Kampen for tilværelsen

LYKKES: Siden Unicus ble startet opp i 2010 har de femdoblet omsetningen, vokst fra 5 til 22 ansatte og vokst til å bli fjerde største akltør i sin nisje. Statistikk viser at de langt fleste gründere i Asker, Bærum      og landet for øvrig mislykkes. FOTO: TRINE JØDAL

LYKKES: Siden Unicus ble startet opp i 2010 har de femdoblet omsetningen, vokst fra 5 til 22 ansatte og vokst til å bli fjerde største akltør i sin nisje. Statistikk viser at de langt fleste gründere i Asker, Bærum og landet for øvrig mislykkes. FOTO: TRINE JØDAL

Artikkelen er over 4 år gammel

Lars Johansson-Kjellerød er blant de få gründerne som tjener penger på ideen sin. Forretningsmodellen er et samfunnsproblem.

DEL

– Det har alltid trigget meg å starte noe nytt, sier Lars Johansson-Kjellerød.

41-åringen fra Haslum er hjernen bak konsulentselskapet Unicus, som lever av å teste og kvalitetssikre programvare for eksterne kunder.

Fornebu-bedriften, som har tatt sitt navn fra det latinske ordet for «unik», ansetter utelukkende konsulenter med Asperger syndrom, for mange bedre kjent som autisme.

– Jeg hørte om et dansk firma med navn Specialisterne, som kombinerte autisme og it. Jeg ble fascinert av forretningsideen, og tenkte det ville være spennende å gjøre noe tilsvarende her i Norge, forteller Johansson-Kjellerød.

– Det ble med tanken inntil den islandske banken jeg tidligere jobbet for gikk dukken under finanskrisen. Jeg presenterte ideen for fruen, mens hun var hjemme med vårt tredje barn. Da jeg fikk full støtte fra første sekund, bestemte jeg meg for å hoppe ut i det.

Fornøyd: Med Unicus AS har Lars Johansson-Kjellerød skapt en vekstbedrift på Fornebu med solid kapital i ryggen og en stadig voksende andel dyktige ansatte. FOTO: TRINE JODAL

Fornøyd: Med Unicus AS har Lars Johansson-Kjellerød skapt en vekstbedrift på Fornebu med solid kapital i ryggen og en stadig voksende andel dyktige ansatte. FOTO: TRINE JODAL

FORNØYD: Med Unicus AS har Lars Johansson-Kjellerød skapt en vekstbedrift på Fornebu med solid kapital i ryggen og en stadig voksende andel dyktige ansatte. FOTO: TRINE JØDAL

LES OGSÅ: Prisdryss til norske bedrifter

Forsvinnende få lykkes

Da selskapet startet opp med Telenor som pilotkunde i desember 2009, talte bedriften fem hoder, inklusiv Lars’ eget.

Siden den gang har Unicus mer enn femdoblet sin omsetning, firedoblet antall ansatte og vokst til å bli den fjerde største aktøren i sin bransje.

Den positive utviklingen er mot normalt, i Bærum så vel som i landet for øvrig. Seks av ti bedrifter som ble etablert innenfor Bærums grenser samme år som Unicus, hadde gått dukken innen det var gått tre år (se grafikk).

Det dramatiske fallet i oljeprisen har fyrt opp under en tilsynelatende evigaktuell debatt: Hva vi skal leve av når velferden ikke lenger kan finansieres av sort gull.

Mange mener det er ideene til gründere som Lars som skal sysselsette befolkningen i fremtiden. Samtidig vet man at forsvinnende få lykkes i å omsette tilsynelatende gode ideer til levedyktige vekstbedrifter.

Denne uken slapp Menon Business Economics en rapport som viser at kun én av ti oppnår suksess ved å starte virksomheter som både lever godt og vokser etter ti år.

– Ofte kan personlige egenskaper og tilfeldigheter være utslagsgivende for hvordan det går med en gründer, mener Toril Mølmen, direktør for Innovasjon Norge i Oslo, Akershus og Østfold.

