Andre, «nye», boformer enn vanlige eneboliger, rekkehus og leiligheter i blokk har eksistert en stund. Det er få eksempler i Norge, langt flere i utlandet.

Her i Asker har saken vært snakket om og arbeidet med i noen år både i kommunen, blant enkelte utbyggere og i interessegrupper.

Siden kommunen planlegger at det skal bygges cirka 550 boliger per år i Asker de neste årene gir dette politikerne og administrasjonen muligheter til å stille krav til utbyggerne om å få frem modeller for nye boformer i sine prosjekter.

Vi kunne blant annet justere på konkurransen for tomtene. Fra «den som betaler mest» til «den som kan vise det mest spennende fremtidsprosjektet» slik de lenge har gjort i byen Tübingen i Tyskland. Det trengs bare politisk fremtidsvilje.

Nye boformer trenges, som supplement til dagens, fordi samfunnet vårt forandrer seg. Den mest åpenbare forandringen er «eldrebølgen» som allerede er i gang. Vi vil også få langt flere én-person-husholdninger fremover.

Tanken bak nye boformer er å bringe folk i kontakt med hverandre, dels ved selve bygningens konstruksjon og dels ved at en blir med, så mye en velger, i bygningens fellesskap.

Hensikten er å forebygge ensomhet, som nå defineres som et nasjonalt helseproblem, og gjøre det lettere for folk å hjelpe hverandre når det trengs.

Dette er forebyggende helsetjenester i praksis, og det er all grunn til å tro at en kan bo lenger «hjemme hos seg selv» i en ny boform før en trenger kommunal hjelp om helsen svikter, som den vil gjøre for de fleste av oss ettersom alderen siger på.

Men hva skal en ny boform egentlig inneholde? Det finnes det ingen klar fasit på. Innholdet «blir til» blant de som bor i en ny boform.

Asker kommune startet derfor sitt første diskusjonsmøte med interesserte utbyggere og innbyggere 18. november om hvordan grunnstrukturen i en ny boform kunne se ut. Det trengs mange slike samarbeidsmøter mellom kommunen, utbyggere og innbyggere fremover som ledd i å få innbyggermedvirkning i prosjektene. Vi ser frem til neste invitasjon fra kommunen.