«The Local» er lokal fulltreffer på Fornebu

STILIG: The Local er gjennomført stilig, og det er artig å se kokkene i arbeid. Men støy fra baren ødelegger noe av den fine stemningen.  BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS

STILIG: The Local er gjennomført stilig, og det er artig å se kokkene i arbeid. Men støy fra baren ødelegger noe av den fine stemningen. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Alle gode ting er tre, mener tydelig Fornebus nyeste tilskudd på serveringsfronten. Og de mener det helt bokstavelig.

DEL

For da The Local åpnet dørene i det kliss nye bygget til Kjell Inge Røkke, Fornebuporten, så var det rene kinderegget som åpenbarte seg; bakeri og pizzeria, bar og gourmetrestaurant. Og for en åpenbaring!

– For et nydelig sted. Her er det virkelig fint, stråler Følget i det vi henger på hovmesteren på vei til et ledig bord. Og det er ikke bare lett, denne midtukedagen, for her er det mye folk.

SPISE UTE? Her finner du Budstikkas restaurantanmeldelser

– Utrolig så fullt det var her da. Er det bare nyhetens interesse, eller har de truffet så fantastisk bra, undrer Gutten.

Kantinen til Røkke

For det er ikke mer enn et par måneder siden to av de tre avdelingene i The Local åpnet; baren og kjøkkenet. Bakeriet/pizzeriaen åpnet i sommer.

The Local

Fornebuporten, Oksenøveien 10,

1366 Lysaker, Tlf.: 66 77 53 00

Pris: Småretter 145.- til 195.- / 5-retter 495,-

Meny                   4

Mat                      5

Service                 5

Atmosfære          5

Pris                       5

Totalt (maks 30) 24

– Litt av en kantine Røkke har fått seg, fortsetter Gutten spøkefull. Og vet at det kun er en halv sannhet. For riktignok skal selskapet Compass Group i Asker med The Local drive kantinetjenestene i Fornebuporten, men det er i den andre enden av bygget.

LES OGSÅ: Trist nedtur på Fornebu 

– Så stilig, synd det er opptatt, utbryter Følget i det vi passerer et langbord i hjørnet av lokalet, omkranset av et gardintelt – et chambre séparée med myke vegger. Fiffig.

– Artig meny, men litt snaut innholdsmessig, synes jeg, mener Gutten etter at følget på fire har benket seg rundt bordet og fått spisekartene. Det artige er de løse arkene som er festet på en massiv messingplate med en klype. Det snaue er en dagens rett, en femretter, seks-syv småretter, samt tre-fire desserter.

– Går det bra å ta en av smårettene som forrett og den andre til hovedrett, undrer Følget til vår blide servitør som har kommet for å notere våre ønsker.

– Ja visst – det blir nok passe, tror hun. Og da blir det slik; pepperstekt kongekrabbe med confitert ørret, etterfulgt av Jospergrillet entrecote med baconbearnaise.

– Jeg er kjempesulten i dag, stønner Lille Følget og drister seg til en treretter, med soppsuppe og gnocchi, kveite med blåskjell, samt entrecôte til avslutning.

LES OGSÅ: Bare nesten hos Brasserie X 

Gutten og unge Følget bruker ikke lange tenketiden på å gå for femretteren – her skal ikke sulten gnage lenge, nei.

Mye barstøy

– Her er det mye kreativitet som har fått utfolde seg på en gang. Gjennomført stilig, mener Gutten etter å ha tatt lokalene nærmere i øyesyn; sveiset firkantstål i kombinasjon med fint gammeldags bestemorsporselen, neon og sobre farger. Stilige bord og kjempegode stoler. Et gedigent vinskap skiller restauranten fra baren.

– Synd med den høye musikken fra baren – den ødelegger en del av den fine stemningen i restauranten, mener Følget – og Gutten er hjertens enig.

– Artig å følge med på kokkene når de lager mat. Imponerende presisjon i oppleggingen på tallerkenen. Og så har de morsomme kokkeluer, synes lille Følget. For det er ingen halvmetere med hvit krepp her, nei – sixpenceluer!

LES OGSÅ: Topp mat, begredelig service 

Et par glass Chablis til forrettene kommer. Flasken åpnes ved bordet, men ingen prøvesmak, nei. Her får vi visst ta det vi får og eventuelt klage etterpå. Det samme skjer med rødvinen senere. Pussig i en så vidt gourmetpreget restaurant. Men de anbefalte vinene passet perfekt til maten.

