Skip to main content

Slik snakker du med barna om moskéskytingen og drapet

Mange har lagt ned blomster utenfor boligen hvor 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble funnet drept. Hennes 21 år gamle stebror, Philip Manshaus, er siktet for drapet i tillegg til terrorhandling mot moskeen på Skui. 

Foto: Trine Jødal

– Barn har sine egne kanaler, som vi ikke har kontroll på. De får vite om dette, sier forfatter Vidar Kvalshaug (48).

Kvalshaug skrev i etterkant av angrepene på Utøya og regjeringskvartalet boken «Det var en gang en sommer (Historien om 22. juli og tiden etterpå – fortalt for barn)». 

Å snakke åpent om moskéskytingen på Skui og drapet på Eiksmarka, synes han man som foreldre definitivt skal. 

– Barn har sine egne kanaler, som vi ikke har kontroll på – som Snapchat og ulike diskusjonsfora. De får vite om dette, sier Kvalshaug.

Men det er viktig å være til stede for barna, der de er. Kvalshaug tror også mange barn kan bli skremt av bildene av den drapssiktede.

– Gå inn på nettet sammen med barna og les det som står i avisene der. Se på «Supernytt» sammen. Ikke hold noe tilbake, da blir barn bare mistenksomme, råder han.

– Ikke si «syk»

Kvalshaug viser til tips han fikk av den kjente barnepsykologen Magne Raundalen da han jobbet med boken om Utøya.

– Ikke si at gjerningsmannen er syk i hodet, vær forsiktig med ordet «syk». Da setter man en diagnose, og det skal vi være forsiktige med, sier Kvalshaug og henviser til rettssaken mot Anders Behring Breivik. 

– Man kan heller si at gjerningsmannen har «feiltanker». Det å ville gjøre noen andre vondt, fordi de er av en annen hudfarge eller en annen tro enn det som er mest vanlig i Norge, det er en feiltanke – det er ikke lov, fortsetter han. 

Kvalshaug råder foreldre til å forklare barna at det er mange voksne som sitter og skriver dumme ting på nettet, og at barn også bør varsle om det de ser som ikke er greit.

– Barn i dag lærer opp igjennom oppveksten at de ikke skal diskriminere på grunnlag av tro og hudfarge. Så opplever de at mange voksne sitter på nettet og sier det stikk motsatte. Er det lov? Nei, det er det ikke, sier Kvalshaug.

– Gå inn på nettet sammen med barna og les det som står i avisene der, råder Vidar Kvalshaug. 

Foto: PRIVAT
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.