Nesten perfekt på Verket

HJEMMEKOSELIG: I Stua i Værtshuset er det lett å trives. Norges eldste serveringssted har hjemmekoselig stemning, god service og smakfull mat.

HJEMMEKOSELIG: I Stua i Værtshuset er det lett å trives. Norges eldste serveringssted har hjemmekoselig stemning, god service og smakfull mat. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Hos Norges eldste serveringssted kan de sine saker, men alt er ikke perfekt.

DEL

– Er det der en fin restaurant? Undrer unge Følget som får den rødmalte stua på Bærums Verk i syne. Værtshuset er ikke akkurat prangende der det ligger ved elven Lomma. Men trøste og bære så idyllisk. Og det er ikke bare utenpå. Inne er det som å bli hensatt i en annen verden.

– Kunne vært rene episoden av «Anno på Verket» dette, humrer Gutten i det han viser følget på to inn i Stua etter at vi høflig og pent er blitt hjulpet av med jakkene i gangen av en av stedets blide kvinnelige servitører i svært så kledelige, bunadslignende drakter.

– For et sted, dette er koselig, utbryter unge Følget og ser seg rundt i lokalet som kan huse opp til 30 gjester.

I tillegg rommer det vernede huset Jomfruburet med plass til maks 10 og Doktorstua med plass til 12–14 stk. Begge fullsatt, ser det ut som denne kvelden.

Mye som frister

– Det er litt av en ro i dette lokalet, utrolig hyggelig, sier Gutten.

– Og se så koselig – dekketallerkener i tinn med kniplingsservietter, blir ikke bedre enn det, konstaterer Følget.

Værtshuset

Vertshusveien 10, 1353 Bærums Verk

Tlf. 67 800 200

Pris hovedrett: 360.-

Meny                6

Mat                   5

Service             5

Atmosfære      6

Pris                   5

Totalt              27

Eierne Ulla og Bob Laycock er flinke til å variere menyen med årstidene, og nå er selvsagt vintermenyen på plass.

– Her er det mye som frister. Tror jeg må ta den store runden i kveld, sier Gutten og går for en seksretter – med tilhørende vinpakke.

– Altfor mye for meg, klarer meg med halvparten, mener Følget, mens ungdommen er midt imellom og lander på fire.

LES OGSÅ:

Løvenskiold-familien åpnet mathus på Bærums Verk

Rå Smaks leder skulle ønske folk handlet mer på hverdager

– Veldig spent på maten, det har jo vært litt varierende her de gangene vi har besøkt stedet tidligere. I mellomtiden har jeg lest og hørt mye positivt, så forventningene er store, mener Gutten.

Oppskrifter på nett

– Vær så god – her en er ekstra forrett til deg så du slipper å vente så lenge på din første rett, sier vår vennlige servitør og serverer en lekker laksetartar Følget.

– Så utrolig oppmerksomt. Snakk om service. I tillegg er den fantastisk god, smatter Følget.

Gutten starter med grillet kongekrabbe, mens unge Følget prøver seg på husets konjakkgravet ørret.

– Nam – helt nydelig. Smakene harmonerer perfekt, mener Gutten.

– Nydelig ørret, og fantastisk sennepssaus, mener unge Følget.

Og Gutten må bare nikke med etter en snikbit.

LUNSJ: Værtshuset serverer både lunsj og middag. Hummer- og piggvarfrikasse er en av lunsjrettene.

LUNSJ: Værtshuset serverer både lunsj og middag. Hummer- og piggvarfrikasse er en av lunsjrettene. Foto:

– Og det morsomme er at du ikke trenger å spørre om oppskriften på gravørreten, en gang. Den og mange andre ligger som video med kokkeeier Bob Laycock på hjemmesiden til Værtshuset. Fantastisk, mener Gutten.

Med historie tilbake til rundt 1640 skal Værtshuset være landets eldste serveringssted. Huset ble fredet i 1939 og restauranten restaurert og gjenåpnet i 1987. Nåværende eiere overtok i 2000.

Vond lukt av glassene

– Kjempegod suppe. Skikkelig fylde i smaken, mener Følget.

– Og perfekt krydret, repliserer Gutten etter en smak.

– Min elgcarpaccio er også midt i blinken. Jeg stusset litt over at Holtefjellost topper denne, men den harmonerer perfekt sammen med pinjekjernene, rucolaen og elgen, fortsetter han.

Unge Følget er helt i sin egen verden med en av favorittene – kamskjell. Her med trøffel- og persilleolje og blomkålpuré. Gutten må kjempe til seg en smakebit, og forstår godt henførelsen.

Også Guttens kveite med spinat og gulrøtter innfrir forventningene, selv om den ikke havner på kveldens seierspall.

– Merkelig lukt av denne vinen, synes Følget og lar Gutten få ta en sniff også.

– Det lukter gammelt bål, nei, bare gammelt treverk. Av mitt glass også, og den lukten setter seg i vinen. Glassene står opp ned i det gamle skapet rett bak oss. Ikke bra. En tabbe som ikke står i stil med kvaliteten på stedet, mener Gutten.

Og selv om disse vondlukt-glassene følger oss resten av kvelden, er vel det eneste skår i gleden.

Ikke spesielt elegant

For her fortsetter det med nydelig urfe fra Røros med grønnpeppersaus til Følget, honning- og pepperstekt andebryst med solbærsaus til unge Følget og hjortefilet med gåselever og portvinssaus til Gutten.

– Må si at selv om hjortefileten er en liten anelse tørr – og ingen av rettene er spesielt elegant anrettet – så er smaken fantastisk. Nydelige grønnsaker, og for noen sauser, konstaterer Gutten etter sniksmaking både her og der. De andre to kan bare smatte og nikke med. Svært enige og fornøyde.

Mens de to sistnevnte klapper seg på magen og lar hovedrettene synke, går Gutten løs på husets ostefat. Om ikke i verdensklasse, så absolutt på høyden.

– Jeg er veldig spent på desserten. Crème brûlée med vaniljeis høres litt ut som smør på flesk, men jeg elsker brûlée, så da så, sier unge Følget.

Følget føler seg utrolig dristig i valget av tyttebærostekake med hvit sjokolade, mens Gutten føler seg temmelig trygg på sin sjokoladefondant med vaniljeis.

– Crème brûléen vinner, men isen er god den og, synes unge Følget.

– Brûléen er litt kald, men nydelig på smak, konstaterer Gutten. Som er spent på kombinasjonen av appelsinskall, sjokoladefondant og is.

– Perfekt med litt bitterhet fra appelsinen mot den søte sjokoladen, som renner som den skal. Kunne vært stekt et minutt kortere, men likevel innenfor, mener Gutten.

Karakter-pluss

– Jeg har aldri vært noen stor fan av tyttebær, men her konverterer jeg på flekken. Denne ostekaken er fantastisk, stråler Følget.

– Tror jeg også har fått en ny favoritt i denne dessertvinen – Recioto della Valpolicella. Praktfull til denne desserten, og den topper svært gode vinvalg til de ulike rettene i kveld, mener Gutten som gir vinkelneren en ekstra takk i tankene.

Og apropos servering – her er det skjerping så det holder fra forrige gang. Innsiktsfull presentasjon av alle rettene, perfekt og svært hyggelig oppfølging underveis med blant annet fjerning av tomme glass. Og takk for det.

– Her må det jekkes karakterer oppover fra forrige gang – fullt fortjent, mener Gutten. Som allerede nå gleder seg til neste besøk.

Artikkeltags