon oppskåret parmaskinke. Rucola pynter på toppen og oliven rundt utover tallerkenen. Olivenene er det beste på denne tallerkenen, mørke, salte og sterke i smaken. Mozzarellaen er i overkant våt og kunne med fordel fått en skikkelig tørk, mens tomatene som er blandet med hakket basilikum kunne hatt mer smak.

Maten har vært bra med noen minuspoeng, men underholdningen har vært morsom så lenge man er i det joviale hjørnet.

Gutten i Stikka

Den italienske stemningen er ivaretatt. Det virker som flere av servitørene og kokkene er italienere. Til tider er det kjefting og smelling på sydlandsk tungemål ute i kjøkkenregionen.

– Det er nesten som vi er på filmsettet under innspillingen av en italiensk storfamiliefilm, flirer Følget som er sjarmert av det litt hektiske miljøet.
 

LANDEMERKE: Uterestauranten er en velkjent og naturlig del av havnemiljøet i Vollen.

LANDEMERKE: Uterestauranten er en velkjent og naturlig del av havnemiljøet i Vollen. Foto:

Vito's restaurant:

Slemmestadvn. 416, Vollen

Tlf. 66 79 89 95

Snittpriser: Pizza: 162 kr, pasta 150 kr, hovedretter 317

Poeng:

Meny: 5

Mat: 4

Service: 4

Atmosære: 5

Pris: 4

Snitt (av maks 30): 22

På bordet ved siden av oss får lett forvirrede naboer sine desserter servert for andre gang. Her går det litt over stokk og stein, ja.

Som sagt skal det være riktig italiensk i dag så Følget går for pizza og Gutten for «Penne all’arrabbiata».

– Italiensk pizza er min favoritt, mener Gutten som har fått en prøvesmak.

– Tynn og sprøstekt bunn – akkurat slik jeg liker den best, mener Gutten om den porsjonsstore pizzaen som det er litt futt i.

– Jeg hadde lyst på litt sterke saker i dag, smatter Følget, og setter tennene i sin «Pizza Picante» med salami, mozzarella, paprika og løk. I menyen merket «middels sterk», og det stemmer godt.

Guttens «Penne all’ arrabbiata» er en tallerken med pastarør og biter av kjøtt, blandet med tomatsaus med fløte og chili. Revet parmesanost kommer i en skål med lokk ved siden av. Kjøttet er av okse indrefilet og bitene er saftige og gode.

– Men resten er litt kjedelig. Pastarørene er svært ordinære, og jeg hadde ventet mer futt og fart av en tomatsaus med chili, må Gutten innrømme. Han har fått et glass husets rødvin til sin pasta – heller ingen høydare med et lett kjemisk inntrykk.

– Synd, for her er mange fristende italienske klassikere i vinlisten.

– Og så må det jo bli tiramisu, konkluderer Gutten og tviholder på den italienske linjen i dag.

Og overraskende raskt er vår blide servitør på plass med desserter.

– Dette er godt, smatter Gutten og Følget nærmest i kor.

Lagkaken av luftig og saftig sukkerbrød med søt mascarponekrem imellom lagene har et rikt dryss med kakao og melis.

Til desserten nyter vi også det hektiske livet i restauranten. En familie har satt seg til bordet og et par av dem tok turen ut et nødvendig ærend. Når de kommer tilbake har hovmester flyttet bordet og den gjensittende far til en annen ende av lokalet. Det blir en herlig komedie av forfjamset mor om ikke finner sin familie og et par servitører som ikke var med på flyttingen og roter det ytterligere til.

– Er det skjult kamera på gang? undrer Følget muntert.

En råsterk espressokaffe er alltid en god avslutning på måltider i Italia. Her går vi igjen på en liten skuffelse. For ordens skyld bestiller vi en til, om det skulle være slik at første kopp var et uhell, men nei – en til av samme slappe sorten.

Måltidet sett under ett har vært greit.

Maten har vært bra med noen minuspoeng, men underholdningen har vært morsom så lenge man er i det joviale hjørnet.

Vi beholder karakterene som sist og håper på solrike dager utover så vi kan nyte den fine plassen ved fjorden!

Artikkeltags