Hun er på romjulshandel på Holmen sammen med datteren Camille Stensland. Det er nå i januar at problemene kommer for mange. Kredittkortregningene etter en desember, hvor lysten til å henge med på julegavekjøret ble større enn evnen.

– Det som noen oppfatter som den gylne middelvei i forbruk, kan være tøft å klare for andre, påpeker Høvik-kvinnen.

Merker presset

Selv har de prøvd å dempe ned forbruket i forbindelse med julen, men merker kjøpepresset.

– Det er så veldig mye ting å kjøpe. Vi prøver å finne en middelvei, seier hun.

– Forstår du at mange får problemer med å betale for seg nå i januar?

– Ja, det forstår jeg veldig, veldig godt. Har du tre-fire barn så kan det være tøft å få råd til alt. Datteren min ga jo for eksempel også 8–9 vennegaver også, og etter jul skal de jo gjerne fortelle om hva de har fått. Da er det ikke morsomt å ikke ha noe å fortelle i det hele tatt, påpeker hun.

– En tøff kamp

Antall gjeldsordninger økte med syv prosent i Asker og Bærum i fjor, mens det var en reduksjon med syv prosent på landsbasis. 56-åringen Budstikka har snakket med, drev eget firma da problemene startet.

– Inntjeningen sviktet og jeg begynte å henge etter. Det ble en tøff kamp, innrømmer Asker-mannen.

Han ønsker å være anonym. Etter at han måtte gi opp firmaet, satt han igjen med en skattegjeld som i utgangspunktet var på 350.00 kroner.
Mannen slo ikke virksomheten konkurs, men inngikk avtale med kemneren om nedbetaling av skattegjelden. Den brukte han 7–8 år på å bli ferdig med.

– Med renter betalte jeg vel tilbake mellom 700.000 og 750.00 kroner. Da er det ikke mye igjen å leve for. Kemneren er ikke snille gutter, mener han.

Oversikten Namsfogden i Asker og Bærum har hentet ut, viser at Sandvika er det postnummeret med flest personer på gjeldsordning de siste årene. Steder som Vollen og Høvik ligger også høyt oppe på oversikten. Mange har også flyttet ut av Asker og Bærum etter gjeldsordningen var et faktum.

Fikk gjeldsordning

Nå har 56-åringen inngått gjeldsordning for å betale ned den resterende gjelden til andre kreditorer enn kemneren. Den er på rundt en halv million kroner, og det skal han bruke de neste fem årene på. Dermed blir han gjeldfri omtrent når andre blir pensjonister.

Han bor alene i en leid leilighet. Den tøffe tiden førte også med seg et samlivsbrudd og han er uten fast jobb.

– Det tærer på et forhold når den ene parten sliter med gjeld. Og ferier – hva er det? Det kan man bare glemme, sier han.

– Du skal være psykisk sterk for å komme deg gjennom en slik situasjon, for det er mange motbakker. Jeg forstår godt at mange bukker under, sier han.

Og mener at staten bør se mer individuelt på dem som kommer i en slik situasjon, fordi han tror at det kan bli for tøft for mange.

- Mer kredittkort-gjeld

Namsfogd Camilla Damsleth ser at stadig flere av gjeldsordningene skyldes kredittkortgjeld.
 
– En del betaler den ene kredittkortgjelden med et annet kredittkort. De kan ha mellom 50 og 100 kreditorer, og da kan totalbeløpene bli voldsomme, påpeker hun.
 
Damsleth mener at det er et veldig stort kjøpepress blant folk, og at dette bidrar til at flere får problemer.
 
 – Samlivsbrudd og sykdom er også typiske årsaker til at folk mister oversikt over økonomien, sier namsfogden.
 
– Er det folk fra alle samfunnslag?
 
– Ja, det er absolutt en del av dem som er i det høyeste lønnssjiktet som får gjeldsordning, sier hun.
 
Hun konstaterer også at mange uførepensjonister ender på gjeldsordning, selv om de ikke har veldig stor gjeld.
 
– De kommer i en situasjon hvor de ikke ser noen mulighet til noen gang å få betalt ned gjelden, sier hun.