I et sumpete sletteland på Tyrkias lange sørkyst ligger Myra, et ved første øyekast gørrkjedelig sted dominert av endeløse rekker med drivhus.

Her skal altså julenissen komme fra.

Det er 35 grader i skyggen, og verken tegn til snø, presanger, "ding-dong, ding-dong" eller reinsdyr. Men idet vi passerer kommunegrensen, skjønner vi at vi er på sporet av noe.

Monumentet som markerer bygrensen, er prydet med et lite skilt av en tykkfallen mann med rød drakt og stort hvitt skjegg.

- Santa Claus was born here, sier ung gutt til oss på torget utenfor St. Nicolaus-kirken.

Og omtrent der slutter dialogen. Men med litt tyrkisk, minimalt med engelsk og noen armbevegelser, får gutten formidlet at han heter Ibrahim, er 14 år og gjerne vil selge oss en liten nisse, et religiøst ikon eller en brus han selv synes er kjempegod. Ibrahim henger med oss videre og peker og forklarer.

Vi er ikke riktig sikre på om han driver forretning eller bare er hyggelig.

Biskop Nicolaus

Det er bare ruiner igjen av St.Nikolaus-kirken, men sammen med restene av gamlebyen og dens amfiteater og gravkamre, er den Myras hovedattraksjon. Det var her Nicolaus var biskop på 300-tallet.

Ja, vi snakker om opphavet til legenden om Santa Claus, bedre kjent som Noel Baba på tyrkisk.

- Kirken er ikke mye å se til. Men artig å kunne si at vi har vært der Santa Claus kommer fra, smiler herr og fru Crossfield fra California, før de forsvinner i retning av turistbussen sin.

Gravkamrene i fjellet

Det er ikke noe særlig geistlig over St.Nicolaus-kirken, bortsett fra de bysantinske freskene og mosaikken.

Da er det mer mystikk og storhet over gravkamrene som er bygget inn i fjellsiden like utenfor sentrum av Myra.

De hørte til gamlebyen Myra, som angivelig skal ha vært et viktig knutepunkt i det gamle Lykia i Lillasia.

Her ligger også et godt bevart gresk-romersk amfiteater. Dessverre er de fleste gravkamrene stengt av, så man må nøye seg med å studere dem fra den store sletten foran fjellsiden.

Tilbake på parkeringsplassen kan en ung gutt opplyse oss om at han har passet på bilen vår, og skal ha fem millioner tyriske lire (ca 20 NOK) for bryderiet.

Siden han er freidig nok til å kreve inn beløpet under skiltet som høylytt proklamerer at dette er gratis parkering, blir vår overivrige businessmann stående med uforrettet sak.

Stille by

De fleste turistene som kommer til Myra kommer på dagsbesøk. Forståelig nok.

For etter at St. Nicolaus-kirken og gravkamrene er unnagjort, er det lite annet å ta seg til. Når sollyset forsvinner over Myra, forsvinner også de fleste kvinnene innendørs.

Den lille hovedgaten St. Nicolaus Caddesi med noen få restauranter domineres av mannfolk. Det magre utvalget av overnattingssteder er et vitnesbyrd på at turistene finner få grunner til å bli over i julenissens by.

Grand Hotel Kekova kan for så vidt se ganske innbydende ut i den glansede brosjyren.

Liv og røre i baren er der også. I virkeligheten er det hverken liv eller røre, rommet har sett sine beste dager og dessuten har lyset gått for kvelden.

Likevel: For snaue 200 kroner for to enkeltrom med bad og noen stearinlys, forsvinner lysten til å klage. Vi slår oss heller til ro, og håper at Santa saler opp reinsdyrene og stikker innom med elektrisitet og gjerne noe aircondition i løpet av natten.

Julenissens opphav

Mytene

Ingen

Identiteten

Nicolaus

Nicolaus

I Nederland

Fortellingene

I 1863

Sin