Skip to main content
Foto: TRINE JØDAL

Som 25-åring løp han for livet på Utøya: – Vi må ikke bagatellisere trusselen

Åsmund Aukrust løp for livet under terrorangrepet på Utøya 2011. Nå mener han vi er i ferd med å glemme en viktig del av historien. 

«hei, hei, på tide å stå opp og endre verda».

Ordene står på MS Thorbjørn. Båten som i flere år har kjørt hundrevis av unge politikere til sommerleir på Utøya. For Åsmund Aukrust (35) er Utøya et fantastisk sted. 

– Jeg får alltid litt sommerfugler i magen når jeg går i land, for denne øya vekker langt flere gode minner enn dårlige, forteller Aukrust fra Østerås, som ofte besøker øya for å fortelle om det som skjedde. 

I sommer er det ti år siden 69 ungdommer ble drept på sommerleir for Arbeiderpartiets ungdomsfylking (AUF). Aukrust var nestleder i AUF og 25 år gammel, da terroren rammet. 

Ingen har glemt den forferdelige dagen. Men 10 år etter mener Aukrust en viktig del av historien er i ferd med å blekne. 

– Det har forsvunnet litt fra fortellingen at det var et politisk angrep, sier han. 

Etter 22. juli 2011 trodde Aukrust at Norge skulle forandres for alltid. I dag opplever han at dette ikke har skjedd. 10 år senere er han redd for at debattklimaet i enda mindre grad enn før er egnet til å bremse ny radikalisering. 

Totalt 14 ungdommer ble funnet drept ved det lille Pumpehuset nord på Utøya.

Totalt 14 ungdommer ble funnet drept ved det lille Pumpehuset nord på Utøya.

Foto: TRINE JØDAL

Da bomben smalt ved regjeringskvartalet 22. juli 2011, avlyste AUF-erne resten av dagens program. I stedet skulle de fyre opp grillen, og samle seg ved kafébygget, midt på øya. Flere ringte hjem for å høre om det gikk bra med foreldrene. 

Like før klokken halv seks denne fredagen, ble de første skuddene avfyrt på Utøya. Aukrust så en haug mennesker løpe mot ham bak kafébygget.

– Blikket deres oste dødsfrykt. Jeg ringte en av de jeg så løpe, som fortalte at folk ble drept. Vi var flere hundre inne i bygget, og fortsatt var det vanskelig å ta alvorlig hva som var i ferd med å skje.

Åsmund Aukrust forteller dette mens han står utenfor kafébygget. Først ønsket han at bygget skulle brennes ned. Nå er han glad det skal bli stående. 

– Når noen sier 22. juli ikke finnes, så er kulehullene i veggene her et fysisk bevis, sier han.

AUF inviterer skoleklasser, holder kurs og seminarer. – Det er flott å se at øya brukes av skoleklasser, og fint å se hvordan ungdom kommer hit fyller øya med liv, latter og ungdomsglede, sier Aukrust.

AUF inviterer skoleklasser, holder kurs og seminarer. – Det er flott å se at øya brukes av skoleklasser, og fint å se hvordan ungdom kommer hit fyller øya med liv, latter og ungdomsglede, sier Aukrust. 

Foto: TRINE JØDAL

Terroristen Anders Behring Breivik gikk rundt kafébygget og inn bakveien. Inne løp AUF-ere fra rom til rom. 13 personer ble drept inne i kafébygget. Én av dem var 16 år gamle Margrethe Bøyum Kløven fra Kolsås.

Åsmund Aukrust var i lillesalen da gjerningsmannen kom inn i rommet. Han sto med ryggen og så aldri terroristen, men løp ut av huset og ned til «Stoltenberget» ved vannkanten. På veien dit, så han fire lik.

– Det var da jeg innså at dette virkelig skjer, at dette er som skoleskytingene vi ser i utlandet. At leiren var utsatt for en massakre, forteller han.

Fra å være en øy full av liv og glede, ble Utøya plutselig helt tyst.

– De eneste lydene vi hørte var hundrevis av skudd. Skuddene gjallet over øya, av og til etterfulgt dødsskrik. Det var vanskelig å orientere seg om hvor skuddene kom fra. Det var så mange, og så hyppig, at det hørtes ut som de kom fra flere enn én person. Jeg så for meg mange maskerte menn, sier Aukrust. 

Åsmund Aukrust sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Thilde Marie Børsum er leder av Bærum Arbeiderparti.

Åsmund Aukrust sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Thilde Marie Børsum er leder av Bærum Arbeiderparti. 

