Hekta på ramsløk

RAM REKORD: Aldri før har så mange urtelystne, rundt 120 i tallet, møtt til guidet gratistur sammen med Oslo og omland sopp og nyttevekstforening.

RAM REKORD: Aldri før har så mange urtelystne, rundt 120 i tallet, møtt til guidet gratistur sammen med Oslo og omland sopp og nyttevekstforening. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Ramsløken var definitivt den store stjernen da hordene inntok Vestmarka på urtetur sammen med nyttevekstforeningen denne uken.

DEL

– Vanligvis kommer det maks 20 mennesker til disse turene – dette er litt voldsomt, sier en ærlig Svein Olav Drangeid, turleder for vårens gratistur i regi av Oslo og omland sopp og nyttevekstforening. Han ser overveldet ut over menneskemassen som har møtt opp ved Smestad busstopp på Skui i Bærum denne lune maikvelden.

Rundt 120 mennesker står som tente lys med kurver og poser, hansker og sakser, klare for å bruke noen kveldstimer ute i skogen, på jakt etter urter. Eller riktigere: På jakt etter ramsløk.

LES OGSÅ: Bonde invadert av fine bærumsfruer som er ville etter ramsløk

– Ko te på bringebærblader

– Skvallerkål bør dere plukke og bruke i salat mens bladene ennå er sammenpresset, ellers blir den besk, forklarer Svein Olav og holder opp noe hageeiere flest kaller ugress.

– Vinterkarsen smaker som brokkoli hvis du plukker knoppene før de blomstrer, fortsetter han og leder an opp en bratt sti litt nord for Ramsåsen – selv stedsnavnet er nesten for godt til å være sant.

LES MER: Fullt trøkk ved ny butikk

Det summer forventningsfullt i rekkene mens vi slynger oss mellom bringebærkratt og rognetrær – noe du fint kan plukke blader av og koke te på, får vi vite. «Har du vært med før? Hva tror du vi vil finne? Tenk om vi ikke finner ramsløk?»

TIL Å SPISE OPP: Slik ser den ut, den supertrendy ramsløken. Både blad, stilk, knopp og løk kan spises.

TIL Å SPISE OPP: Slik ser den ut, den supertrendy ramsløken. Både blad, stilk, knopp og løk kan spises. Foto:

TIL Å SPISE OPP: Slik ser den ut, den supertrendy ramsløken. Både blad, stilk, knopp og løk kan spises.

– Vi fant ikke ramsløk i fjor

– Vi lette faktisk etter ramsløk i fjor uten å finne den, sier Astrid H. Heiberg fra Høvik.

Hun har god erfaring med sopp. I år har hun vært på konserveringskurs. Nå er hun klar for å forsyne seg av kortreiste ingredienser.

– Det vi finner ute i skogen er utrolig godt og sunt – og helt gratis, sier Astrid.

– Er du redd for å putte i deg noe som er giftig?

– Nei, vi har som strategi å lære oss tre-fire nye vekster hver sesong. Vi lærer dem godt og da gjør vi ikke feil – i alle fall ikke ennå. Men det kan jo skje hvis du ikke vet hva du skal se etter, sier ektemannen Asgrim Dyrud.

LES OGSÅ: Viste frem økologisk hageparadis

Farlig lik liljekonvall

For her finnes fallgruver. Det gjelder ikke minst turens trekkplaster.

– Du må ikke forveksle ramsløk og liljekonvall, understreker Svein Olav med så myndig stemme som en sørlending overhode klarer å få frem. Vi skjønner at det aldri, aldri må skje. For mens ramsløken er farlig herlig, er konvallen rett og slett farlig giftig.

Svein holder frem to stilker så storøyde urte-elever kan lære å skille mellom skitt og kanel. Selv om bladene er kliss like, er stilkene forskjellige: Ramsløken er grønn, hvit og saftig helt nederst, mens konvallen er brun og hard. Blomstene er også helt ulike.

