Trist nedtur på Fornebu

STORT: Med de store vinduene er det lyst og trivelig i spisesalen til restaurant Globetrotter. Spisesalen bærer preg av å være dimensjonert for frokostgjestene til hotellet, og rommer hele 200 spisegjester.  BEGGE FOTO: TRINE JØDAL

STORT: Med de store vinduene er det lyst og trivelig i spisesalen til restaurant Globetrotter. Spisesalen bærer preg av å være dimensjonert for frokostgjestene til hotellet, og rommer hele 200 spisegjester. BEGGE FOTO: TRINE JØDAL

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hos Globetrotter på Fornebu tar måltidet av på fint vis, får trøbbel under hovedretten og krasjlander i desserten.

DEL

Gutten er alene ute på middagstokt i dag og har tatt turen til Radisson Blu Park-hotellet på Fornebu for å spise på restaurant Globetrotter. Veien inn til restauranten går vi gjennom en bar der fem-seks mannfolk i rutet flanell sitter med hver sin halvliter. Baren er stengt i helgen, men virker likevel, tydeligvis.

Menyen virker enklere enn sist vi var her – enda mer hotellaktig. Spisesalen er som før, ganske stor og har nok mest en funksjon som frokostsal. For nå ved middagstid i helgen er det, som sist, et beskjedent belegg. To gjester i tillegg til Gutten og en til kommer i løpet av den tiden han tilbringer her. Men servitøren er like blid.

– Vi har et par hundre gjester, men de er ute på ulike arrangementer, forteller hun med en sveipende armbevegelse som viser til området rundt.

– Et glass vin mens du leser menyen?

– Ja takk, sier Gutten, ber om et glass Chardonnay og får australske Weigh-bridge fra produsenten Lehmann. Sammen med vinglasset kommer en kurv med godt brød og en skål aioli.

God start

Av de fem forrettene velger Gutten seg «Norwegian chopped salad» med Holtefjell-ost fra Eiker. Dette er en favoritt.

Så vi starter med høydepunktet, for etter hvert går det utforbakke, skal det vise seg.

LES MER: Nytt tredelt restaurantkonsept åpner dørene 

I Hokksund, ganske kortreist og nesten lokalt for oss, ligger Eiker gårdsysteri. Her lages veldig gode oster. Holtefjell kan skues fra tunet til ysteriet og har gitt rødkitt-osten sitt navn. Den er fast i konsistensen og av beste kvalitet. I denne salaten er den høvlet i tynne skiver.

Restaurant Globetrotter

Radisson Blu Park Hotel, Oslo

Fornebuveien 80, 1366 Lysaker

Telefon: 67 82 30 00

Pris hovedrett 150.- til 425.-

Meny 4                                                                   

Mat  3                                                       

Service  4                                                                  

Atmosfære  4                                                                  

Pris   3                                                                  

Totalt   18 (av 30 mulige)

Salat med honning og sjalottløkdressing kan vi lese i menyen, men det var det ikke på denne tallerkenen. Vanlige grønne salatblad og rucola er i stedet litt våte av skyllevann. Og har striper av allestedsnærværende balsamico. Avokado, små tomater og tynne skiver reddik har det felles at det smaker lite. Biter av bacon gir smak.

Ikke bestilt, men servert

Servitøren vår er hyggelig nok, men det går litt fort i svingene. Menyen har engelsk som hovedspråk, med undertekster på norsk. Et underlig unntak er avsnittet «Sides» som er det eneste som, med unntak av overskriften, bare har norsk tekst. Her finner vi ekstra poteter og grønnsaker som kan bestilles som tillegg for en snau femtilapp. Gutten bestilte bakte rotgrønnsaker, som synes passende for årstiden, men fikk dem aldri. Derimot dukket det opp på regningen en «roasted vegetar» som trolig er tilleggsretten «grillede grønnsaker», men det var heller ikke hverken bestilt eller levert.

