God mat tross noe forfall

STEMNINGSFULLT: I restaurantetasjen er det staselig og stemningsfullt på Leangkollen. Men går du ned i kjelleren, blir slitasjen dessverre tydelig. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS

STEMNINGSFULLT: I restaurantetasjen er det staselig og stemningsfullt på Leangkollen. Men går du ned i kjelleren, blir slitasjen dessverre tydelig. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Til tross for en smule meny-skuffelse og stadig mer tydelig slitasje i deler av hotellet, kan vi trygt slå fast at maten holder kvaliteten på toppen av Leangkollen.

DEL

Gutten og Følget er tilbake på Leangkollen hotell. Hit er det alltid en glede å komme og i dag har vi fått plass i storstua, det praktfulle store lokalet som er juvelen i det ærverdige flotte tømmerbygget. Høyt under taket, vakkert dekkede bord og den majestetiske peisen. Men:

– Så leit det ikke er fyr i peisen, den gjør seg så flott med levende flammer, sier Gutten skuffet.

LES OGSÅ: Helt Texas – på Stabekk

– Hun serverte oss brød med plasthansker på hendene. Jeg fikk følelsen av å skulle levere en medisinsk prøve, sier Følget og ser litt himmelfallen ut.

Forståelig at de ikke bruker bare hender til matlagingen, men engangshanskene hører hjemme på kjøkkenet, eventuelt på legekontoret og Gutten har ikke time der på lenge.

Varm vin

Matbestillingen er enkel i dag, her er kun en trerettes dagens meny. Tror vi. Så det er bare å lene seg tilbake og vente på godsakene. Og først ut er ristede beter fra Hasle gård.

– Kapers – friterte kapers!

LES OGSÅ: – Veganere er ikke bare sære hippier

Et forklarelsens lys brer seg over Følgets ansikt når servitøren kommer med forklaringen. Det er ikke så mange kuler, men deres intense og knasende saltsmak er en god balanse mot rotfruktenes sødme og ostekremens fedme. Med kraftig jordaroma, noen gule og noen røde båter. De har fått svak varme over lang tid, møre og deilige med passelig tyggemotstand fremdeles. Og de har godt følge. Kremdotter av chevré pynter opp.

LES OGSÅ: Skuffer litt – tross opptur

Spisekartet inneholder forslag om vinvalg til de forskjellige rettene. Til forretten er det i dag Soave Classico laget av Montresor i Italia. Begge de to hvite vinene vi får servert har nær romtemperatur og burde vært kjøligere. Det går greit med den italienske Soave, den tåler litt temperatur, men Sancerren som hører til skreien bør være litt kjølig for å komme til sin rett. Så får vi bragt en kjøler full av is, som hjelper etter hvert.

– De er flinke til å foreslå passende vin til maten, sier Gutten fornøyd. Sancerre 2012 fra David Sauterteau er en gammel kjenning her på Leangkollen. Den fikk vi også forrige gang vi rapporterte herfra, riktignok i 2010 utgaven. Også nå er denne et godt valg.

– Og prisen er mer sympatisk, bemerker Gutten. Flasken koster 595 kroner, som er en nedjustert kalkyle sammenlignet med forrige besøk.

Perfekt fisk

– Ikke helt mølje dette her, men kun leveren mangler, konstaterer Gutten.

LES OGSÅ: Gi gjestene noe å bite i mens de venter

Hovedretten er skrei og den er laget med stil. Denne praktfulle vandretorsken som har vært på tur til Lofoten for å gyte. Nå har den landet som et vakkert, kritthvitt stykke på en varm tallerken.

– Perfekt fisk, konkluderer Følget. Sammen med fisken er noen biter av friterte tunger. Også de begeistrer.

– Nydelig, sprøstekte ytre og mørt indre, kvitrer Følget.

Gutten er så enig, men har gått videre og kastet seg over rognen. Skiver av en rognpølse med små eggkuler i en fast og tett struktur. En ren og flott smak vitner om førsteklasses råvare, et høydepunkt på tallerkenen!

– Dette må være den største Ringerikspoteten vi noensinne har sett, en kjempemessig potetbåt. Den er kanskje fritert litt, men vi tror nok den har hatt sin beste tid i ovnen. God og litt søtlig på smak, synes Gutten.

Gulrot er siste deltager på tallerkenen. Både i form av en nydelig puré, dandert med små kuler av gulrot, lett kokt og gode å tygge på.

LES OGSÅ: Dobbelt så dyrt å få maten kjørt hjem

Desserten i dagens treretter er en liten terte fylt med vaniljekrem. Tertebunnen er i overkant mye stekt og har blitt litt tørr. Men den fyldige, gode vaniljekremen redder den likevel godt i land. Ved siden en kule skarp og syrlig sitronsorbet, passende balanse mot tertefyllet. Rundt det hele små marengs, stekt med sterk varme slik at de er litt brune utenpå og fremdeles rå inni. Nam!

Men den ungarske hvite Tokaji-en til desserten får vi aldri tilbud om.

"Hemmelig" meny

– Da vi bestilte bord, ble vi bare opplyst om den faste treretteren som vi nå har spist. Men jeg la merke til at nabobordet fikk servert kamskjell og andebryst, sier Følget.

LES OGSÅ: Gir mat til Varmestua i Asker

Og det viser seg at en annen treretter og to ulike fireretters menyer er tilgjengelige, om man bestiller på forhånd.

– Synd å ikke vite om disse, sier Gutten og ser for seg en betuttet kjøkkensjef som sitter klar med alle delikatessene, men ikke forstår hvorfor så få bestiller dem?

Det er sjelden en god kopp kaffe ikke passer etter et slikt vellykket måltid. Men så var det god da. Den første koppen er lunken og gammel, den andre er tynn og dvask, mens den tredje er grei nok – men ikke mer. Så mange gode smaker og godt arbeid som er levert fra kjøkkenet, skal det ikke store innsatsen til for å få brygget en kopp kaffe som står i stil.

Forfall

Så vel Gutten som Følget har i løpet av kvelden gjort seg nødvendige ærend.

– Det er pussig og litt som to verdener. Her oppe i restauranten er alt fint og flott, men i trappen ned til garderobene går det over til å bli litt slitt hotell, mener Følget.

– Hakket i trappetrinnet har vært der i alle år og nede i gangen faller murpussen av hele veien langs gulvet. Og på herretoalettet er det sprukket porselen. Jeg nevnte det ikke sist – tenkte det nettopp hadde oppstått og ville bli raskt fikset, men det er uendret etter drøyt to år. Ikke spesielt lekkert, repliserer Gutten.

– Maten er god og det er jo det viktigste, en lunken kaffe lar vi ikke rokke ved karakteren. Betjeningen har vært vennlig og oppmerksom og ønsket å gjøre en god innsats. Noen malplasserte plasthansker, og i alminnelighet noe mangel på trening og kunnskap, kan forbedres.

I det store og hele er vi fornøyd, staselig sted, selv uten ild og en smule forfall i underetasjen. Et godt måltid, selv uten kaffe.

Artikkeltags