Og er du i tvil – bruk nesa: Ramsløken har en stram eim av hvitløk, liljekonvall dufter blomster og parfyme.

FARLIG LIKE: Ramsløk og liljekonvall har like blad, men forskjellig stilk, påpeker turleder Svein Olav Drangeid. Mens ramsløken er grønn og saftig nederst, er liljekonvallen brun og hard.

FARLIG LIKE: Ramsløk og liljekonvall har like blad, men forskjellig stilk, påpeker turleder Svein Olav Drangeid. Mens ramsløken er grønn og saftig nederst, er liljekonvallen brun og hard. Foto:

FARLIG LIKE: Ramsløk og liljekonvall har like blad, men forskjellig stilk, påpeker turleder Svein Olav Drangeid. Mens ramsløken er grønn og saftig nederst, er liljekonvallen brun og hard.

Oppskrifter på rams

100 par støvler trår ut av stien og tråkker inn i skyggen av skogen.

Selv om terrenget er så bratt og fullt av veltede trær at det kan ta pusten fra noen hver, utveksles oppskrifter og menyer ivrig: «Vet du at ramsløkknopper kan bli super dressing med rapsolje og havsalt? Og ramsløk-pesto smaker fantastisk – du trenger bare mikse bladene med litt olje, pinjekjerner, lime, parmesan og salt. Eller har du prøvd granskudd-gelé? Hva med siste skudd på middagsfronten nettopp nå: Suppe av brennesleblader?»

Lokk av løklukt

De som er dårligst til beins gir opp. Men de aller fleste henger med. Og får lønn for strevet.

For langt inne i det grønne mørket åpenbarer synet seg: Over den fuktige, næringsrike jorda brer det seg et teppe av dypgrønne blader med en innkapslet knopp på topp.

– Så gøy! Jeg har aldri sett ramsløk før. Å finne dette stedet er verdt hele turen, sier Annika Eriksen fra Lommedalen og putter stilker og blader i kurven.

Det gjør Astrid, Asgrim og alle de 100 andre også. Når poser og kurver er fylt, ligger et lokk av løklukt over lia.

URTEMIKS: – Det dufter helt herlig, sier Jon Strand og snuser inn selvplukket urteblanding fra Vestmarka.

URTEMIKS: – Det dufter helt herlig, sier Jon Strand og snuser inn selvplukket urteblanding fra Vestmarka. Foto:

URTEMIKS: – Det dufter helt herlig, sier Jon Strand og snuser inn selvplukket urteblanding fra Vestmarka.

– Jeg takker den trendy ramsløken

– Selv om det er mange her i skogen nå i kveld, plukker vi forsvinnende lite av det som vokser vilt. Jeg takker den trendy ramsløken for at stadig flere får øynene opp for hvor mye bra som egentlig finnes her ute hele sommerhalvåret, sier en storfornøyd Pål Karlsen, lokal leder i nyttevekstforeningen.

LES OGSÅ:

Denne Askerladden dyrker 3 mill. urter på gården sin hvert år

– Her er vi alle bønder

Dette bør du vite om ramsløk

Smaker og lukter som en blanding av hvitløk og gressløk, egner seg godt til matlaging.

Friske blader kan brukes i salater, supper og pesto. Løk og blomst kan også spises.

Inneholder blant annet eterisk olje, mineraler, salter og vitamin C.

Løken regnes som den medisinsk mest virksomme delen av planten. Skal blant annet være bra for fordøyelse, høyt blodtrykk, gikt og magesmerter.

Ramsløk vokser oftest i store mengder og danner et tett bunndekke i vekstperioden. Liker seg i skyggefull skog med fuktig og næringsrik jord.

Vokser vilt i Europa og Asia. I Norge finnes ramsløk i kyststrøk fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden, også i Asker og Bærum.

Planten har to brede blad og hvite stjerneformede blomster, en trekantet stengel og en kraftig lukt av hvitløk.

Flerårig, 20–40 cm høy.

Artikkeltags