Etter 36 år som ansatt må Halldis Stenhamar vise pass til arbeidsgiver

Alle 12.000 ansatte i Bærum kommune må nå vise frem ID til arbeidsgiver. Storkontrollen blir møtt med krasse reaksjoner.

– HEKSEJAKT: – Jeg trodde først det var en spøk at vi måtte ta med pass på jobben. Det er det dessverre ikke. Det er en heksejakt, sier lærer Halldis Stenhamar (t.h.) på Rykkinn skole. Hun og kollegene Anne Liang (t.v.) og Hilde Torp forteller at ID-sjekken er en snakkis på lærer-                                 rommet. Folk særlig er opptatt av om kontrollen er forenlig med integrering og personvern.

– HEKSEJAKT: – Jeg trodde først det var en spøk at vi måtte ta med pass på jobben. Det er det dessverre ikke. Det er en heksejakt, sier lærer Halldis Stenhamar (t.h.) på Rykkinn skole. Hun og kollegene Anne Liang (t.v.) og Hilde Torp forteller at ID-sjekken er en snakkis på lærer- rommet. Folk særlig er opptatt av om kontrollen er forenlig med integrering og personvern. (Foto: )

DEL

– Denne heksejakten gir assosiasjoner til autoritære stater vi ikke ønsker å sammenligne oss med, sier en opprørt Halldis Stenhamar (63), lærer ved Rykkinn skole.

Etter 36 år som ansatt i Bærum kommune forlanger nå arbeidsgiver at hun stiller på jobben med pass, slik at hun – og alle kollegene – kan registreres. Bærum kommune ber om pass, bankkort eller førerkort fra absolutt alle 12.000 ansatte i kommunen.

– Vi er midt oppe i en prosess der vi oppdaterer informasjonen om våre ansatte, forklarer Gunvor Erdal, HR-direktør i Bærum kommune.

Sjekker alle innen april

ID-sjekken startet rett etter jul, og skal etter planen være gjennomført i løpet av mars.

Kontrollene skal angivelig skje ved at nærmeste leder innkaller til samtale med medarbeideren, som blir avkrevd ID-papirer.

Opplysninger som passnummer eller førerkortnummer skal legges inn i skjema som legges i den ansattes personalmappe. Der skal personopplysningene ligge til ansettelsesforholdet opphører.

LES LESERINNLEGG FRA ANSATTE:

Bøter på 300.000 kroner

– Hvorfor gjør dere dette?

– Det er blitt avdekket at vi har hatt medarbeidere som ikke har hatt lovlig opphold. Nå ønsker vi å rette opp mangelfulle rutiner og uheldig praksis for å unngå lignende hendelser i fremtiden, forklarer Erdal.

Det var i fjor politiet oppdaget at kommunen hadde fem ansatte i pleie- og omsorgssektoren som ikke hadde gyldig arbeidstillatelse. Kommunen ble ilagt bøter på 300.000 kroner for å ha forsømt arbeidsgiveransvaret sitt.

– Nå vil vi få oversikt over at våre ansatte er den de sier at de er, sier Erdal, som har vurdert andre måter å gjøre dette på og landet på at dagens ID-sjekk er den beste.

– Har dere lov til dette?

– Vi mener dette er innenfor arbeidsgivers styringsrett, sier Erdal.

Hun innrømmer at kommunen ikke har vært i kontakt med Datatilsynet for å undersøke om prosedyren er i strid med personvernet til de ansatte.

Dette sier loven

ARBEIDSMILJØLOVEN

§ 9-1: «Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstager når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstageren.»

§ 9-2: «Arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstagernes tillitsvalgte.»

PERSONOPPLYSNINGSLOVEN

8: «Personopplysninger kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig».

§ 11: «Den behandlingsansvarlige skal sørge for at personopplysningene som behandles (...) ikke lagres lenger enn det som nødvendig».

Ingen ugyldig ID så langt

– Forstår du at folk reagerer?

– Vi opplever ikke at dette er sensitive opplysninger. Mye av informasjonen finnes allerede i kommunens systemer, som adresse og kontonummer, sier Erdal.

Hun peker på at ingen andre enn de som har tilgang til ansattes mapper vil få tilgang til ID-opplysningene.

– Noen knytter dette til Regjeringens innvandringspolitikk, det er ikke tilsiktet fra vår side. Men jeg ser at timingen er dårlig og at vi nok kunne ha informert tydeligere begrunnelsen for tiltaket. Det beklager vi, sier Erdal.

Kan miste jobben

– Hva er konsekvensen for ansatte som nekter å være med på registreringen?

– Lederne våre er forpliktet å følge gjeldende instruks, så jeg forventer at de følger opp dette. Det har ennå ikke vært en aktuell problemstilling at ansatte har nektet å legge frem papirer, så vi har ikke vurdert det spørsmålet.

– Er det oppsigelsesgrunn?

– Vi må eventuelt komme tilbake til hva konsekvensen skal være, sier Erdal.

HR-direktøren kjenner ikke til at medarbeidere er tatt uten gyldige papirer så langt. Erdal forteller at hvis det skjer, vil den ansatte miste jobben.

Sjekker lovligheten

Jurister jobber nå for å finne ut om Bærum kommune bryter loven med id-kontrollen.

– Registreringen har skapt mye støy. Mange lurer på om dette er lov og hva som skjer hvis de nekter, forteller Bjørn Sigurd Hjetland i Utdanningsforbundet i Bærum, som har 2.800 medlemmer.

Fagforbundet, med nær 4.000 medlemmer i Bærum, rapporterer at også de blir nedringt.

– Vi stiller spørsmål om tiltakene er innenfor arbeidsgivers styringsrett, sier Hjetland.

For å få svar har han sendt saken til juridisk avdeling i forbundet sitt. De har foreløpig ikke konkludert.

Må ha rettslig grunnlag

Budstikka har spurt flere jurister innen arbeidsrett om Bærum kommune bryter loven i saken.

Ekspertene forklarer at kontrolltiltak styres av arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven.

– Behandlingen av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag i personopplysningsloven for å være lovlig, sier Bård Soløy Ødegaard i Datatilsynet.

Han legger til at mengden av innsamlede personopplysninger skal begrenses til det som er nødvendig for å realisere formålet med behandlingen, samt at arbeidsgiver alltid skal velge minst inngripende metode.

Artikkeltags