Kommunaldirektør Bente Rudrud Herdlevær i Bærum sier i en artikkel 19. september at Utdanningsforbundet valgte å gå i streik og, underforstått, dermed kan takke seg selv for ikke å ha bidratt for å løse «rektorflukten fra Bærum».

Vi har selvsagt respekt for at forslaget fra kommunen blir oppfattet som krisehjelp eller aktiv brannslukking fra Kommunedirektørens side. Vi hevder likevel at man med fordel kan ta seg litt tid til å vurdere sin egen ryggdekning når man leverer en politisk sak.

I juni brøt lærerorganisasjonene meglingen og gikk til streik. Dette var selvsagt også Bærum kommune klar over. Bærum kommune har selv kommet med innspill til KS både i forkant og etterkant av både oppgjør og megling og var utvilsomt klar over hva som ville skje med det resultatet meglingen endte med.

På medbestemmelsesmøtet 17. juni ble det ikke gjennomført drøftinger i denne saken, slik kommunaldirektøren hevder i Budstikka. I referatets punkt 2, tredje setning, står det:

«Kommunalsjefen orienterer om at det vil gjøres arbeid med å se på rektors arbeidsoppgaver utover høsten og ressurser til skoleledelse».

Det ble altså kun gitt en orientering. Vi ber kommunaldirektøren studere møtereferatet 17.06.22 (arkivsak 16/2282).

Referatet viser at arbeidet var helt i startgropa i juni. Vi ble ikke informert om videre tidslinje for prosessen, om innholdet og hvem som skulle sitte i ekspertgruppe og så videre.

Vi fra Utdanningsforbundet orienterte, på samme møte, at vi ville være i konflikt med KS fra 20. juni. Vi stilte da selvfølgelig ikke på medbestemmelsesmøtet i august.

Fra augustmøtet foreligger det ennå ikke møtereferat. «Rektorflukt-saken» er ikke blitt formelt drøftet med lærerorganisasjonene, slik man kanskje skulle tro etter å ha lest artikkelen i Budstikka.

Enda en gang blir Bærums-politikerne forelagt en sak som ikke er helhetlig belyst. I denne saken har lærerprofesjonen nok en gang ikke hatt mulighet til å ytre seg, men uten at politikerne vet det.

Jeg leser også med undring at kommunaldirektøren nå skryter av styrking av Bærumsskolen, både økonomisk og med økt antall stillinger. Å presentere dette som en storsatsing på skolen, fra Bærum kommunes side, er underlig lesning.

Styrkingen skjedde fordi det ble fattet et stortingsvedtak om minstenorm for lærertetthet. Det skjedde mot Bærum kommunes vilje, noe som har vært godt og tydelig poengtert flere ganger.

Til sist, kjære kommunaldirektør: Klok er den som tør lytte til dem som har skoen på, for de vet hvor den klemmer og dermed kan iverksette raske, kloke og varige løsninger på problemer.