Folkemøter, aksjonsgrupper, opprop, protestaksjoner, fulle gymsaler. Hver uke står omtrent det samme i avisene – lokalbefolkningen i nok et nabolag i Asker eller Bærum er i harnisk over aggressive planforslag når en utbygger ønsker å «utvikle» området.

Kjære dere som sitter bak rattet – nabolag etter nabolag roper ut sine meninger i alle kanaler – kan dere ikke lytte litt til oss som allerede bor her? Bruker vi feil kanal?

Men i all verden – maiutgaven av Askermagasinet inviterer oss: – Bli med på utformingen av morgendagens Asker! «Vi trenger innspill og meninger – det er viktig!» står det!

Åj, dette virker jo inkluderende og inviterende. Kanskje dette er rett kanal – vil dere lytte nå? For det er vel ikke akkurat følelsen av å bli hørt som var den mest fremtredende etter gymsalsmøtene – eller etter å ha lest om de siste 10–15 naboaksjonene i avisene?

Det vi derimot hører er at det er utrolig viktig med medvirkning; det er et fundament de hegner om. (Hvorfor sier jeg «de» og «vi» – var vi ikke egentlig på samme lag?)

«Vi» har en ambisjon om å øke befolkningen med 1-1,2 prosent hvert år, blir det sagt. Rundt 1.000 nye innbyggere i Asker hvert år. Ifølge Statistisk sentralbyrås kommunefakta er Askers befolkning i dag 96.540, forventet befolkning i 2030 er 100.560 – det vil si cirka 500 nye innbyggere per år (ikke 1.000). Hvem er forresten «vi» – og er utbygging på steroider egentlig så lurt i lengden?

Og angående biltrafikken. Kjære plansjefer – mange har dessverre fremdeles bil i Asker. Selv om man bor i blokk, kanskje i nærheten av toget, selv om det ligger et «nærsenter» med bredt frisør- og tannlegetilbud i 15 minutters gangavstand – og selv om leilighetene bygges med kun 0,7 p-plass per boenhet og ingen gjesteplasser. (Ja ja – man får jo bare parkere utenfor noens hus borti veien, det gjør jo alle de andre. Og hvis farfar kommer på besøk, får han ta toget.)

Og angående et «nærsenter» på Øvre Billingstad – nei takk. Vi klarer oss med Joker. Hvis det virkelig kniper, kan vi allerede velge mellom syv store matbutikker på strekningen Slependen – Holmen.

Men jøss – sist uke var det faktisk en gladnyhet i avisa! På Høn fikk man etter voldsom mobilisering stoppet (?) et planforslag – og så nesten på nasjonaldagen. Det nytter, de lytter!

Ser man her virkelig et eksempel på «medvirkning» i all sin prakt? Eller var det bare slik at protestene fremprovoserte en ettergang av planforslaget og saksgangen, som viste seg å være litt … «uheldig»?

Nå er vi invitert til å komme med innspill til kommuneplanens arealdel, fristen er 4. juni. Vær trygg, det skal vi gjøre. Men vil dere lytte?

I Oslo har det gått over stokk og stein med voldsom fortetting av småhusområdene så lenge og så fort at de måtte trekke i håndbrekket. Full stans, utbyggerfesten tok brått slutt – med store konsekvenser for både innbyggere og utbyggere. Brekksladd er ikke lurt når man kjører for fort, da taper alle. Nå leter de kanskje etter en annen fest?

Hvis vi bremser litt nå og setter utbyggingsfarten litt ned i Asker, slipper vi kanskje å gå i samme fella? Også blir det kanskje litt færre sinte nabolag?

Vi får vel se. Og lytte.