Skip to main content

Denne eiendommen kan bli overført til Asker-kirken

Hovedhuset på Asker Prestegård ble oppført i 1806 av Jacob Neumann og regnes blant de viktigste prestegårdene i Norge.

Hovedhuset på Asker Prestegård ble oppført i 1806 av Jacob Neumann og regnes blant de viktigste prestegårdene i Norge. 

Foto: EVA GROVEN

Mens Røyken prestegård forblir i statens eie inntil videre, er det usikkert om Asker prestegård tilfaller kirken eller staten. 

I forbindelse med deling av stat og kirke har regjeringen «i all hovedsak» bestemt fordelingen av prestegårdseiendommer mellom kirke og stat ved Opplysningsvesenets fond (OVF).

– Vi er glade for avklaringen som nå har kommet. Prosessen så langt har vært omfattende og fortsatt gjenstår mye arbeid, sier direktør i OVF Ole-Wilhelm Meyer i en pressemelding.

OVF har i 200 år forvaltet landets prestegårder. Nå har regjeringen bestemt at 145 presteboliger og 193 tomter, som for eksempel kirkegrunn eller gravplasser, overføres til Den norske kirke.

Men Asker prestegårds skjebne er ikke avgjort ennå, den er en av rundt 18 eiendommer der det er ulike oppfatninger. Når det vil foreligge en avklaring er usikkert.

– Det handler om eiendommen har en særskilt kirkelig betydning ut ifra historie, bruk og beliggenhet, sier Meyer til Budstikka. 

Asker prestegård er fredet av Riksantikvaren og ble oppført av sogneprest Jacob Neumann (1772–1848) i 1805. 

Kulturarv

– Asker prestegård har en særlig kulturhistorisk verdi, i et av de vakreste kulturlandskapene i landet, tett opp mot Skaugum og Sem. Det vil derfor være av stor verdi å sikre fortsatt lokal tilknytning som en del av sognets eiendom, sier kirkesjef John Grimsby i Asker.

Han mener prestegården er en del av hele bygdas kulturarv, med sine røtter fra middelalderen og plassering tett på gravhaugene fra folkevandringstiden og dagens kirkegård. 

– Vi håper derfor at Asker prestegård vil kunne bli overført til Asker sokn, for fortsatt kirkelig forvaltning og til beste for hele Asker og kommunens allmenne kulturliv, sier Grimsby.

John Grimsby i Asker kirke venter på avklaring om Asker prestegård.

John Grimsby i Asker kirke venter på avklaring om Asker prestegård. 

Foto: EVA GROVEN

Ifølge kirkesjefen er det altfor tidlig å si hvordan Asker prestegård i sognets eie vil kunne bli brukt. 

– Det må sognets organer behandle grundig i en åpen prosess. Kanskje vil det ikke bli store endringer fra dagens bruk og kanskje vil det kunne åpne seg mange nye muligheter. Det vil uansett kunne sikre lokalt eierskap og en helhetlig forvaltning av hele kirkestedet, mener Grimsby.

Samtidig er det klart at Asker kirkelige fellesråd får overta rundt 20 dekar av Røyken kirkegård som rådet tidligere har måttet betale festeavgift for.

Krevende overføring

Prestegårdene har spilt en svært viktig rolle for mange lokalsamfunn og bidratt til kultur- og samfunnsbygging i Norge. På de norske bygdene var prestegårdene gjerne hjertet i bygda og fungerte ofte som både skole, sykehus og gartneri.

En eiendomsoverføring som dette er krevende og innebærer taksering, kartlegging av vedlikeholdsetterslep og beregning av driftsutgifter.

– OVF har dyktige medarbeidere som kjenner eiendommene svært godt. Nå vil vi legge til rette for at arbeidet med fradeling og overføring av eiendommer gjennomføres effektivt og forsvarlig, sier Meyer.

Kjemper i Røyken

Han sier OVF er opptatt av å finne ny og samfunnsnyttig bruk av presteboligene og de gårdene som ikke skal overføres til kirken eller selges.

Røyken prestegårds venneforening skal tirsdag ha møte med Askers kultursjef Jan Erik Lindøe. 

Røyken prestegårds venneforening, her representert ved leder Per Olav Berg og nestleder Kjellfrid Engen, skal ha møte med Askers kultursjef Jan Erik Lindøe.

Røyken prestegårds venneforening, her representert ved leder Per Olav Berg og nestleder Kjellfrid Engen, skal ha møte med Askers kultursjef Jan Erik Lindøe.

Foto: NINA ABRAHAMSEN

– Prestegården er Røykens desidert best beliggende eiendom. Det vil være synd om dette blir en privat bolig, noe som kan skje hvis kommunen ikke bistår med å sikre dette til offentligheten. Vi ser for oss at stedet brukes til kulturformål i bred forstand, noe vil har jobbet for hele tiden. Vi forholder oss til at det er OVS som er eier og for vår del er ikke situasjonen endret, sier Per Olav Berg, leder av Venneforeningen. 

Boplikten for prester ble opphevet i 2015. Etter det har mange prester flyttet ut av prestegårdene og OVF vært pålagt å selge en rekke boliger som ikke lenger brukes som presteboliger.

Meyer understreker at arbeidet med å finne ny bruk til prestegårdene er noe OVF er godt i gang med:

– Det er for eksempel etablert lokale kulturhus og alternativt skoletilbud for barn og unge i de gamle utflyttede prestegårdene. Prestegårdene har stor betydning for lokal identitet og tilhørighet, sier han.

OVF har fått et stort og viktig oppdrag for norsk kulturminnevern fra Stortinget.

– Vi er stolte av den 200-årige innsatsen vi har gjort for å ta vare på og videreutvikle norske prestegårder og tilhørende eiendommer. Nå skal fortsette å drive vår virksomhet kommersielt for å oppfylle vårt nye oppdrag, nemlig å bidra til finansiering av middelalderkirker, sier Meyer.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.