Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er noe som heter å sammenligne epler og pærer. Et godt eksempel på det finner vi i innlegget til William Høie i Budstikka lørdag 18. mars. Det handlet om fritt skolevalg og nærskoleprinsippet.
Tidligere skrev jeg et innlegg (15. mars) om temaet, hvor jeg pirket i Aps tendensiøse bruk av statistikk.
Mitt poeng er at statistikken over tidligere opptaksordning ikke direkte kan sammenlignes med statistikken over opptak etter nærskoleprinsippet i prosentpoeng for hvor mange som får sitt førstevalg innfridd.
Årets søkertall er klare: Over halvpartene av 16-åringene velger seg til dette faget
Et reelt førstevalg er noe annet enn et tall i søknadsstatistikken gjeldende for ordningen med opptak etter nærskoleprinsippet.
Det skjønte de fleste elever og foreldre som søkte opptak til videregående da nærskoleprinsippet ble innført. Problematikken kjenner jeg godt til, som forelder til en av dem.
Så skriver William Høie at det også var mange som ikke søkte på sitt egentlige førstevalg under ordningen med fritt skolevalg.
Da satt elevene angivelig rundt bordet i kantina og snakket om hvilke videregående skoler det var vits å søke på, alt etter hvilke karakterer de hadde.
Bare de med høyt snitt hadde reelt fritt valg, skriver Høie.
Ved fem skoler var det kamp om plassene i fjor – se reglene for årets opptak
Da er vi igjen over på dette med epler og pærer.
Det er riktig at ingen av opptaksordningene gjør at samtlige elever til enhver tid kan begynne på den skolen de har som førstevalg.
Ordningene er der fordi det må en sortering til. Spørsmålet er hvilken ordning som er mest rettferdig, og som best gjenspeiler elevenes ønsker.
Den kvalitative forskjellen på ordningene er at med fritt skolevalg kan elevene selv bestemme noe.
Både hvilke skoler de faktisk søker på og hvilken innsats som må gjøres for å komme inn der.
Hva som må til for å komme inn på de ulike skolene, er ganske kjent og forutsigbart.
Motivene for å søke ulike skoler kan variere. Noen vil for eksempel videre til NTNU og søker skoler med bra kompetanse og miljø i realfag.
Andre er opptatt av hvordan skolen organiserer undervisningen, for eksempel i temauker, og søker skole etter det.
Nærskoleprinsippet handler om sunn fornuft
Et tredje motiv kan være ønske om miljøskifte, man vil rett og slett møte andre mennesker enn de man tilfeldigvis bor i samme gate som.
Med Aps nærskoleopptak blir geografi avgjørende. Fylkeskommunen bestemmer for deg idet linjer på et kart trekkes. Enten er du innenfor, eller så er du utenfor.
Elevene har selv små muligheter til å påvirke hvor de bor og dermed hvilken skole de kan gå på. Tror Ap virkelig at elevene da får større mulighet til å få sitt førstevalg innfridd enn ved ordningen med fritt skolevalg?
Det er forskjell på epler og pærer, William Høie. Akkurat det finnes det god statistikk på.