Kjempegod mat

– Beste suppen jeg har smakt, slår lille Følget fast. Og får bifallende nikk fra unge Følget og Gutten, som starter sin femretter med samme klare soppsuppe.

– Men gnocchien er kjedelig. Fristende å mose den i suppen, repliserer Gutten.

– Ørreten smaker fløyel og kongekrabben, ja, helt konge! Og så nydelig rose-tallerken …

Confitert-skeptiker Følget er omvendt, og har ikke rare bitene å avse. Men det er nok til at Gutten bare smatter og nikker med.

– Hadde aldri trodd kveite kunne smake så godt, sier lille Følget forundret. Gutten og unge Følget har tilfeldigvis fått samme rett – servert i en miniatyr-wok-panne. Stilig.

– Kveiten smaker enda bedre med litt smak av blåskjellene på tungen. Helt nydelig, men spinaten er bare forstyrrende, mener Gutten.

Fikk ikke pizza

– Synd at vi ikke kunne få smake på pizzaen også, sier lille Følget. For siden restauranten var så full, ville ikke hovmesteren la oss få servering fra «konkurrenten».

– Trodde det var en del av konseptet, jeg. Skuffende, for det hadde gjort seg med litt pizza sammen med alt dette andre for å få helheten, mener Følget.

Som i samme øyeblikk får sin andre rett; Jospergrillet entrecôte fra Trøndelag med baconbearnaise. Behørig presentert av servitøren. Som alle andre retter vi får denne kvelden. Stort pluss i boken.

– Nydelig «bestemor-servise» de har her. Og denne bearnaisen må jeg ha mer av. Utrolig god. Men hvem er denne Josper? smatter Følget.

– Jospergrill er en innendørs kullgrill som ser ut som en svær stekeovn. Perfekt til å grille i et restaurantkjøkken, kan Gutten opplyse.

Gutten og unge Følget får servert sine bakte beter med braiserte svinekjaker i en miniatyr av en ildfast form. Og maten er nok en gang lagt opp med pinsettpresisjon. Dyktig gjort.

– Kjøttet er mykt som smør, og for en smak. På betene også, sier unge Følget. Gutten kan ikke annet enn å nyte og nikke med.

Lenge å vente

– Jeg må si at maten er kjempegod, og vel verd å vente på. Og det er artig å se på kjøkkenlivet. Men når man skal ha fem retter, og det tar 20–30 minutter pr. rett, ja, da blir kvelden lang, sukker Gutten som endelig har fått rett nummer fire.

Og det er ikke noe hva som helst, nemlig høyrygg av urfe med nevnte bearnaise og lekre grønnsaker.

– Ikke noe mindre mørt dette, stråler unge Følget.

– Smelter på tungen. Og for en smak, helt nydelig, mener Gutten om dette eksklusive kjøttet fra de opprinnelige norske melkefe-rasene.

– Kjempegodt dette kjøttet også, synes lille Følget om sin entrecôte.

– Godt på smak, men for mye stekt. Blir litt seigt, synes Gutten som har sneket seg til en smakebit.

Etter sine tre retter må lille Følget kaste inn håndkleet. Følget, derimot er overraskende klar for dessert, som nok sier noe om størrelsen på middagsporsjonene.

– Ostefat er en topp avslutning, mener Følget og gleder seg allerede.

Gutten og unge Følget har sjokolademousse og pasjonsfruktsorbet i vente.

Og det må de, for selv den kalde desserten tar de vante 20 minutter.

Topp

— Sjokolademoussen er god, men sorbeten er fantastisk. Nydelig med lakris og fennikel til, mener Gutten og unge Følget er skjønt enig.

Følget derimot er ikke fullt så fornøyd.

– Litt rart at man på et så lite ostefat velger to harde oster som grüere og parmesan, i kombinasjon med en veldig sterk brie. Nei, dette var litt skuffende med tanke på den svære ostedisken ved kjøkkenet.

– Alt sett under ett er vel dette nok det beste måltidet vi har fått på Fornebu eller Snarøya. Her har hotellene og restaurantene i området fått en tøff, men dyr konkurrent. For det er ingen tvil om at skal du ha en skikkelig middag som metter, så koster det på The Local, mener Gutten.

Artikkeltags