Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg kjenner barn som har gledet seg siden i sommer. Som har brukt sparepengene sine på et kostyme de elsker, som teller ned dagene til 31. oktober og gleder seg mer til halloween enn til julaften. Samtidig går mange med en stor klump i magen. Barn og unge som lurer på hvem som skal på fest, om de selv blir invitert eller om de bør holde seg hjemme.
Mobbeombud i flere fylker har i mange år varslet at utenforskap forsterkes på halloween. «Utenforskap koster», skrev psykologspesialist i Bærum kommune, Silje Schevig, i Budstikka, i anledning verdensdagen for psykisk helse. Ofte er det de som allerede opplever å være utenfor fellesskapet, som er mest sårbåre på slike merkedager. Det kan vi faktisk prøve å gjøre noe med. Det starter med at vi voksne tar dagen på alvor.
En ting er sikkert; den siste dagen i oktober vekker følelser. Mens barna vokser opp med halloween, hører om det fra eldre søsken, familie eller naboer og bygger forventninger over mange år, diskuteres det fortsatt blant foreldre og besteforeldre om vi trenger denne dagen. Det virker som mange har et «elsk-eller-hat»-forhold til halloween.
Se på Rønningen skole i Asker, der elever, skole og foreldre samarbeider godt.
Den ene siden kaller det en teit amerikansk skikk eller kjøpepress fra handelsstanden. På den andre siden har du de som trommer sammen en fest, pynter hagen med lys og gresskar og kjøper inn godteri til hele nabolaget. Kanskje er dette spriket noe av det som fører til store forskjeller mellom foreldre, nabolag og skoler i våre to kommuner med tanke på hvordan halloween feires?
Jeg er overbevist om at det er mye å hente på større foreldreengasjement. Se på Rønningen skole i Asker, der elever, skole og foreldre samarbeider godt. I forrige uke skrev Budstikka om byttekvelden, der alle kunne ta med et kostyme eller plagg og bytte i noe annet.
Konseptet fremmer gjenbruk, det skaper samhold og er sosialt. Det er en fin oppladning før selve halloweenfesten, som arrangeres for alle trinn på skolen hvert år. Et slikt opplegg krever solid foreldreinnsats og engasjement fra skolen, men det gir mye til lokalsamfunnet. Flere burde gjøre som Rønningen skole.
Halloween er blitt markert i Norge i over tyve år. Det er en del av kulturen og er kommet for å bli. Nå må vi parkere diskusjonen om vi liker det eller ikke, vi må heller snakke om hvordan vi kan gjøre det til en fin opplevelse for alle.
For å hindre utenforskap rundt en slik tradisjon, trenger vi voksne som samarbeider og gidder å tilrettelegge. Vi må snakke om halloween på foreldremøtene på barneskolen, slik vi snakker om inkludering til bursdager, vennegrupper og aktiviteter.
Etter flere år med pandemi, kohorter og unntakstilstand har vi mulighet til å sette inkludering på agendaen igjen. Da må vi aktivt velge å gjøre det, vi voksne – også på halloween.
Bør halloween markeres med felles rammer for å sikre inkludering? Si din mening ved å skrive til [email protected].