Skip to main content

Vil lage TV-serie av norske nabokrangler

BRÅK: Her på Nesøya fant en av norgeshistoriens mest omtalte nabokrangel sted. Forfatterne Ronny Berg (t.v.) og Olav Brekke Mathisen på åstedet.

Ronny Berg og Olav Brekke Mathisen mener Bærums-mannen i rosa skjorte er en viking som kan eksplodere når som helst.

Med boken «Den jævla naboen» har de skapt furore, for der får den særnorske småligheten kjørt seg.

– Boken har til nå vært en suksess. Etter kun seks uker har den fått sitt tredje opplag. 10.000 eksemplarer, jubler Brekke Mathisen.

Det hele startet på Nesøya. Den etter hvert kjente saken med Arne Vigeland og motorsagen som delte naboens uthus i to ga ideen til boken.

LES OGSÅ: Huskapping i retten før jul

Klarer ikke motstå en krangel

– De aller verste kranglene er de mest leseverdige å lese. Folk som har kjøpt dyre hus ønsker naturligvis å forsvare eiendommene sine og klarer ofte ikke å motstå en krangel, sier Berg.

– Tenk å bli besatt av ting som høyden på tujahekken til naboen. Du ligger om natten og tenker på det, og henger deg helt opp i at den er 20 cm for lang, sier han.

– Nordmenns evne til å klekke ut originale, kreative hevntiltak er kanskje det som overrasket oss mest, sier Berg. De forteller at psykolog Sissel Gran mener vi kan bli hekta på å hate hverandre.

IDEEN: Uthuset til Wencke og Roger Waage ble kappet i to av naboen. Konflikten ga ideen til boken «Den jævla naboen».

Krangling i historisk perspektiv

– Inne i den rosaskjortede Bærums-mannen er det en viking som kan eksplodere. Om det ikke krangles mest i Bærum og Oslo Vest, så krangles det i hvert fall best. Før ble nabokranglene løst over en kaffekopp, nå er advokatene første utvei. Jeg vet at på østsiden av Oslo er det mer makt i nevene, i motsetning til i Asker og Bærum – hvor advokatene er et godt brukt virkemiddel mot naboen, sier Brekke Mathisen.

LES OGSÅ: Huskapperen Vigeland fikk ikke medhold i retten

Boken inneholder også litt om krangling i historisk perspektiv.

– Vi har pratet med historikere som vet at på 1800-tallet ble det bråk når man stjal melk fra kyrne til naboen, forteller Berg.

Tabubelagt i-landsproblem

Og de har latt seg fascinere av andre teknikker som brukes, i stedet for handling som sådan.

– Dette med stirring er interessant. Folk kan stå å stirre i flere minutter uten å røre på seg. De bruker kroppen som et verktøy for å skade naboen, sier Berg.

I arbeidet med boken har de blant annet brukt Budstikka-arkivet for å finne krangler.

– Dette har etter hvert tatt litt av. Et produksjonsselskap er inne i bildet og vil lage tv-serie i dokumentarformat. Det er gøy å se at publikum synes det er interessant med dette i-landsproblemet, som fortsatt er ganske tabubelagt, avslutter de.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.