KLAR MELDING: Konsulentene i Unicus lykkes fordi de overgår konkurrentene i effektivitet, mener sjefen.

KLAR MELDING: Konsulentene i Unicus lykkes fordi de overgår konkurrentene i effektivitet, mener sjefen.

KLAR MELDING: Konsulentene i Unicus lykkes fordi de overgår konkurrentene i effektivitet, mener sjefen. FOTO: TRINE JØDAL

LES OGSÅ: Advarer mot oppsigelser i oljebransjen

43 lokale gründerbedrifter fikk støtte i løpet av tre år

I et Norge hvor privat kapital i stor grad pumpes inn i eiendom, sliter mange entreprenører med å gjøre business av ideene sine.

For mange gründere i oppstartsfasen ligger skjebnen i hendene til Innovasjon Norges saksbehandlere.

I årene 2009–2012 betalte det offentlig eide selskapet 13,3 millioner kroner i etablerertilskudd til 43 gründerbedrifter i Asker og Bærum.

Tilskuddet er et tilbud til gründere i startfasen, med ambisjoner om vekst og en forretningsidé som «skal representere noe vesentlig nytt i markedet». Med unntak av ti virksomheter har samtlige enten gått konkurs, blitt nedlagt eller hatt negativt resultat før skatt siste regnskapsår, viser en kartlegging Budstikka har foretatt.

Det bekymrer ikke Innovasjon Norge-direktøren, selv om hun gjerne skulle sett at flere hadde lyktes.

– Vi tror på at virksomhetene vi støtter har realistiske muligheter til å ta ut sitt potensial og lykkes. I den forstand er resultatet for dårlig, sier Mølmen.

– Samtidig ser vi at bedriftene som faktisk lykkes har en høyere lønnsevne og står for en større andel av verdiskapingen enn næringslivet i regionen for øvrig. Samfunnsøkonomisk går regnestykket opp.

Innovasjon Norge-direktøren mener det er meningsløst å måle en gründer på om vedkommende lykkes første gang.

– Vi bør ha større toleranse for at å feile er en læringsprosess. I utgangspunktet ser vi det ikke som negativt at en gründer har gått på trynet tidligere, men vi vil vite hvorfor. Erfaringer viser at seriegründere lykkes i større grad enn andre. Vi må heie på dem som tør å satse, og la det være lov å feile og prøve igjen, er Mølmens utvetydige budskap.

IDÉDRODLING: Innovation Forum Norway-medlemmer møtte onsdag Innovasjon Norges ledelse for å komme med innspill til hvordan fremtidens innovasjonspolitikk bør utformes. FOTO: ANETTE ANDRESEN.

IDÉDRODLING: Innovation Forum Norway-medlemmer møtte onsdag Innovasjon Norges ledelse for å komme med innspill til hvordan fremtidens innovasjonspolitikk bør utformes. FOTO: ANETTE ANDRESEN.

IDÉDRODLING: Innovation Forum Norway-medlemmer møtte onsdag Innovasjon Norges ledelse for å komme med innspill til hvordan fremtidens innovasjonspolitikk bør utformes. FOTO: ANETTE ANDRESEN.

LES OGSÅ: Satser i bransje i motgang: - Det snur nok snart igjen

For mye snakk, for lite handling

«Hvordan tilrettelegge for innovasjon i fremtidens Norge?»

Tusenkronersspørmålet på lerretet lyser mot forsamlingen i møterommet.

Det er duket for medlemsmøte i Innovation Forum Norway, landets ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle. Et førtitall gründere og endringsagenter fra en rekke ulike bransjer har funnet veien til Innovasjon Norges hovedkontor i Akersgata i Oslo.

Generalsekretær Truls Berg fra Vollen innleder kort, før han gir ordet til nettverkets styreleder Anders H. Lier.

– Behovet for tilgang på privat risikokapital er større enn noensinne. Det krever politisk handlingskraft, fastslår Lier.

Truls Berg nikker.