Foto: TRINE JØDAL

Flere ganger trodde Aukrust at gjerningspersonen var rett bak ham. Han løp langs vannet, og inn på øya igjen, der han gjemte seg i et tilfeldig telt. I nesten to timer lå han der alene.

– Da tenker man litt av hvert, fra at man er overbevist om at man skal dø, til helt praktiske ting om hvordan man skal få rydde øya når dette er over. Til slutt hørte jeg et helikopter rett over øya, og stemmer jeg var overbevist kom fra politiet. 

Aukrust ble evakuert av en personbåt, og var blant de siste som forlot øya i live. 13 personer fra Bærum og tre fra Asker overlevde terrorangrepet.

I dommen mot Anders Behring Breivik er ett avsnitt viet hans ideologiske motiver for terrorhandlingene, som han har oppgitt å være politiske. «Tiltalte mener at etniske nordmenn har blitt utsatt for overgrep i form av etnisk "dekonstruksjon" siden Arbeiderpartiet åpnet for masseinnvandring i 1960-årene», står det i dommen.

Dommeren bemerker at; «tiltaltes ekstreme innvandringskritiske syn deles av andre» og at «slike konspirasjonsteorier har åpenbart en viss utbredelse».

For Aukrust var noe av det merkeligste ved å høre Breivik snakke i retten, at det terroristen sa var så gjenkjennelig.

– Alt var ting jeg hadde hørt før. Det er holdninger han ikke var alene om.

På Utøya kan man lese sms-utvekslingen mellom de som var på Utøya og deres nærmeste, fra tiden mens terrorangrepet foregikk.

På Utøya kan man lese sms-utvekslingen mellom de som var på Utøya og deres nærmeste, fra tiden mens terrorangrepet foregikk. 

Foto: TRINE JØDAL

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet», sa Jens Stoltenberg, utenfor Oslo Domkirke, to dager etter 22. juli 2011. Aukrust tror vi har glemt det siste, og hva hat kan føre til. 

Han er helt klar på at terrorangrepet var et politisk angrep mot Arbeiderpartiet og politisk engasjert ungdom. 

– Etter 22. juli 2011, tenkte jeg at alt ville bli annerledes. Vi fikk se hvor farlig rasisme er, og det satte en ny standard. Vi gikk i rosetog, og sa det var et angrep på hele Norge og demokratiet. Men så gikk det fort tilbake, mener han.

Angrepet var på ingen måte tilfeldig.
Åsmund Aukrust

Nå synes han debattklimaet er hardere, både i politikken og i kommentarfelt.

– At begrepet «22. juli-kortet» i det hele tatt ble brukt, viser at Norge ikke har tatt inn over seg at de ble drept fordi de var politikere, og brant for det mangfoldige samfunnet. Angrepet var på ingen måte tilfeldig, sier Aukrust. 

Åtte år etter terroren på Utøya drepte Philip Manshaus sin 17 år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, i deres eget hjem på Eiksmarka. Etterpå angrep han Al-Noor-moskeen på Skui. Manshaus sa i ettertid at han drepte Ihle-Hansen fordi hun var av en annen etnisitet. Han uttalte at han ville drepe så mange muslimer som mulig i moskeen. 

Både Breivik og Manshaus utførte terroren på egen hånd. Aukrust mener likevel begrepet «ensom ulv» ufarliggjør radikaliseringen de gikk gjennom. 

– Ingen er alene. De er en hel flokk, som direkte inspirerer hverandre. Terroren på Utøya har inspirert terroren mot to moskeer på New Zealand, som igjen inspirerte til terroren 10. august 2019, sier han.

I PSTs trusselvurdering for året 2021, beskrives en terrortrussel både fra høyreekstremister og ekstreme islamister. PST forventer at trusselen fra ekstreme islamister øker, dersom islam- og innvandringsfiendtlige organisasjoner fortsetter å utføre handlinger som oppleves som krenkende av muslimer.

69 brede søyler holder taket på Hegnhuset oppe, og 495 mindre søyler står rundt og hegner om de andre, opplyser AUF.

69 brede søyler holder taket på Hegnhuset oppe, og 495 mindre søyler står rundt og hegner om de andre, opplyser AUF.

Foto: TRINE JØDAL

– Det er en polarisering mellom de som brenner koranen, og de som blir provosert. Koranbrenning kan føre til radikalisering i en ekstrem islamistisk retning og i ytterste konsekvens lede til hevnaksjoner i form av terrorhandlinger, sier Martin Berntsen, seniorrådgiver i PST.

Man kan sitte på et eget rom og radikalisere seg, i fora uten noen form for sensur.
Martin Berntsen, seniorrådgiver i PST

Under pandemien frykter PST at flere har blitt radikalisert i høyreekstreme fora på nett.

