Trygt, godt og litt slitent hos Pizzastua

TRADISJONSRIK: Pizzastua i Asker har holdt til i de samme lokalene i rundt 30 år. alle FOTO: ULF HANSEN

TRADISJONSRIK: Pizzastua i Asker har holdt til i de samme lokalene i rundt 30 år. alle FOTO: ULF HANSEN Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Familiebedriften Pizzastua har holdt ut i 20 år, i følge avisoppslaget Gutten leser på veggen.

DEL

Dette er ti år gammelt. Er det samme innehaver som tidligere, forhører vi oss. «Ja det er Bodil som driver her nå, hun har holdt på i 20 år, og før henne var det moren hennes». Så her er alt ved det trygge og gamle.


Gutten og Følget slår seg ned innerst i lokalet i en rund bås. Vi får to menyer, én med italienske i porsjonsstørrelse og én med amerikanske i stor og medium, forklarer servitøren.


«Kjenner De Italienn, min venn…» Hvilken liker du best? Gutten prøver å fritte ut Følget. Den amerikanske med tykk, saftig bunn eller italiensk med tynn og sprø? Jeg klarer aldri å bestemme meg, må jeg velge? Nei, vi tar litt av hvert!

Her kan du lese flere nyheter om mat og vin


Vi bestiller to italienske. Gallo d’oro, med crème fraîche, mozzarella, kylling og pesto. Her er ingen tradisjonell tomatsaus, crème fraîche gjør den jobben. Følget stusser med det samme, men ikke mange biter senere er han fornøyd med den varianten. Små øyer av pesto lager fine farger.

Litt fravær

Neste stopp: Quattro stagioni. Beskrivelsen lyder: tomatsaus, mozzarella, parmaskinke, artisjokk, paprika, oliven. Nesten alle har møtt frem, men artisjokk og oliven får anmerkning for fravær denne fredagen.


Parmaskinken er ikke stekt. Glemte kokken den før steking? Eller ønsker de å servere den slik? Vi legger godviljen til og tror det siste. Denne varianten god selv om Gutten forventet annet.


«Jeg begynner å helle mot Italia» medgir Følget. Disse tynne, sprø bunnene. Godt smaker de, med fin tørr underside som viser godt håndverk og gode ovner på kjøkkenet.

Vinvalget

Krittavlen på veggen heller også mot Italia. Fire viner, alle derfra. Valpolicella ripasso, Barbera d’Alba og en Barolo til hhv. 350, 420 og 620 kroner.

Husets, spør vi, hvilken vin er det? Tror det er Behrens, jeg går og spør kjøkkenet, svarer servitøren hjelpsomt.

Jo, det er «Behrensvin» bekrefter hun straks etterpå. Hyggelig for Christer Behrens, han har flere sorter med navnet sitt på, nå har han blitt en egen klasse.

Gutten og Følget er enige om at de er finspisere og ikke trengte å velge i dag. Med denne selvinnsikt er det naturlige valget «Gourmet» fra den amerikanske gren av slektstreet.

Her finner du flere restaurantanmeldelser


Den har holdt kontakten med gamlelandet! Med fersk, sprø paprika i grønt og rødt lagt på den hvite osten flagger de italienske farger. I tillegg inneholder den gorgonzola og pepperoni.

Blåmuggosten Gorgonzola er ikke alene, men dukker opp som deilige smaksbomber i ostelandskapet. Fint den er stekt i en form, kommenterer Følget, fyll helt ut i kanten og ikke tre centimeter skorpehåndtak som mange har. Alt ved det trygge og gamle.


Men bordlampen i kjempestørrelse som har blitt gulvlampe er en moderne og morsom utsmykning.

Litt slitent

Ellers er det kanskje i eldste laget. Følget har hele kvelden forsøkt å holde unna tøystrimmelen øverst på sofatrekket. Den har løsnet i flere meters lengde og faller irriterende ned hele tiden.


Trefjøla som pizzalisten er skrevet på har vært i bruk siden sist vi var her. Lefsete klistrelapper justerer prisstigningen og ved håndtaket er teksten smurt utover av utallige tommeltotter og knapt lesbar lenger.

Les også: Egon: Timet, men ikke tilrettelagt

Et besøk på toalettet er også i overkant hyttepreget, med løst sete og slarkete nedtrekkstang. Alt ved det trygge og gamle.

God pizza

Ja, det er god pizza og mye for pengene!

Gutten og Følget er blide. I etterkant leser vi på Pizzastuas nettsider om prisvinnende vinterpizza og dessertpizza. Hadde disse vært med i tilbudet ville Pizzastua vist et enda mer spennende utvalg. Oppfordring: Kom igjen folkens, få disse på menyen!

Av de åtte dessertene er det to som peker seg ut. Stedets egen «Stuas Tiramisu», en klassiker på et italiensk spisested og «Sitronsorbet med Limoncellalikør». Følget var nylig i Italia og forteller om den søte sitronlikøren.

Les også: På hornet i Asker sentrum

Gutten er nysgjerrig og vil gjerne smake. Hvor er den? spør han. Det er nok disse få dråpene som er øverst på sorbeten. Ikke så lett å få inntrykk av Limoncellosmaken i et slikt homøopatisk blandingsforhold.

Gutten valgte Tiramisu. Grei nok den og en dessert som lages i utallige utgaver. Gutten får sukkerbrød, kremfløte og kakaostrø, men sender noen lengselsfulle tanker til fingerkjeks, mascarpone og Marsalavin. Hadde vært enda bedre!

 

Artikkeltags