– Politikerne snakker om innovasjon og entreprenørskap hele tiden, men gjør altfor lite, sier han til Budstikka etter møtet.

– I Norge finnes det knapt skattemessige insentiver for å støtte en gründer med risikokapital eller investere i innovasjon. Det nytter ikke å snakke om behov for større private investeringer så lenge det gir flere fordeler å kjøpe hytte nummer to. Vi skal ikke lenger enn til England før det finnes risikoavlastende virkemidler for gründere og investorer, utdyper han.

EKSPERT: Truls Berg fra Vollen i Asker mener norske gründere tradisjonelt har blitt ganske dårlig behandlet. FOTO: ANETTE ANDRESEN

EKSPERT: Truls Berg fra Vollen i Asker mener norske gründere tradisjonelt har blitt ganske dårlig behandlet. FOTO: ANETTE ANDRESEN

EKSPERT: Truls Berg fra Vollen i Asker mener norske gründere tradisjonelt har blitt ganske dårlig behandlet. FOTO: ANETTE ANDRESEN

I 2012 innførte England 50 prosent skattefradrag for investeringer under 100.000 pund i innovative selskaper som var yngre enn fem år.

– Her har norske politikere mye å lære.

51-åringen skal ha gode forutsetninger for å kunne gi svar på tusenkronersspørsmålet.

I perioden 1992–96 var han med å bygge opp IT-selskapet Sybase Norge fra to til 75 medarbeidere.

Da selskapet ble solgt til amerikanske eiere i 1997 startet han opp Component Software, som i perioden 1997–2001 var Norges raskest voksende IT-selskap.

Berg gleder seg over den ferske Menon-rapporten som fastslår at om lag en halv million nordmenn drømmer om å starte opp.

– Norge har kommet langt de siste 20 årene. Da jeg startet mitt første selskap ble entreprenørskap sett på som reinspikka galskap. Det har kort sagt vært en revolusjon i måten samfunnet oppfatter entreprenører på, sier han.

LES OGSÅ: Flere mister jobben i TGS og WesternGeco i Asker i løpet av bare noen dager

De vellykkede treffer markedets behov

Truls Berg merker seg samtidig at rapporten konkluderer med at veien fra idé til suksess fortsatt er humpete, dårlig skiltet og krevende.

– Norge må derfor legge til rette både for gründerne og de gode hjelpere, slik at vi kan skape bedrifter tuftet på kompetent kapital, relevant kompetanse og et kontaktnettverk som åpner dører. Jeg ser frem til næringsministerens varslede gründerplan som skal komme over sommeren, sier han.

Så hva kjennetegner dem som lykkes?

– De er markedsorienterte, og evner å tiltrekke seg kompetanse gjennom godt samarbeid med andre, etablere nettverk og utvikle sin tjeneste eller produkt til å treffe markedets behov, mener Toril Mølmen i Innovasjon Norge.

DIREKTØR: Toril Mølmen i Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold.  FOTO: INNOVASJON NORGE

DIREKTØR: Toril Mølmen i Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold. FOTO: INNOVASJON NORGE

DIREKTØR: Toril Mølmen i Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold.  FOTO: INNOVASJON NORGE

Den ferske Menon-rapporten sier det slik:

«Felles for dem som har gjort det bra er at de er seriegründere, har tilgang på startkapital, bor ved storbyene, og har høy kompetanse».

Truls Berg mener det er grunn til å merke seg at mange av suksesshistoriene stammer fra storbyområdene. Han mener Innovasjon Norges distriktspolitiske mandat og et for stort fokus på primærnæringene går på bekostning av mange innovatører på Østlandet.

– Hvis vi stikker fingeren i jorda, har gründere i Norge tradisjonelt blitt behandlet ganske dårlig. Hjelpen de har fått har vært mangelfull, ukoordinert, utdatert og altfor sen. Kreative entreprenører som vil i gang avkreves søknader som forsvinner i «sorte hull». Etter måneder med saksbehandling fra saksbehandlere som selv ikke har vært i gründerens sko får man aksept eller avslag, uten nærmere begrunnelse. Vi som kjenner systemet vet at tidspunkt på året, geografisk tilhørighet og saksbehandlers velvilje ofte er av avgjørende betydning. Det må det være lov å stille seg kritisk til, sier han.

