Skip to main content

Kritiserer tiltak etter lovbrudd: – Lunsjpausen bør være hellig

Hovedtillitsvalgt i NSF Bærum, Marthe Røyne-Helgesen, kritiserer kommunens tiltaksplan.

Hovedtillitsvalgt i NSF Bærum, Marthe Røyne-Helgesen, kritiserer kommunens tiltaksplan. 

Foto: TRINE JØDAL

Bærum kommune skal skjerpe praksisen for tvungen helsehjelp. – Vi ser behov for å styrke forbedringsarbeidet, skriver spesialrådgiver. 

«Bærum kommune tar rapporten på alvor og vil gjennomføre nødvendige tiltak [...]», skriver Kjersti Tuvnes Lunder, spesialrådgiver i kommunen, i et svar til Statsforvalteren. 

Gjennom et tilsyn hos hjemmesykepleien i november i fjor, avdekket Statsforvalteren at kommunens praksis kan føre til at personer ikke får nødvendig helsehjelp. Praksisen var brudd på Pasient- og brukerrettighetsloven, konkluderte de. 

Nå har kommunen laget en tiltaksplan for hvordan de skal endre praksis for tvungen helsehjelp. 

Den inneholder blant annet: 

  • Undervisningsplan for seks måneder: «Målet er å få etablert systematisk opplæring og bidra til å gi et samlet kunnskapsløft i avdelingen [...]». 
  • Etisk refleksjon og case-basert veiledning. 
  • Et felles sykepleierlag som skal tydeliggjøre roller og ettergå dokumentasjon og evalueringer. 
  • Teams-møter mellom tjenesteansatte og fastlege når pasienten motsetter seg helsehjelp. 
  • Tilfeldige dybdeintervjuer med ansatte, for å undersøke forståelse av lovverk og om nye rutiner er iverksatt. 
  • Stikkprøver av dokumentasjon der brukere har motsatt seg helsehjelp. 

Vurdering av samtykke

Kjersti Tuvnes Lunder, spesialrådgiver i kommunen, trekker frem raskere vurdering av samtykkekompetanse som det viktigste forbedringsarbeidet. 

– I tillegg er kompetansehevende tiltak svært viktig for å sikre at praksis er i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven, skriver hun i en e-post. 

Personer uten samtykkekompetanse kan være folk med demenssykdom, rusproblemer eller psykisk sykdom. Statsforvalteren mener denne gruppen står i fare for å ikke få et fullgodt tilbud hos kommunen.

Kjersti Tuvnes Lunder, spesialrådgiver i kommunen, orienterte politikerne i bistand- og omsorgsutvalget om tiltakene tidligere denne måneden.
Kjersti Tuvnes Lunder, spesialrådgiver i kommunen, orienterte politikerne i bistand- og omsorgsutvalget om tiltakene tidligere denne måneden.
Foto: Skjermdump

– Lunsjpausen bør være hellig

Marthe Røyne-Helgesen, hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Bærum, påpeker at mange av tiltakene til kommunen ikke er nye. 

– Det er fint at ting settes mer i system, men vi reagerer fortsatt på at e-læring er hovedkilden til kompetanseheving i tjenestene. Vi synes også at det er trist at etisk refleksjon, som er et svært viktig verktøy, legges i lunsjpausen til de ansatte, skriver hun i en e-post. 

– Dette er en presset tjeneste, med en sykepleiermangel på opp mot 17 prosent, så tid til refleksjon og kompetanseheving er en mangelvare. Lunsjpausen bør være hellig.

«Etiskrefleksjon er planlagt på faste dager i felleslunsjer i avdelingen», heter det i kommunens svar til Statsforvalteren. 

Slik involveres fastlegen

Budstikka har forsøkt å få et intervju med Lunder, men fikk isteden tilsendt svar på våre spørsmål skriftlig. 

På spørsmål om når fastlegen skal involveres, henviser Lunder til tiltaksplanen. Der står det at fastlegen informeres når det er utarbeidet en tiltaksplan for en pasient som motsetter seg hjelp. 

Videre skal ansatte i hjemmesykepleien innhente informasjon fra pårørende, som formidles til fastlegen. Fastlegen vurderer om pasienten skal få helsehjelp ved bruk av tvang. 

Stikkprøver i tjenestene

– Hvordan vil stikkprøvene foregå og hvordan blir de vurdert?

– Stikkprøvene vil foregå ute i de enkelte tjenestene, og praksis vil bli vurdert opp mot lovverk samt nye rutiner, skriver Lunder. 

– Rapporten fra Statsforvalteren slo fast at kommunen selv visste at det var fare for svikt i tjenesten, men at tiltak ikke ble iverksatt. Hvordan skal dere sikre at det ikke skjer igjen?

– Vi ser at det er behov for å styrke arbeidet med systematisk forbedringsarbeid, og å sikre at tjenestene prioriterer å jobbe i henhold til forskrift om ledelse og kvalitet i helse og omsorgstjenesten. Dette vil vi jobbe strategisk med i tiden fremover. 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.