Maud-dykker: – Det haster å redde «Maud» før den raser fra hverandre

PARADIS: Hans og Judy Vrålstad i deres spanske paradis ved middelhavskysten, hvor den kjente bærumsfamilien og dykkeren nå holder til. FOTO: TOM MAGNE ARMANN

PARADIS: Hans og Judy Vrålstad i deres spanske paradis ved middelhavskysten, hvor den kjente bærumsfamilien og dykkeren nå holder til. FOTO: TOM MAGNE ARMANN

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Ikke mange nordmenn har dykket mer på «Maud»-vraket enn dykker- og bergingsmann Hans Vrålstad (70) fra Bærum. Han støtter fullt ut planene om å redde polarskuta fra isen i Canada.

DEL

Vrålstad er sikker på at klimaendringer og isens herjinger gjør det nødvendig å få «Maud» på land. Ellers frykter han at den kjente polarskuta vil gå i oppløsning og forsvinne for godt.

Planene om å få «Maud» hjem til Norge og Vollen synes han både er eventyrlig og spennende.

Del på Facebook

I 30 år, helt frem til 2005, drev han eget dykkerselskap i Bærum. To ganger var også Hans Vrålstad i canadiske Cambridge Bay og dykket på «Maud»-vraket. Første gang i 1990, med dykkervenn Stein Arve Sørensen, den andre gangen i 1993, da med ordføreren i Cambridge Bay.

DYKKERBILDER: Se bildeserie

Spesielt dykk

– Da jeg dykket ned på «Maud» og kom til roret, holdt det mellom hendene, da var det ikke fritt for at det ble litt vått på innersiden av dykkermasken også, forteller han.

 

Vrålstad har nesten et religiøst forhold til «Maud» og Amundsen.

– Selv om «Maud» hadde ligget under vann i rundt 70 år da jeg dykket på den, hadde den holdt seg forbausende bra. Da jeg skrapet på treverket var det frisk treverk like under alger og groer, forteller Vrålstad.

SAMLESIDE: Alt om Maud-planene

Bergingsekspert

I sine mange aktive år som dykker og bergingsmann hadde Vrålstad mange oppdrag også i farvannet utenfor Asker og Bærum. Dermed har han kunnskap både om hvordan båter skal berges opp, men også hvordan de kan sprenges bort så de ikke ligger som hinder for skips- og båttrafikken.

At planen nå er å hente opp «Maud» og konservere den slik den nå er, i stedet for å prøve å restaurere den, har han også stor sans for.

– Det sa jeg også for 20 år siden. Alt da mente jeg at forfallet var så stort at det ville være svært lite hensiktsmessig å prøve å bygge den opp igjen, om ikke umulig, legger han til.
Noe ikke alle var enig med ham om den gangen. Men i dag er det vanlig tankegang blant museumsfolk.

SE BILDESERIE: Polarskuta Maud

En flåtekonstruksjon som den sikres forsvarlig til, tror han med sin mangeårige erfaring er en riktig måte heve og frakte polarskuta på.

– I og med at vi ikke vet hvilken stand den er i, så er det ytterst viktig å stabilisere den mest mulig før den heves og tar fatt på ferden til Norge, sier Vrålstad.

Les mer i Budstikkas papirutgave lørdag

Artikkeltags