– Man kan sitte på et eget rom og radikalisere seg, i fora uten noen form for sensur. Vi har systemer som skal fange opp de som kan utføre terror. Vi tar de som har kommet lengst, men det er en vanskelig avveining, før det skjer. I Manshaus-saken viste evalueringen at vi burde ha tatt den samtalen, sier Berntsen.

I 2020 ble 28 saker om hatkriminalitet anmeldt i Bærum, og åtte i Asker. Ifølge politiet er det ingen klar trend knyttet til sakene. Det er spredning i alder og kjønn, og de skjer på ulike steder.

Politioverbetjent Cecilie Stokke, som er radikaliseringskontakt ved Bærum politistasjon, jobber blant annet med forebygging av hatkriminalitet. Hun er bekymret for de ekstra sårbare under pandemien.

«En del unge forteller at de blir invitert inn i lukkede grupper eller forsøkt rekruttert til ekstreme nettverk via ulike chattetjenester.»Radikaliseringskontakt, Cecilie Stokke

«En del unge forteller at de blir invitert inn i lukkede grupper eller forsøkt rekruttert til ekstreme nettverk via ulike chattetjenester.»

Radikaliseringskontakt, Cecilie Stokke

Foto: Joakim S. Enger

– Færre har meldt inn bekymring knyttet til ekstremisme det siste året, men vi mistenker mørketall. Flere tjenester har hatt redusert aktivitet. Skole og fritidsaktiviteter plukker opp mindre enn før, sier Stokke. 

Hun påpeker at ensomheten vokser når vi ikke kan møtes fysisk. 

– Viktige møteplasser, som bibliotek, kafeer og ulike kommunale tilbud har måttet stenge, noe som har ført til at personer søker til digitale møteplasser. En del unge forteller at de blir invitert inn i lukkede grupper eller forsøkt rekruttert til ekstreme nettverk via ulike chattetjenester. 

Åsmund Aukrust ønsket først kafébygget skulle rives etter 22. juli 2011. Nå er han glad det ble stående, omkranset av et hegnehus.

Åsmund Aukrust ønsket først kafébygget skulle rives etter 22. juli 2011. Nå er han glad det ble stående, omkranset av et hegnehus. 

Foto: TRINE JØDAL

Den gamle AUF-eren Aukrust mener det ikke bare er bare er ytringene som stoppes av loven, som må bekjempes.

– Mye av det som blir sagt i dagens offentlige debatt og kommentarfelt, er utenfor hva som er akseptabelt. Det går en rød tråd fra hverdagsrasisme, til de verste konspirasjonene, der det ene nører opp det andre, hevder Aukrust.

Thilde Marie Børsum, leder av Bærum Arbeiderparti, er godt kjent på Utøya etter å ha vært der flere ganger som barn. Hun var ikke på øya i 2011, men ble aktiv i politikken året etter. Delvis fordi terrorangrepet minnet henne på hva politikken er til for. 

– Vi må ikke glemme grusomhetene som ble en realitet, og hva det koster å stå på bena etterpå for dem som ble rammet, sier Thilde Marie Børsum, leder av Bærum Arbeiderparti.

– Vi må ikke glemme grusomhetene som ble en realitet, og hva det koster å stå på bena etterpå for dem som ble rammet, sier Thilde Marie Børsum, leder av Bærum Arbeiderparti. 

Foto: TRINE JØDAL

– Det er rystende å tenke på gjerningsmannen kunne se barn og unge inn i øynene, og skyte dem ned for å tenke annerledes enn ham selv, sier Børsum, mens hun er i kafébygget på Utøya. 

Hun kaller det et vitnesbyrd på at konspirasjonsteorier er farlige. 

– En skjerm og et tastatur skiller ofte «oss og dem», og vi umenneskeliggjør hverandre med den digitale avstanden. Likevel har vi fått bevist at når vi fjerner tastaturet, så har vi en voksende gruppe som er klare til å gjøre virkelighet ut av hatytringene sine, mener hun. 

Navnene på de omkomne er innskrevet i en stålring som henger i skogen på Utøya.

Navnene på de omkomne er innskrevet i en stålring som henger i skogen på Utøya. 

Foto: TRINE JØDAL

Aukrust mener vi må begynne å korrigere hverandre mer, og tørre å være den kjipe nabokjerringa som sier fra. 

– Å si «dette var dumt sagt, nå gikk du over grensa», er en måte å vise omsorg. Altfor lenge har vi bagatellisert trusselen ekstremisters aktivitet på nettet utgjør.

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.