Det er tre uker siden Aksjonsgruppa for Biologisk mangfold og rekreasjonsopplevelser inviterte kommunen til dialog om utviklingen på Fornebulandet. 

Jeg sitter og irriterer meg over øredøvende taushet – mens jeg skumleser Bæringen. Kommuneavisen gjengir hovedstolpene i den nye kommuneplanen om å se langt og handle med små skritt. Det er vanskelig å forstå hva kommunen ser langt der fremme – men jeg er enig i at stegene er ørsmå. Planen bygger på de vanlige verdiløftene til kommunen: brukermedvirkning og dialog, bærekraft og miljø.

På kvelden titter jeg på NRK-programmet «Natur i endring». Jeg nikker samtykkende til biologen Julie Sørlie Paus Knudsens gode forklaring på årsaken til bortfall av småkryp (humler og sommerfugler). Forklaringen er ganske sammenfallende med argumentasjonen fra gruppen vår. Monokultur – gress – fordriver livsgrunnlaget til små kryp og derved også fuglelivet.

Men så endrer programmet seg – vi ser sauer som beiter i krattskogen. Og det er rett – i utmark med fare for gjengroing har sau og geiter en rolle for å forebygge. Jeg slår meg til ro at det er ikke kratt på enga der sauene beiter.

Bonden sier seg tilfreds med sauejobben og uttaler at «han vil vurdere å fortsette prosjektet etter at bevilgningen opphører».

På et sølvfat – på NRK, ikke fra kommunen – ligger begrunnelsen for «prøveprosjektet» på Storøya.

Kommunen har tenkt to fluer i et smekk – «vi kutter ut skjøtsel på enga – sparer penger – og søker statsstøtte – tjener penger – for å erstatte arbeidet med å slå enga med sau som gresser».

Der ligger forklaringen på hvorfor det hastet så veldig med prøveprosjektet. Bevilgningen gis over to sesonger, og for å få med seg den første sesongen måtte sauene slippes ut på høstparten.

Handler dette om brukerdialog og medvirkning? Neppe. Virker det rimelig at en kommune som har forhandlet seg til en bevilgning på 2,3 milliarder kroner fra boligbyggerne i lys av den nye kommunedelplan 3 – hvor premisset hviler på at landet skal stå urørt – søker statsstøtte for å redusere vedlikeholdsarbeidet? 

Og at de fremholder at prøveprosjektet skal hindre gjengroing og ta knekken på kanadagullris – når det hverken er fare for gjengroing eller tilstedeværelse av kanadagullris på enga?

Vi synes ikke det – det må være klart på kanten av det akseptable. Kommunen bryr seg om bevilgninger – miljøet ofres greit. Det er bare å sukre tiltakene med noen vakre ord om folkehelse og annet og sørge for at ordføreren kaster lys over tiltaket – så er det greit.

Selvfølgelig kan mye av det vi her skriver være konspiratoriske ideer – slike vokser og trives som kjent i miljøer preget av øredøvende stillhet. Kan vi håpe på en endring – eller må vi fortsatt lese kommunens flotte formuleringer i Bæringen?