Berg understreker at det ikke er enkelt for saksbehandlerne å skulle håndplukke hvilke bedrifter som skal få støtte og ikke.

– Mange av de beste ideene ser teite ut i en tidlig fase, mens noen av de dårlige ser geniale ut på tegnebrettet.

Og Toril Mølmen skulle gjerne gitt mer til flere.

– Vi har for lite ressurser sett i forhold til det store potensialet som finnes på det sentrale Østlandet. Skal vi finne ut hva vi skal leve av etter oljen må vi ta byressursene i bruk i større grad, sier hun.

LES OGSÅ: Finn på noe nytt, eller dø

Gikk fra arbeidsledighet til suksessbedrift

Vi vender tilbake til Unicus’ lokaler, som ligger anonymt til i forlengelsen av bygningskroppen til flytårnet på Fornebu. Selskapet var blant de heldige som fikk innvilget søknaden om tilskudd fra Innovasjon Norge tilbake i 2010.

Unicus-sjef Lars Johansson-Kjellerød loser oss gjennom den lange, smale gangen for å møte to av de ansatte. På veien passerer vi et bekmørkt cellekontor hvor en mann står høyreist og dypt konsentrert foran dataskjermen.

– Han er lyssensitiv. Det er derfor det er så mørkt der inne, forklarer Lars.

Noen skritt senere står vi på kontoret til Ole Fredrik Apenæs (32) og Tor Bjørgulv Aasen (50), som har vært ansatt i selskapet i henholdsvis tre og fire år.

– Jeg hadde ingen arbeidserfaring før jeg begynte her. Det er svært vanskelig å få jobb i et arbeidsliv hvor sosiale ferdigheter virker å være like viktige som å være kvalifisert til arbeidet som skal gjøres, sier Ole Fredrik.

Over pulten hans henger et bilde av den fiktive skurken Darth Vader fra science fiction-universet Star Wars, ledsaget av budskapet: «I find your lack of progress disturbing».

Nettopp fremgang, effektivitet og konsentrasjon er en av styrkene til Unicus’ medarbeidere, ifølge Johansson-Kjellerød.

– De bruker venstre hjernehalvdel litt mer enn andre. Det, kombinert med en sterk interesse for data, gjør dem bedre skikket til å gjøre denne jobben enn de aller fleste, sier han.

STØTTE: Konsernsjef og mangemilliardær Johan H. Andresen (t.v.) og Ferd-konsernet har støttet Unicus med både kompetanse og kapital. FOTO: KARL BRAANAAS

STØTTE: Konsernsjef og mangemilliardær Johan H. Andresen (t.v.) og Ferd-konsernet har støttet Unicus med både kompetanse og kapital. FOTO: KARL BRAANAAS

STØTTE: Konsernsjef og mangemilliardær Johan H. Andresen (t.v.) og Ferd-konsernet har støttet Unicus med både kompetanse og kapital. FOTO: KARL BRAANAAS

Unicus er en del av industri- og finanskonsernet Ferds portefølje av sosiale entreprenører. Lysaker-konsernet har bidratt med kapital og kompetanse siden 2010. Johansson-Kjellerød mener kombinasjonen har vært uvurderlig.

– Mye av fremgangsfaktoren ligger i at Ferd har bidratt med kapital, kompetanse og nettverk i oppstartsfasen. For ikke å glemme den formidable jobben konsulentene våre legger ned hver dag. Det er deres fortjeneste at vi har kommet dit vi er i dag, sier han.

Tor Bjørgulv Aasen titter opp fra skjermen.

– Vi har overlevd i seks år allerede, og behovet er stadig økende. Kom tilbake i 2021 så skal du se at vi sitter her fortsatt.

Artikkeltags