Opp- og nedtur hos Peppes

NYTT I LOKALET: Lokalene til Peppes Pizza i Asker er pusset opp og fremstår mye mer moderne og trivelige enn tidligere. Men fortsatt er det mulig å finne seg en bås om man vil sitte litt skjermet.

NYTT I LOKALET: Lokalene til Peppes Pizza i Asker er pusset opp og fremstår mye mer moderne og trivelige enn tidligere. Men fortsatt er det mulig å finne seg en bås om man vil sitte litt skjermet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

De har pusset opp både lokalet og menyen hos Peppes i Asker. Men det er ikke bare positivt.

DEL

Siden den første pizzarestauranten åpnet i 1970 på Solli plass i Oslo har Peppes Pizza vokst seg store, strømlinjeformede og industrielle. Så store at de har begynt å mimre. Det nydekorerte inngangspartiet i Asker er tapetsert med forstørrede bilder fra -70 tallet og faksimiler av datidens avisoppslag.

Lokalet er ominnredet siden vårt forrige besøk. Som tidligere har rommene mange skillevegger og inndelinger i mange kriker og kroker. Mengden av krimskrams og duppeditter som pyntet opp i lokalet er redusert. Det hele framstår med et lysere inntrykk, der hvite fliser på veggene har erstattet grove tømmerbjelker og gjennomsiktige halvvegger av glass bidrar til åpenheten.

UT Å SPISE?: Her kan du lese flere restaurantanmeldelser fra Budstikka

Pizzaene på Peppes er klart i den amerikanske tradisjonen, det står også skrevet i deres logo; «real american». I mange år hadde de den samme faste listen med 15-20 pizzaer, alle med tykk bunn. De siste årene har utvalget blitt mye mer variert.

– Men trist at vår gamle favoritt «Pigs knuckle» er borte, synes Gutten.

Språk-surr

Pizzaene er delt i tre hovedtyper, California, New York og Chicago. Sistnevnte også som «classic» og «premium» og er nærmest den tradisjonelle Peppes-stilen. New York er enkle smaker på tynn bunn, mens California er mer vilter i toppingen – også på tynn bunn.

Pizza er en pengemaskin 

Utvalget i menyen er stort så vel i stilart som i fyll, drøye 30 i tallet, enkelte merket med «kokken anbefaler», andre «hot» og et antall stjerner for å markere styrkegraden. De grønne bokstavene «veg» dukker opp her og der for å friste vegetarianerene blant oss.

– «Veg» skjønner jeg er vegetar, men ellers framstår hele spisekartet som temmelig språkforvirret, mener Følget.

Peppes Pizza

Torvveien 9, 1370 Asker

Telefon 40 71 49 91

Gjennomsnittspris pizza, stor størrelse, kr 291,-    

Meny             5       

Mat                4        

Service          4        

Atmosfære    5        

Pris                4        

Totalt          21

Alle rettenes navn står på engelsk, mens de utdypende forklaringene under hver rett står på norsk. Og for å gjøre språlforvirringen komplett, står for eksempel ikke «S» for «stor» og «L» for «Liten» – snarere «Small» og «Large».

Dårlig anbefaling

– Hyggelig at så mange er innom, sier Gutten som ser at både bursdagsselskap, kjæreste- og familiemiddager preger lokalet. Hente-hjem-pizza er tydelig også svært populært. Inngangspartiet har fått en bedre og mer tydelig utforming. Nå slipper restaurant- og hente-gjestene å gå i bena på hverandre.

Askerbøringer spiste for over én million på en uke 

«Kokken anbefaler» får oss til å prøve en «Crunchy chicken» blant forrettene.

– Den anbefalingen synes jeg kokken skulle la være. I spisekartet er dette beskrevet som kyllingfileter – mulig det, men de er malt opp og støpt i form til tre helt like klubber belagt med pankomel og frityrstekt. De smaker knapt noe, har en lite tiltalende og slapp konsistens og koster til sammen 122 kroner. Dyrt og trist, surmuler Gutten.

Lille Følget er godt fornøyd med nachchipsene som følger med. Små sprø maisflak med smeltet ost over.

Følget fornøyd

– Dette er mye bedre, repliserer Følget som har holdt seg i det grønne. En liten side-salat vekker begeistring, enkel og grei grønn salat med små tomater og rødløk. Det meste er friskt og fint, noen få brune kanter i salatene men rødløken er sprø og god. Det enkle er ofte det beste.

Som sagt er spisekartet mer variert nå for tiden. Det gjelder ikke bare pizzatypene, men også utvalget av andre retter og av tilbehør. For å få smakt oss gjennom flere av disse tyr vi til noen hentebestillinger noen dager etter besøket. Guacamole er en liten skål med avocado moset sammen med rømme, velsmakende og med frisk grønn farge tross avocadoens skumle tendens til å bli brun.

Coleslaw er finstrimlet hvitkål og gulrot i rømmedressing, frisk og knasende. Og den tradisjonelle rømmedressingen er som den alltid har vært og et selvsagt tilbehør for pizzaspisere. Og nesten litt imponerende er den hjembrakte avokado & spinat-salat. En god blanding grønt og ferske, nylig oppkuttede grønnsaker.

Gutten har bestilt den ganske tradisjonelle «Ham & pepperoni».

– Dette er pizzaen slik jeg kjenner den fra Peppes, om enn en smule mildere, lettere og med tynnere bunn enn før, mener han. God, men uten å imponere smaksmessig. Omtrent slik kan også lille Følgets «East village pepperoni» fra New York-menyen beskrives. Pluss her er romslige ringer av rødløk og et godt dryss med frisk bladpersille.

Frekk og nytenkende

Følget derimot er på tur i California og lander på «Blue cheese, honey & lime». Denne pizzaen har etikett «new» og er langt fra tradisjonell. Tynn og sprø bunn med blåmuggost, valnøtter, lime og honning.

En frekk, herlig og nytenkende variasjon. Blåost, nøtter og honning er i seg selv ikke nytt, men oppå en pizza er det overraskende.

– Denne kombinasjonen likte jeg veldig godt, smatter Følget. Ruccola og strimler av limeskall på toppen etter stekingen setter ekstra spiss.

– Kveldens vinner, utroper Følget som eneveldig og enstemmig jury etter å ha satt til livs det hele uten å dele.

Også i dessertutvalget er det amerikansk for alle penga; iskrem, smoothie og milkshake. Sistnevnte kan til og med tilsettes rom. Følget er stappmett etter egotrippen med go’pizzaen og orker ikke tanken på mer.

Ikke noe høydepunkt

– Hvilken dessert er best, undrer lille Følget som forhører seg hos den ene av de to servitørene som har tatt seg av oss.

– Ingen tvil – «My Oreo dream», kommer det kontant med et smil.

– Helt enig, smatter lille Følget over knust kjeks med iskuler og sjokoladesaus ikke lenge etterpå.

Gutten får også en god porsjon av det søte med pannekaker med is og tett med sirupstriper.

– Pannekaken er ikke noe høydepunkt, og jordbæret som ligger på toppen til pynt er bare en vits slik jordbær ofte er vinterstid – pent å se på, men så som så med smak.

– Serveringen var mer på plass denne gang, så det får bli et poeng opp. Ellers er mye som forventet og dessverre litt forutsigbart, konkluderer Gutten.

Artikkeltags