Under forrige besøk irriterte vi oss over en skravle-radio som sto på i spisesalen. Godt de har sluttet med det, tenker vi i vårt stille sinn. Men den gang ei – det hele beror på en teknisk feil. Heldigvis lykkes hverken kokken eller servitøren å få bakgrunnsmusikken i gang.

Men blid og oppmerksom er hun og lar ikke ledningkrøll komme i veien. De rutete tømmerhuggerne i den stengte baren får sine nye halvlitere, og når servitøren oppdager at gjesten to bord bortenfor Gutten sitter og noterer for morgendagens seminar, er hun oppmerksomt borte og justerer opp belysningen en smule.

Veldig mye stekt

Grillet rib-eye steak frister mer enn hvit fisk, rød fisk, kylling og bakt aubergine med mozzarellaost for mindre enn 150 kroner. Denne gjør at utsvinget i prisene blir store og drar godt ned på gjennomsnittsprisen. Guttens valg er priset til ikke mindre enn 425 kroner, som skal vise seg å være vanvittig i forhold til kvaliteten.

LES OGSÅ: Bare nesten hos Brasserie X 

Voldsomt mye stekt utenpå og veldig lite inni, så i gjennomsnitt er den trolig medium slik vi bestilte, tenker Gutten sarkastisk.

– Det er vel ikke akkurat medium det her, kommer det fra nabobordet, som tydeligvis har fått samme resultat.

På tallerkenen står en frityrkurv i stål med håndtak og netting. Oppi ligger pommes frites. Fint fritert og sprø utenpå, men nær potetmos inni og gir en klar følelse av halvfabrikat. En liten glasskål med bearnaise ved siden av – eller er det aiolien fra brødkurven som er varmet litt?

«Spirer med fraspark» står det i beskrivelsen av biffens tilbehør, men det eneste spirene kan skilte med er fravær. Noen små tomater på kvist smaker godt og de tre 35mm kvartstavene av gulrot er passe lite kokt. Men det grønne i kjernen kunne med fordel vært trimmet bort.

Ikke til å spise

Presentasjonen er fin på tallerkenen med små urter strødd over. Stekeskorpen er i overkant hard og inni er det ganske rått. Dette er et digert kjøttstykke, men det hjelper så lite når det meste rett og slett ikke lar seg tygge til spisbar konsistens.

Gutten tygger og tygger og legger lett forlegen bit etter bit tilbake på tallerkenen. Ikke smaker det noe særlig heller. Det som vi husker som gjennomarbeidet og litt raffinert fra forrige besøk, er helt fraværende.

LES MER: Topp mat, begredelig service 

Den røde vinen til kjøttretten, Con sur Bicicleta er en Syrah fra Chile. Som den hvite står heller ikke denne blant de seks vinene på kartet. Vinen er middels grei, det morsomste med den er tegningen av en sykkel på etiketten. Men den duger som trøst helt til desserten.

Bunnen nådd

Etter den flotte starten med osten fra Eiker, gambler Gutten på fat med norske oster fremfor de tre søte dessertene. Og med det når vi bunnen av dette måltidet.

Padano er ikke en norsk ost. Brien er kanskje laget her til lands, men denne smaker svært lite. Her er kjedelige kjeks i ulike fasonger. Og så lavmålets bunnivå: Crème Cherie. Mange liker nok denne smørosten, men den har ingen ting å gjøre på en ostetallerken i en restaurant. Triste greier, spesielt når vi vet hvor mye godt det lages av norske oster.

Molefonken tusler Gutten ut og hjem. Tømmerhuggerskjortene i baren har nå funnet sammen og er i ferd med å bygge opp til tømmermenn for morgendagen. Det får ikke Gutten, men en lei følelse av nedtur fra forrige besøk har festet seg og trekker en karakter fra så vel service, pris og mat fra forrige besøk. Og sistnevnte 3-er henger faktisk i en tynn tråd om man ikke skjerper seg.

Artikkeltags