Prestegården kan bli delt i to
Staten vil overføre hovedhuset på Asker prestegård og et uthus til kirken, men vil selv beholde tre andre bygninger og selve eiendommen.
– Dette er en glad dag, sier kirkesjef i Asker John Grimsby mens han feier snø av trappen på den ærverdige presteboligen fra 1807.
– Dette er for kirken og lokalsamfunnet den absolutt viktigste bygningen. Hva som naturlig hører til den, vil den videre prosessen avklare.
Grimsby har i denne saken vært opptatt av at prestegården er en del av Asker kirkested som helhet, og derfor må forvaltes av kirken.
I dag er det staten ved Opplysningsvesenets fond (OVF) som eier prestegården.
– Vi har så vidt satt i gang søkeprosessen om deling av Asker prestegård. Om det ikke lar seg dele etter jordloven, vil prestegården forbli i OVFs eie til evig tid. Nå blir det opp til kommunen. Dette vil ta tid. Så lenge vi eier den, vil vi drifte den som normalt, sier Ole-Wilhelm Meyer fra Eiksmarka, direktør for OVF.
Etter at kirke og stat skilte lag, har Stortinget bestemt at prestegårder av høy kirkelig verdi i henhold til særskilt fastsatte kriterier skal kunne overføres til kirken, andre skal beholdes i OVF. Det er en forutsetning fra Stortingets og departementets side at alle arealer og jordveier forblir i OVF, ifølge Meyer. Det er bare presteboligen, eventuelt med tilhørende garasje, som kan overføres til kirken. Øvrige bygninger skal også forbli i OVFs eie.
Dette innebærer at det for landbrukseiendommer må søkes om delingstillatelse i henhold til Jordloven slik at presteboligen kan skilles ut. Dersom delingstillatelse ikke innvilges forblir eiendommen i statens, det vil si OVFs eie.
Husflid og skole
I dag er det Asker Husflidslag som leier prestegården til sine ulike aktiviteter. Dette er noe OVF ønsker skal bli videreført. Meyer forklarer at Fondet er opptatt av at allmennheten skal ha tilgang til de prestegårdene kirken ikke bruker.
OVF har så langt tilrettelagt for og inngått avtaler for 28 av sine gamle prestegårder rundt om i landet for å sikre allmennheten god tilgang og bruk av disse.
– Vi jobber med å åpne prestegårdene for allmennheten, her er Asker Husflidslag et godt eksempel på tilgjengeliggjøring av prestegården for allmennheten.
Nesbru videregående skole er på vei inn der, mens Lions tar imot brukte bøker i låven.
– Vi i OVF er opptatt av natur, miljø og bærekraft og at kulturlandskap og kulturarv blir ivaretatt. En type bruk kan være skolegård for skoletrett ungdom, sier Ole-Wilhelm Meyer.
– Kun presteboliger
Regjeringen ved Barne- og familiedepartementet er tydelig på at det kun er presteboliger som er av kirkelig verdi: «I samsvar med stortingsmeldingen legges det til grunn at det er presteboligen som er av kirkelig verdi, og ikke annet areal eller lignende tilknyttet eiendommen. Det er derfor en forutsetning at boligen lar seg skille ut fra eiendommen. Dersom det for eksempel blir gitt delingstillatelse på vilkår, må staten i det enkelte tilfelle vurdere om vilkåret kan aksepteres», heter det fra departementet.
– Vi er uansett veldig glade for departementets beslutning. Dette er etter vår oppfatning helt i tråd med Lov om Opplysningsvesenets fond, der det heter at Den norske kirke skal overta eiendommer som er av særlig kirkelig verdi, og bli eier av disse, sier Grimsby, som ikke ser for seg at dagens åpne bruk av prestegården vil bli endret, men at departementets beslutning vil bidra til å sikre huset for lokale kulturformål.
- OVF har 100 medarbeidere og forvalter verdier for rundt 13 milliarder. Fondet eier ca. 900.000 dekar land alene og 400.000 dekar sammen med andre i de fleste av landets kommuner. OVF eier og forvalter en viktig del av kulturarven. Fondet eier ca. 1.300 bygninger. De fleste har vernestatus. Rundt 300 er fredet ved lov.
