Hvordan redde verden mest mulig kostnadseffektivt? Ola Helmich Borchgrevink Pedersen (20) fra Hosle jobber med løsningen. Den tidligere nestlederen i Akershus AUF er styremedlem i den nystartet Stiftelsen Effekt.
Målet er å gjøre verden til et bedre sted, intet mindre.
- Dere sikter høyt...
– Utgangspunktet er at det er en stor giverglede i Norge. Det er flott, men vi ønsker å få alle til å stille seg spørsmålet «For hver krone jeg gir, hvor mye godt kan jeg bidra til?».
– På hvilken måte skal stiftelsen bidra?
– Stiftelsen effekt skal bli en giverportal som er enkel, billig og trygg og som gjør at vi får mest mulig ut av hver krone vi gir. Det finnes flere organisasjoner som utelukkende driver med evaluering av bistandstiltak og som legger resultatene åpent ut. Vi ønsker å tilrettelegge for donasjoner til det som viser seg å hjelpe mest for hver krone man gir, blant annet «Deworm the world initiative» og «Give Directly». Vi mener ikke at alt annet ikke virker, men vi kan si med sikkerhet at disse organisasjonene virker veldig bra.
– Mange bistandsorganisasjoner kritiseres for store kostnader til administrasjon og lite målrettede tiltak. Er målet å komme bistandsindustrien til livs?
– Nei, vårt mål er å fremme dette og ikke gå andre i næringen.
– Men vil det koste noe å donere penger via dere?
– Målet er at vi skal dekke alle utgiftene for transaksjoner fra andre steder. Vi håper folk kan donere penger via oss i løpet av våren.
– La meg formulere meg på en annen måte: Blir dere nok et ledd som tar en del av krona på vei til dem som trenger det?
– Nei, formålet er at mest mulig penger skal hjelpe flest mulig. Målet er å maksimere mest mulig ut av hver krone som gis.
– Tjenere dere noe på dette selv?
– Alt er basert på frivillig arbeid. Vi har én daglig ansatt, men ingen ting av pengene man gir skal gå til drift av administrasjonen.
– Hvordan lønnes da den ansatte?
– Det er det vi jobber med nå. Vi er fortsatt på kartleggingsstadiet.
LES OGSÅ: Følelsesladd gjensyn på hjerteøya
– Hva er bakgrunnen for at denne stiftelsen ble dannet?
– Utgangspunktet er en bevegelse som kalles effektiv altruisme. Det er en bevisstgjøring om hvordan man kan bidra til mest mulig positiv endring i verden.
– Hvordan definerer man hva som er «mest mulig positivt»?
– Det er det stor uenighet om, men effektiv altruisme baserer seg på rasjonalitet og forskning så langt det lar seg gjøre for å komme frem til de beste tiltakene. En konkret ting man kan måle på er hvor mange menneskeliv man kan redde, omregnet i leveår. Det er mange mennesker i Norge som er opptatt av å gi og å hjelpe, men vel så viktig som at man vil hjelpe, er hvordan man hjelper. Hvis man ønsker å bidra til å endre verden, hvordan kan man bidra mest mulig?
– Handler effektiv altruisme egentlig om bistand?
– For de aller fleste mennesker er det å gi penger den mest effektive måten å bidra på. Men er du et geni og har potensial til å kurere kreft er kanskje det din måte å utøve effektiv altruisme.
– Hva gjør du selv?
– Jeg gir så mye jeg kan ut fra den livssituasjonen jeg har nå når jeg jobber. Det er sikkert mer enn det vil være å når jeg begynner å studere til høsten. I tillegg er jeg med å etablere denne stiftelsen.
– Alle tiltakene dere anbefaler opererer i utlandet, kan man ikke være effektiv altruist lokalt?
– La meg ta et eksempel, I USA er prisen for å trene opp en blindehund 40.000 dollar. Det er åpenbart et godt tiltak. Så er spørsmålet, kunne man gjort mer nytte for disse pengene et annet sted? I utviklingsland er prisen for å kurere noen for blindhet forårsaket av parasitter ca. 20 dollar. Det vil si at man kan kurere mellom 400 og 2.000 tilfeller av blindhet for samme prisen. Vi har et begrenset antall ressurser for å hjelpe verden til å bli et bedre sted, da er det bedre å hjelpe så mange som mulig med å se fremfor å trene opp den blindehunden.
– Ser du på deg selv som en barmhjertighetens misjonær?
– Nei. Jeg er opptatt av innholdet i budskapet, uavhengig av hvor det kommer fra. Mange mener sikkert jeg stikker hodet frem, det er jo jeg som fronter saken. Poenget mitt er å utfordre folk til å tenke over hva og hvordan de bidrar.
– Hvilke tilbakemeldinger får du når du snakker om dette?
– En del mennesker opplever dette som en motvekt mot det å gi penger. Vi ønsker ikke å gå til angrep på givergleden, men å utfordre den slik at folk tenker seg bedre om og forhåpentlig bidrar mer. I tillegg er det en del som mener vi behandler symptomene og ikke årsakene; du kan ikke redde verden med malarianett. Da mener jeg de har misforstått. Vanlige mennesker kan sannsynligvis bidra mest ved å gi penger, derfor er vi mest opptatt av effektive donasjoner.
– Hvem møter du mest motstand fra?
– Mormor kanskje? De fleste er i utgangspunktet positive, men det er en tankegang som kanskje har mest appell hos ungdommen. Det er få som synes tanken er kontroversiell. Det er en utrolig enkel filosofi.
– Noen vil kanskje si for enkel?
– Det får vi tåle. Det er viktig at vi er kritiske til oss selv også, det er slik vi utvikler oss.
– Hvor stor ser du for deg at stiftelsen skal bli?
– Det kan jeg ikke si konkret ennå, men det er klart; ingen organisasjoner som mener de har et virkelig godt budskap ønsker å være en nisjeorganisasjon. Jeg tror mange ønsker å bidra, men er skeptiske til om pengene treffer der de skal. Vi baserer oss på forskning for å forsikre oss om at pengene går dit de er ment. Jeg kan ikke skjønne at det ikke har en sterk appell. Man blir lykkelig av å gi.