Men det er mulig kun hvis vi tar inn et antall vi faktisk klarer å innpasse i lokalsamfunnet.

Les også: Kan bli best i landet på integrering

Asker har stort sett alltid imøtekommet IMDIs anmodninger. Da kommunestyret vedtok budsjett og handlingsprogram (HP) i desember, ble det lagt til grunn at det skal bosettes 35 flyktninger i Asker i 2019.

Det var ikke mange nok for IMDI, for dagen etter sendte de et brev der Asker anmodes om å bosette 40 flyktninger.

Da saken nylig var oppe i formannskapet, stemte Frp imot ytterligere mottak for bosetting. Vi ble nedstemt.

Rådmannen mente at Asker kommune har «lange tradisjoner i å delta i det nasjonale arbeidet med å bosette og integrere flyktninger, i tråd med nasjonale vedtak, internasjonale avtaler og konvensjoner».

Men ingen av de nasjonale vedtakene, internasjonale avtalene eller konvensjonene forplikter Asker på dette området.

Kommunen styrer selv bosetting. Regjeringen er krystallklar på dette.

Antall kvoteflyktninger regjeringen beslutter å importere totalt, betyr ikke at Asker er forpliktet til å ta imot en bestemt andel av disse.

Det må bli slutt på at Asker nesten alltid legger seg på samme antall som IMDI anmoder om.

40 flyktninger er aldri bare 40. Noen av dem er «enslige mindreårige» som kommer som en «fortropp», og så dukker resten av familien opp på «gjenforening» i løpet av noen år.

Tilsvarende får voksne flyktninger hente sin familie, og etter hvert skal mange voksne hente ektefelle fra hjemlandet.

Frp er det eneste partiet som ser sammenhengen mellom hvor mange man tar imot og lokalsamfunnets kapasitet til å integrere.

Vi sier nei til å bosette flere flyktninger og vil heller styrke fokuset på å integrere dem vi allerede har bosatt.

Det står i «temaplan for inkludering og mangfold» at et av målene er at nyankomne flyktninger opplever god sammenheng mellom koordinering av tjenestene knyttet til bosetting, etablering og kvalifisering.

En slik målsetting blir vanskelig å oppfylle jo flere som kommer.

Vi minner om at kommunen pålegges å kutte 50 millioner kroner som følge av vedtatt handlingsprogram.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette vil gå ut over kvaliteten på bosetting og oppfølging for de allerede «bestilte» flyktningene.

Økt bosetting byr på åpenbare utfordringer, særlig merkbart i deler av kommunen og ved enkelte skoler.

Kommunen har brukt betydelig med ressurser for å få Borgen-området på rett kjøl.

Videre er det en kjent sak at det er en utfordring med manglende sysselsetting i noen innvandrergrupper. Kommunesektorens organisasjon KS har tidligere påpekt at økte utgifter til sosialhjelp må sees i sammenheng med økt innvandring.

Vi ser også at innvandring og dermed økt bosetting av innvandrere er en hovedårsak til økende barnefattigdom.

Det er liten tvil om at kommunene vil få utfordringer knyttet til bosetting.

Staten garanterer i dag kun for kostnadene de fem første årene. Etter dette har kommunen alene det økonomiske ansvaret.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun 5 prosent av syriske kvinner og 10 prosent av somaliske kvinner er i en ordinær jobb med 30 timer eller mer i uken. Tallene for syriske menn er 10 prosent og somaliske menn 24 prosent.

Trenden gjelder innvandrere fra de aller fleste ikke-vestlige land, og det er derfor hevet over tvil at det ikke er lønnsomt å bosette flyktningene.

Vi vil også minne om perspektivmeldingen fra regjeringen, der det fremkommer at en mannlig innvandrer fra ikke-vestlige land gir et samfunnsøkonomisk minus på 6 millioner kroner i løpet av livet i snitt.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Asker har tatt betydelig ansvar tidligere. Det er på tide med bosettingsstopp.