Kanskje var det nærheten til hav og fjell han tenkte på, Christer Falck, da han i et intervju med Dagbladet oppga Vancouver som sitt favorittreisemål og beskrev byen som «et classy Bergen, bare uten bergensere».

Et Bergen eller ei: Det er uansett kort vei til berget i Vancouver, selv om man måtte befinne seg downtown.

– Det er to ting man må gjøre i Vancouver, og de er begge naturopplevelser, sier Michael Malone. Han fører en av vannbussene som frakter oss over fra Sunset Beach i English Bay til Granville Island.

– Grouse Mountain er et must. Du kan stå på ski om vinteren eller slappe av og grille om sommeren. Det er som å være «in the middle of nowhere» der oppe, men med fantastisk utsikt og nærhet til Vancouver, forteller Michael.

– Den morsomste opplevelsen er imidlertid Capilano Suspension Bridge.

Ut på brua

– Hviiiiiin!!

Det skrekkfilmaktige ungpikehylet gjaller gjennom Capilano-dalen.

– Don't swing the bridge, please!

Stemmen til mannen i vaktboden er vennlig, men streng. Tenåringsgjengen på hengebrua får den til å gynge fram og tilbake. Vi tenker umiddelbart på bildene fra kollapsen av Tacoma Narrow Bridge, og sluttscenen i «Indiana Jones og de fordømtes tempel». Ingen av delene er vinnertanker på en bølgende hengebru.

Capilano Suspension Bridge er Vancouvers eldste turistattraksjon, og ligger kun ti minutters kjøring fra downtown Vancouver. Første eksemplar ble reist allerede i 1889. I dag er hengebrua 137 meter lang og henger i 70 meters høyde over Capilano-elven.

– Hengebrua er i utgangspunktet en ganske spektakulær opplevelse. Men når det svinger fram og tilbake utpå der, er den direkte skummel, synes Ben Schwarter fra Washington DC.

Capilano-brua ligger på veien opp til Grouse Mountain, som har et fullblods skianlegg og diverse andre aktiviteter både sommer og vinter. Ikke langt unna ligger Cypress Mountain, vert for både snowboard og freestyle under OL.

Opp i trærne

Har man først våget seg over Capilano Suspension Bridge, venter en naturpark der man kan vandre blant tretoppene 30 meter over bakken og sjekke ut Nord-Amerikas største samling av totempæler.

På en av hengebruene oppe blant trærne møter vi danske Nina Madsen. Hun har bodd et halvt år i Vancouver.

– Kontrastene mellom metropolen og den ville naturen som omgir byen, er selve essensen av Vancouver, sier Madsen.

– Man kan sitte på The Sandbar under Granville Street Bridge, se på skyskraperne og spise krabbekaker og østers i det ene øyeblikket, for i det neste å henge 70 meter over Capilano-elven.

Da vi spør om hun kan anbefale en urban opplevelse i Vancouver, kommer svaret raskt: Granville Island.

Byens hjerte

– Om jeg kan beskrive Granville Island?!

Selgeren på Lamborghini-forretningen ser på oss som om vi akkurat skulle ha spurt om å få låne en Murciélago LP 670-4 Superveloce for et par timer.

– Vel, det er urbant. Og arty. Du vet, mye kunstnere, organisk øl, vegetarmat og de greiene der.

Granville Island het opprinnelig Industrial Island og ligger i hjertet av Vancouver. Sagbrukene og tungindustrien erstattet av restauranter, barer, utallige kunstforretninger og gallerier – pluss selve tungvekteren, Granville Island Public Market.

Markedet er en hektisk og livlig samling av salgsboder, der Vancouvers nærhet til rike havressurser trer tydelig fram.

Fisk og hasj

Om kvelden er det imidlertid ikke lukten av fersk fisk som er mest inesefallende på Granville Island eller på gangveiene langs English Bay. Snarere lukten av illegale stoffer.

– Vancouver har et veldig liberalt forhold til marihuana. Det er ikke lov, men ingen bryr seg, og politiet ser en annen vei. Hvert år den 20. april er det tusenvis av folk som feirer «420» eller «National Pot Smoking Day» som de kaller det, forteller Michael Malone, vannbuss-kapteinen.

– Men marihuana finnes vel i alle byer. Grouse, Cypress og Capilano, derimot, er unike sider av Vancouver.