Så rask er el-bilen kontra bensinbilen

Her ser du resultatet av Budstikkas uhøytidlige kappløp mellom elbil og bensinbil i morgenrushet.

Her ser du resultatet av Budstikkas uhøytidlige kappløp mellom elbil og bensinbil i morgenrushet. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Da bensinbilen stampet i køen ved Ikea, hadde elbilen allerede parkert på Skøyen.

DEL

Tirsdag morgen forrige uke. Køen strekker seg fra Holmen til Lysaker og i den sitter en av Budstikkas journalister. I det han passerer Ikea kan hans konkurrent og kollega, elbilsjåfør for dagen, allerede innkassere seieren på Skøyen.

I Budstikkas uhøytidelige test brukte elbilen 33 minutter mindre enn bensinbilen på strekningen Asker-Skøyen, fra påkjøringen til E18 ved Undelstad og til togstasjonen på Skøyen.

LES OGSÅ: Tre elbiler på salgstoppen

Fri bompassering

– Å kjøre forbi køen i kollektivfeltet er en av hovedårsakene til at folk kjøper elbil, sier generalsekretær Snorre Sletvold i Norsk Elbilforening.

Tidligere i høst spurte de sine medlemmer om hvorfor de har skaffet seg elbil. Kollektivfelt-fordelen ble årsak nummer fire, på første- og andreplass troner «fri bompassering» og «gratis parkering». Hensynet til miljøet kommer langt ned på lista.

– Selv om resultatet av det å kjøre elektrisk er miljøvennlig, er det ikke grunnen til at folk velger elbil, sier Sletvold.

LES OGSÅ: Elbil troner på salgstoppen

– På lånt tid

Klokken 13 samme tirsdag kjørte vi strekningen om igjen med elbilen. Denne gangen tok turen bare 13 minutter – 6 minutter mindre enn i morgenrushet.

– Selv om man kan bruke kollektivfeltet hele døgnet er det mer kryssende trafikk ved av- og påkjøringene i rushen. Det skaper forsinkelser både for elbilene, taxiene og bussene, sier Sletvold.

Han tror elbilene kjører i kollektivfeltet på lånt tid.

– Politikerne har indikert at godene står til 2017, men det gjenstår å se. Vi anbefaler ingen å kjøpe elbil nå bare for å ha tilgang til kollektivfeltet, man bør ha behov for en ny bil, sier Sletvold.

LES OGSÅ: Liten elbil - stor framtid

Belinda: – Som å kjøre racerbil

Mens Belinda satte seg bak rattet på elbilen, kjørte Morten bensinbilen. Begge startet de side om side ved påkjøringen til E18 ved Asker sentrum, klokken 07.35. Her er Belindas beretning:
 
En liten stund kjørte vi side om side. Da vi nærmet oss Holmen kunne jeg derimot se en perlerad av røde lys i stampe. Morten måtte pent stille seg i den saktegående køen, mens jeg suste fra i det som føltes som 200 kilometer i timen.
 
LES OGSÅ: Lanserer ny elbil

Riktignok gikk det vel bare i 70 km/t, rett bak bussen og en rekke elbiler på vei innover mot byen – men det føltes som å kjøre racerbil.
Bilene fra Holmen flettet seg radig inn i rekken, uten å hindre flyten i kollektivfeltet i særlig grad.
 
Ved første passeringspunkt i Sandvika var det bare tid til å kaste et raskt blikk på klokka, og registrere at jeg hadde kjørt i rundt 11 minutter.
 Jeg begynte å føle meg ganske høy i hatten, da jeg plutselig så at bremselysene lyste foran meg. Ved påkjøringen ved Blommenholm var det bråstopp, da alle fossilbilistene skulle flette seg inn i den tettpakkede køen.
 
LES OGSÅ: Elbil som image

En del feilkjøring

Et øyeblikk ble jeg stående helt stille, men få minutter senere løste korken i kollektivfeltet seg opp, og jeg kunne igjen tråkke gasspedalen inn.
 
Ved påkjøringene ved Strand og Fornebu tetnet det seg også noe til, og bussen foran meg gled ifra, da det viste seg å være mer godvilje mot å slippe den frem enn meg.
 
Det stoppet likevel ikke helt opp, og jeg kunne fortsette å dure inn mot Lysaker. Et kjapt blikk på klokka viste at jeg hadde kjørt i om lag 16 minutter, og jeg begynte å tenke på stakkars Morten som satt fast der bak et sted.
 
Etter 19 minutter og 23 sekunder på veien var jeg fremme ved avkjørselen til Skøyen, og selv med en del feilkjøring for å finne frem til avtalt møtepunkt i området, var jeg fremme i god tid før min rival i fossilbil.
 

Morten: – Saktegående fossil

Belinda og jeg la ut på E18 ved Fusdal samtidig, og fulgte fartsgrensen side om side de første tre minuttene. Men da vi kom til Holmen, var det slutt på moroa for mitt vedkommende.
Jeg møtte en rød vegg av baklys, måtte bremse helt opp og finne min plass på halen av køen – mens Belinda suste videre sammen med alle de andre elbilførerne der ute på «catwalken» på høyre side.
 
Jeg kunne bare sette meg godt til rette og vente. Skru opp radioen, skrelle en banan og smugtitte litt på mobilen når køen sto stille. En anledning som ga seg temmelig ofte.

Passeringen forbi påkjøringen på Holmen tok tid. Lang tid. De fleste bilene fra Slemmestadveien og Kirkeveien skal tross alt bryte seg gjennom den tette rekken av elbiler, busser og drosjer i kollektivfeltet – for så å krangle seg videre inn mellom alle oss fossile førere.
 

Ble aldri noe kappløp

Tuting, demonstrativ bråbremsing og krappe, sinte svinger er blitt en dominerende del av trafikkbildet når veiene møtes der ute på høyre flanke. Men så skjer det da iallfall noe for oss som sitter der som fastklemte sild i boksene våre. Dramaet gjentok seg ved Slependen, Sandvika, Blommenholm og til dels Høvik. Blommenholm var verst.
 
Min egen biltur forløp helt uten dramatikk. Da jeg passerte Ikea på Slependen, hadde Belinda allerede brutt målsnøret på Skøyen. Jeg visste ikke det da, og det var i grunnen helt greit. Jeg passerte rådhuset i Sandvika i sneglefart etter 28,28 minutter, og Lysakerlokket på drøyt 48 minutter. Så var det fri flyt til Skøyen. Men det ble aldri noe kappløp. Belinda banket meg med godt over en halv time.

Artikkeltags