Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dag kom jeg for sent på jobb. Telefonen ringte 08.11, jeg satt i bilen på vei til jobb. Nabo og mor til min sønns kompis: – Påmeldingen til sommerskolen er åpen. Kompis 1 og kompis 2 er meldt på noe som heter «Action camp», men den er full nå – etter 11 minutter.
Hva gjør vi?
Jeg holdt på å rygge på en stein. Snakk om å bli tatt på senga.
Flere tusen gratis plasser: Se oversikt over årets sommerskole
Vi, som hadde lært av kaoset med påmelding til sommerskolen tidligere år, hadde alliert oss med foreldre og allerede spurt hvilke uker som var aktuelle for deres barn. For 10-11-åringer er ikke keene på å møte opp på en camp foreldrene deres bare plasserer dem i – kun med fremmede barn.
Jeg kjente hjertet banke fortere. Dette har vi ventet på siden april. I mars sa kommunen at tilbudet skulle være klart i begynnelsen av april. Så var beskjeden andre uken i mai. Fredag sendte skolen sms om at info ville komme 15. mai. Og i går kveld sjekket jeg nettsiden til kommunen.
Kanskje sto tidspunktet, men det fikk jeg ikke med meg, da ville jeg sittet klar. Uansett manglet det fortsatt informasjon om innholdet på kursene, som vi kunne diskutere med barna i forkant av påmeldingen.
Kommunens sommertilbud til barn og unge er ennå ikke klare: – Vi jobber på spreng
Jeg bannet inni meg. Som om hodet mitt ikke var fullt nok av 16. mai-organisering, klesfiksing, kakebaking og skoledugnad.
I hodet så jeg en reprise av skuffelsen i ansiktet til han som i fjor var ni. Kompisene fikk plass på et kurs, men innen vi logget oss inn, var det fullt. Og nå skjer det igjen. Fordi vi ikke fikk med oss Facebook-meldingen kommunen la ut i går, der de skrev at påmeldingen åpnet 08.00.
Skal sommerskolen funke i hverdagen, må også barna synes det er en god idé. De vil gjerne være med en venn, og for hverdagslogistikkens del må det være noenlunde i nærheten.
En dag på sommerskole starter ofte ikke før 10.00 og varer i verste fall bare til 14.00. Det funker ikke at tilbudet er 20 minutter unna i bil. Femteklassinger er ikke helt klare for å bli sendt halve Bærum rundt og bytte buss i tillegg. Og vi foreldre må jo jobbe, det er jo derfor vi trenger et sommertilbud.
Så lang ferie at Benedicte vurderer ubetalt permisjon: – Jeg kan ikke ha hjemmekontor, og har ingen andre som kan ta barna
Det skal sies at sommerskolen til Bærum kommune er utrolig bra. Det er gratis og for alle, tilpasset elever på 5.–10. trinn. Det i seg selv er verdt mange godord. Men organiseringen og påmeldingssystemet er et eget kapittel.
Vel har det blitt litt bedre de siste årene, men det er tungvint, uoversiktlig og du bruker mye tid. Det er vanskelig å forstå hva et kurs innebærer og om det er et tilbud til 5. trinn eller 10. trinn. Og å slippe programmet 16. mai er i overkant sent. For mange vil sommerferiekabalen være lagt for lengst.
Den utfordrende feriekabalen
Jeg svingte bilen inn i en busslomme. Satte på blinklyset og flekket opp mobilen. 08.14. Ett minutt til møtet jeg skulle rekke. Jeg prioriterte sommerlogistikken. Vi mammaene scrollet og scrollet mens vi snakket. Hva er fullt, hva skal vi velge? Barna er jo på skolen, så ingen vet hva de har lyst til.
Vi sukket i kor. Ga opp og hastet videre til jobb. 09.08 kom en tekstmelding fra Bærum kommune om at påmeldingen er åpen. Det er «første mann til mølla», skriver de. No shit.
Tekstet med naboen igjen. Vi tok sjansen og meldte på et kurs som fortsatt var ledig. Diskusjonen med barna får vi ta senere, vi har noen uker å overtale dem på.
Og så sendte jeg en tanke til Bærum kommune med håp om tidligere informasjon til neste år.
Om Ingvild K. Vederhus
Ingvild K. Vederhus er kommentator og debattjournalist i Budstikka. Hun har vokst opp på Gjettum i Bærum og har bosatt seg samme sted.
Her kan du lese flere kommentarer.