- OVF er samlet sett Norges største gårdbruker med ca. 20 forpakterbruk og 130 jordleiebruk. Som skogbruker avvirker fondet mellom 80.-100.000 kubikkmeter tømmer hvert år. Fondet har også attraktive tomter landet rundt, driver eiendomsutvikling og setter i gang prosjekter.
- I tillegg til jord- og skogbruk henter OVF sine verdier og inntekter fra bygging og drift av vannkraftverk, eiendomsutvikling, tomtefeste og kapitalforvaltning.
- OVF er styrt av Grunnloven, men er teknisk en stiftelse, fordi grunnkapitalen ikke kan brukes til drift. Eiermyndigheten utøves av Barne- og Familiedepartementet.
Grimsby frykter at OVF en gang i fremtiden kan finne på stykke opp stedet og selge til private.
– Kirken vil sørge for at kirkestedet blir bevart og forvaltet som et helhetlig kirkested til beste for Asker sokn, og kulturlivet i hele Asker. Det samme med landskapsvernet opp mot Skaugum og Semsvannet, sier han og legger til:
– Det vi fryktet var at OVF en gang i fremtiden ville ønske å selge eller utvikle denne delen av kirkestedet til kommersielle formål.
Utvide kirkegården?
Utskillelse av grunn til utvidelse av Asker kirkegård er en annen problemstilling.
– Kirkegården har få gravreserver, og mange som ønsker grav på Asker kirkegård blir henvist til andre gravplasser, sier Grimsby.
Departementet besluttet i høst at den teigen av Røyken kirkegård som i dag tilhører OVF skal overdras til Røyken sokn uten vederlag.
Ole-Wilhelm Meyer i OVF kan betrygge Grimsby med at nødvendige arealer til utvidelse av kirkegården uansett vil bli overdratt vederlagsfritt til kirken.
Han understreker ellers at OVF er en ansvarlig jordbruker som fortsatt har til hensikt å drive jorden på Asker prestegård.
– Prestegården er regulert til landbruksformål, og kan ikke selges av OVF til annen bruk, sier han.
- Asker prestegård er på 132 dekar, av dette er 85 dekar dyrket areal.
- Gården ligger like nordøst for Asker kirke og har vært holdt i hevd siden førkristen tid. Det gamle navnet på gården var Røyrin. Flere fornminner ligger i umiddelbar nærhet, og gården har vært bosted for prester siden middelalderen.
- Prestegården var et knutepunkt på den gamle Drammensveien som var ferdselsåren mellom Drammen og Oslo før i tiden.
- Hovedbygningen på 500 m² er et laftet tømmerbygg med saltak og stående kledning. Bygget har typiske detaljer fra empirestilen både ute og inne.
- Presteboligen skal ha blitt oppført under sogneprest Jacob Neumann i 1805–07. Da hovedbygningen sto ferdig tok Neumann initiativ til å anlegge hage og lysthus. Neumann stiftet Selskapet for Asker prestegjelds vel i 1808. Foreningens formål var å fremme jordbruk, hagebruk, husflid og hjemmeindustri. Selskapet for Asker prestegjelds vel var forløperen til blant annet Asker Husflidslag, som i dag leier drengestua på gården. Prestegården har vært et viktig geistlig møtested, men også hatt kongebesøk.
- Opplysningsvesenets fond bekostet oppgradering av interiør inne og ute blant annet i årene 1954, 1980 og 1995. Gravhaugen med navnet; Prinsehaugen har OVF bekostet opprydding og skilting av.
- Fem bygninger er fredet: Hovedbygning, driftsbygning, stabbur, drengestue og lysthus.
- Når kirkene overtar eiendommer, følger det med en finansiell medgift fra staten som er tilstrekkelig til å eie og drive eiendommene og et årlig driftstilskudd over statsbudsjettet. Kirken må likevel leie det ut og sørge for at det er en kontantstrøm inn.