Pleiere i Bærum kommune jobbet ulovlig

SYKEPLEIER: Irina Josefsen hjelper to beboere til bords på Vallerhjemmet. Ingen av de seks som er under politietterforskning skal ha jobbet her, men de ansatte har hørt om saken.

SYKEPLEIER: Irina Josefsen hjelper to beboere til bords på Vallerhjemmet. Ingen av de seks som er under politietterforskning skal ha jobbet her, men de ansatte har hørt om saken. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Seks personer har i årevis jobbet ulovlig for pleie- og omsorgstjenesten i Bærum. Kommunen risikerer kjempebot.

DEL

Les alt innhold på budstikka.no – bestill abonnement her

Mandag 4. januar i år troppet politiet opp på kontoret til Morten Svarverud, sjef for pleie- og omsorgstjenester i Bærum kommune.

Politiet ville ha konkrete opplysninger om en navngitt ansatt, samt personalia på samtlige av de omlag 7.000 ansatte i pleie- og omsorgstjenesten.

Seks ansatte er nå under etterforskning, mistenkt for å ha jobbet ulovlig, uten gyldig oppholdstillatelse.

Bærum kommune er også under etterforskning, og risikerer en klekkelig bot dersom politiet skulle komme til at de har forsømt sitt arbeidsgiveransvar.

LES OGSÅ: Utelukker ikke flere saker

– Ikke akseptabelt

– Lovbrudd er aldri akseptabelt. Disse personene er ikke blitt fulgt opp godt nok fra vår side, sier Morten Svarverud.

Hvorvidt kommunen vil bli straffeforfulgt er imidlertid foreløpig ukjent.

Ifølge Svarverud hadde de seks mistenkte papirene i orden da de ble ansatt i Bærum kommune.

– De har hatt midlertidige oppholdstillatelser, som har gitt dem rett til å arbeide og oppholde seg i Norge i en tidsavgrenset periode. Vi har ikke fanget opp at tillatelsen er løpt ut, og de aktuelle personene har heller ikke informert oss om det, sier han.

Kommunen vil nå stramme inn sine rutiner ved nyansettelser – ikke bare i pleie- og omsorgssektoren, men på alle tjenestestedene.

LES OGSÅ: Slik skal menn fristes til å bli helsearbeidere

Skjerper rutinene

– Det er sendt ut et skjema til tjenestestedene i kommunen hvor lederne må underskrive på at de har forsikret seg om at de ansatte enten er norske statsborgere eller har gyldig oppholdstillatelse, sier Svarverud.

Tidligere kunne utlendinger få utstedt skattekort til tross for at de ikke hadde gyldig oppholdstillatelse, på grunn av dårlig informasjonsflyt mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og Skatteetaten. Selv om dette nå er endret – og personer uten oppholdstillatelse ikke lenger får skattekort – ble ikke uregelmessighetene fanget opp av kommunens lønns- og personalsystem.

LES OGSÅ: Nytt sykehjem jakter sykepleiere

– Etter at elektroniske skattekort ble innført i 2014 har disse personene automatisk blitt lagt inn i vårt lønnssystem med skattetrekk på 50 prosent – altså på lik linje med dem som ikke har levert skattekort, forklarer Svarverud.

Han bekrefter at dette innebærer at flere har betalt halvparten av lønnen sin i skatt over lengre tid.

Artikkeltags