De jakter en ny arbeiderklasse

INNSPURT: LO-leder Ingunn Strand Johansen (fra venstre) skriver 1. mai-paroler sammen med Bærum Aps leder Kjelll Maartmann-Moe, Bærum SVs Harald Sævareid og Jannicke Veum-Søhoel, nestleder i Bærum AP.

INNSPURT: LO-leder Ingunn Strand Johansen (fra venstre) skriver 1. mai-paroler sammen med Bærum Aps leder Kjelll Maartmann-Moe, Bærum SVs Harald Sævareid og Jannicke Veum-Søhoel, nestleder i Bærum AP. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Mens tusenvis av oljejobber forsvinner, sliter fagbevegelsen med å fenge den nye arbeiderklassen. – Vi må bli bedre til å kjempe og snakke ungdommens språk, erkjenner LO-sjefen i Asker og Bærum.

DEL

LES MER: 16 bedrifter kutter over 8.500 jobber

«Opp, alle jordens bundne trelle! Opp I, som sulten knuget har! ...».

– Det er noe med det å synge Internasjonalen, banke fra talerstolen og kalle hverandre «kamerater». Det minner om en annen tid, og blir nok litt fremmedgjørende for dagens ungdom. Jeg tror på mer Gatas Parlament og mindre Rødt kor, for å si det sånn, smiler Marit Frette Opsahl.

LES OGSÅ:

Den tidligere ungdomsansvarlige i LO Asker og Bærum er blitt 32 år, og har overlatt ansvaret for ungdomsrekrutteringen til en som er yngre – selv om det knapt finnes yngre krefter i lokallaget enn henne. Nå er hun styremedlem.

Kamp mot forgubbing

Forgubbingen er i gang, og medlemstallet ligger i beste fall stabilt, når man summerer Landsorganisasjonens oppslutning lokalt gjennom de tilknyttede forbundene.

– Det finnes knapt industriarbeidere igjen i Asker og Bærum. Gamle slitere er erstattet av hardt jobbende kunnskapsarbeidere. Kjeledress er byttet ut med dress. Er tiden i ferd med å forlate LO?

– Nei, så ille er det da ikke. Vi organiserer rundt 10.000 arbeidstagere, og behovet for en fagforening er viktigere enn på lenge i det tøffe arbeidslivet som gjelder i dag, sier Ingunn Strand Johansen (56), lokal LO-sjef og fylkesleder for FO.

LES OGSÅ: I februar skålte de for nytt bygg – nå må flere av dem gå

Slik sett har hun og folkene hennes alle tiders rekrutteringsmulighet akkurat nå. Norsk arbeidsliv står midt oppe i den største nedbemanningen siden dotcom-krisen i 2003. Denne gang er krisen oljedrevet, og flere enn 15.000 jobber skal ha forsvunnet til nå, ifølge DNB Markets. Over 8.500 av dem er knyttet til bedrifter med hoedkontor eller store avdelinger i Asker og Bærum.

– 1. mai-toget i Asker burde kanskje vært fullt av oppsagte oljeingeniører, økonomer og funksjonærer. Hvorfor er det ikke slik?

– Fordi det er veldig lav organisering i mange av yrkesgruppene i det som kalles kunnskapsindustrien. Eller de er organisert gjennom rene lønnssammenslutninger. Men det er til liten hjelp når det kommer til krita og du kan miste jobben. For da har du ingen å gå til, ingen som kan fronte for deg, sier Johansen.

Ikke hugget i stein

– Alle skal være sin egen lykkes smed i dag. Solidariteten og fellesskapstanken er stadig mindre til stede. Mange tar for gitt de rettighetene som er opparbeidet og fremforhandlet over tid. Men de er ikke hugget i stein, sier Opsahl.

– LO kjemper arbeidernes kamp, men hvem er egentlig den nye arbeiderklassen?

– Det er alle som mottar lønn, det. Vi er jo blitt middelklasse alle sammen. Vi eies av banken, og arbeidsgiverne bestemmer om vi har jobb og hva vi skal ha i lønn. Sikkerheten for alle oss som selger arbeid ligger i fagforeningen, mener Johansen.

– Så hva må til for å samle flere under den røde fanen?

– Da må forbundene våre gå fra å være serviceorganisasjoner til igjen å bli kamporganisasjoner. Så vi må fornye oss og bli tøffere, slik som heismontørene.

Her kan du lese flere økonomi-, bolig- og næringslivsnyheter fra Budstikka

Artikkeltags