Hvordan en skoleledelse svikter sitt mandat og sitt ansvar, mens politikerne toer sine hender og ser en annen vei:

Så skjer det igjen. Med større kraft og mer desperasjon og fortvilelse enn tidligere.

Et samlet skoleverk, med rektorer og lærere, forsøker fortvilet å få skoleledelse og politikere til å våkne. Til å se alvoret i utviklingen og situasjonen i Bærumsskolen.

Til å ta innover seg de bakenforliggende grunnleggende problemer og utfordringer som skolen som utdanningsinstitusjon og arbeidsplass, ikke bare i Bærum, men i hele landet sliter med.

Og hva er forvaltningens svar? Bærum har en utrolig effektiv skole. Den har fantastiske resultater, sammenlignet med hva det koster.

Det er helt ubegripelig arrogant, ja, vitner om total sveiseblindhet når skoleledelsen, gjennom en dertil egnet konsulent (tidligere ansatt i kommunen) klarer å sole seg i et resultat som har lite med skoleledelsens innsats å gjøre, men er et produkt av svært hardt arbeidende skolefolk og ressurssterke foreldre.

Og hva gjør politikerne? De stikker halen mellom bena og ser en annen vei.

Berøringsangsten overfor forvaltningen er påtagelig. Jeg tør minne om at politikerne er forvaltningens formelt overordnede og skulle for lengst tatt alvoret innover seg.

Det hjelper svært lite at ett og annet parti fremmer ett og annet forslag om en smule større pengebevilgning til skolen.

Ja visst trengs det penger. Men utfordringene i dagens skole handler om mye mer enn penger. Dette velger politikere, både lokalt og nasjonalt, å overse.

Venstre, partiet som historisk har vært politikkens ubestridte skoleparti, hadde foran siste valg en unik mulighet til å reise kjerringa, både lokalt og nasjonalt.

En ressursgruppe sammensatt av dyktige fagfolk innenfor skoleverket arbeidet i to år for å kartlegge, synliggjøre og formidle hva politikere faktisk må ta tak i for å bringe norsk skole ut av dagens uføre.

Hva er det dere politikere driver med? Skjerp dere!

Venstre ble tilbudt denne ressursen, både lokalt og nasjonalt. Det RFFS (ressursgruppen for fremtidens skole) ble møtt med, var et skuldertrekk fra en temmelig kald skulder.

Venstre har ikke bare sovnet på post, de har for lengst forlatt posten. Og, med unntak av en nylig innsatt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, som kan se ut til å ha i hvert fall ett ben i skolehverdagen, så er samtlige partier skremmende fraværende i sitt skoleengasjement og ansvar. Det er forstemmende og trist.

Oppvekst- og utdanningsinstitusjonene i Norge, hvori inkludert barnehager, skoler, høyskoler og universiteter, er grunnpilarer i hvordan vi som mennesker og samfunn skal bygge vår fremtid.

Situasjonen slik den er nå, er vårt samfunns «klimakrise» og burde tas på det aller største alvor av våre politikere.

Kunnskapen er der. Fagfolkene er der. Signalene og varslene er tydeligere enn noen gang.

Hva er det dere politikere driver med? Skjerp dere!

Les også

Den gode skolen – en skole for fremtiden