Mye å trekke for hos Lancelot

BRUNT: Interiørmessig er det ikke mye som er endret hos Lancelot i Asker sentrum. Ikke i mat og servicekvalitet heller, der de fortsatt har en del utfordringer. FOTO: KNUT BJERKE

BRUNT: Interiørmessig er det ikke mye som er endret hos Lancelot i Asker sentrum. Ikke i mat og servicekvalitet heller, der de fortsatt har en del utfordringer. FOTO: KNUT BJERKE

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Noen lyspunkter til tross, det er fortsatt mye å trekke for hos Lancelot.

DEL

«Spiseri, bar og dancing» lyser det mot oss ved inngangen, og det er vel en god beskrivelse på kveldens forløp her på Lancelot i Asker. Gutten, Følget og unge Følget har kommet tidlig en fredagskveld for den første av programpostene.

– Det er ingen store endringer her inne, smiler Følget, rustninger, våpenskjold og riddere er velkjente omgivelser.

UT Å SPISE?: Her finner du Budstikkas restaurantanmeldelser

Inne må vi selv vise initiativ. Det er en god del aktivitet i staben, men det meste av maten vi ser forsvinner ut av ytterdøren og trolig over til vinbaren som Lancelots innehaver driver på andre siden av gaten. Etter å ha ventet ved bordet nær 20 minutter, tar Gutten affære og rusler en tur bort til disken for å påkalle servitørens oppmerksomhet og få en meny.

Skummende populært

Øl er ekstra in for tiden, med stadig nye mikrobryggerier, spesialøl fra kjente bryggerier og import av mer eller mindre eksotiske sorter. På disken til Lancelot troner tappekraner for fire-fem slike øl fra fat i tillegg til den ordinære pilsen. Vi bestiller Punk IPA fra Brewdog og Samuel Adams fra Boston i tillegg til en referanseøl av den vanlige sorten.

Standhaftig italiener 

– Nei, det blir i overkant bittert, sier unge Følget om Boston-ølet. Følget derimot smatter og smiler etter prøvesmaking av Punk IPA.

– Dette var godt og helt i min smak!

– Jeg anbefalte Adams fordi det er en av de vi selger mest av, jeg har ikke så god greie på øl, smiler servitøren forsiktig. Så viser det seg at det er med øl som det er med musikk, det er ikke alltid det som er populært som er det beste.

Oste-bom

Spisekartet virker også kjent fra tidligere, med noen justeringer. Utvalget er stort og variert med burgere, småretter, supper og sandwicher samt salatretter og pasta. Dertil kommer à la carte med tre forretter, to fiskeretter og som seg hør og bør på en brun kafé – fem kjøttretter.

Lancelot spiseri og bar

Torvveien 12C, 1383 Asker, telefon: 66 78 54 88

Gjennomsnittspris hovedrett 265,-

Meny                  5                

Mat                     4                         

Service                3                         

Atmosfære         4                         

Pris                      4                         

Totalt (av 30 mulige)   20

Det er unge Følget som vinner første etappe av kveldens tre retter. Bruschettaen har tomater med god smak og duft, og naturligvis litt balsamico, i tillegg til velsmakende parmaskinke i tynne skiver og mozzarella-ost som seg hør og bør.

– Mozzarella – vanskelig å ta feil av, smiler unge Følget lurt og peker muntert på «parmesan» som det står i menyen.

Følget tikker inn som en god nummer to med sin «Bergensk fiskesuppe» i en liten, og passende forrettstørrelse. Kremet, gylden og minst to fiskeslag blir oppdaget sammen med reker. Tynne skiver sprø stangselleri passer godt på toppen.

– Fortjener ingen heder

Med gull og sølv i klassen for forretter delt ut, sitter Gutten mutt igjen og vil ikke gå på pallen.

– Disse innbakte scampiene fortjener ingen heder. Masse frityrfrakk og lite smak av rekene inni, sier han snurt.

En god forbedring fra forrige besøk på Lancelot er vinkartet. Kanskje en positiv effekt av vinbaren over gaten. Fem hvite og seks røde i tillegg til en rosé står i utvalget. Vi prøver oss på en Domaine de Maubet og blir hyggelig overrasket. En hvitvin fra sørlige del av Frankrike, frisk og ikke for søt, servert med riktig kjølig temperatur som den nok er avhengig av.

Asker sentrum har klart det mange drømmer om

Chianti Ruffino vekker en smule nostalgia, og bestilles til hovedrettene. Her er nok minnene om den italienske rødvinen bedre enn fortjent. Den var vel aldri noe høydepunkt, der den nok levde høyt på den tidstypiske flasken med bastkurv utenpå, som den kom med før i tiden.

På planken

– Lurer på hva «plankestek» er for noe, sier Følget.

– Det er nettopp hva det høres ut som; en kjøttbit servert på en planke, oppklarer Gutten i det planken seiler inn.

Kjøttbiten er av indrefilet og kommer stekt akkurat slik Følget har bestilt den.

– Den har god stekeskorpe med gode krydderier, slår Følget fornøyd fast.

– Litt usikker på hva jeg skal mene om potet-tilbehøret. Minner om en borg, humrer Gutten og sikter til en bord av små potetmos-tutter som er sprøytet rundt hele kanten av planken og så gratinert.

«Borgen» smaker ikke stort av potet og de medfølgende soppbitene er temmelig tamme på smak også. Mens steinsoppsausen som blir levert i eget sausenebb, får bestått.

Godt hjort

En av rettene på spisekartet Gutten drar kjensel på er hjortefilet.

– Hmm, den der fikk jeg blandede følelser for under forrige besøk, minnes Gutten og gjør store øyne når unge Følget får servert sin tallerken. Midt på ligger fire tykt skårne skiver av fileten, helt riktig stekt, røde og flotte i fargen – et kvantesprang fremover i hjortens tilberedning! Pære og rognebærgelé er en fin kombinasjon som tilbehør sammen med rosenkål. Kålen er passe kokt og har beholdt litt tyggemotstand.

Mens de andre ved bordet stort sett koste seg med sine rette, sitter Gutten nok en gang skuffet tilbake med sin stekte torsk med mandel og myntesaus.

– Ikke mye smak her, nei. Trist med så gode råvarer som skusles bort, sukker han.

Vi nevnte forbedringen av vinutvalget. Menyen inneholdt en rosévin, men vår servitør synes kanskje dette er i minste laget og prøver seg i vanvare på en kreativ løsning. Hvitvinsglasset har en god slump igjen der det blir entusiastisk fylt med rødvin. Resultatet er naturligvis ikke vellykket, vi er usikre på om vi skal skylde på lite belysning eller stadig mer tidkrevende vinbaren over gaten. Det er dit det må sendes bud for å hente henne når vi ved kveldens slutt skal gjøre opp for oss.

Forglemmelige desserter

Dessertene hopper vi lett over. Eplekake varmet i mikrobølgeovn, og derfor ikke byr på hyggelige overraskelser – derimot en svidd tunge, og en pannekake som kom rett fra kjøleskapet. Ikke godt.

– Det skal godt gjøres å få mindre ut av dette, mener unge Følget. Guttens is er heller ikke mye å skryte av.

Venting på å få oppmerksomhet og mye venting på servering trekker selvsagt servicekarakteren ned, selv om servicen var vennlig og velmenende – om enn i overkant kreativ eller slurvete med vinen.

Dessuten er det temmelig ulekkert med brukt-dåse for snus på hyllen over vasken på toalettet.

Vi gir pluss for vinutvalget og minus for slurv. Hjortens store fremskritt gir pluss på maten, men her er også fortsatt mye å trekke for.

Artikkeltags