Skip to main content

Vil kapre «gjeldskunder med kontroll» i Asker og Bærum

SOM SPILLEGALSKAP – Det er like ille som spillegalskap å ta opp mye forbrukslån, mener Per Otto Thorkildsen. Han er på Trekanten med Marit Evju. Nå tar ikke dette Asker-paret opp forbrukslån selv. Men det er holdninger som dette, med kontroll rundt egen økonomi, nye aktører i forbrukslåns-markedet er ute etter.
SOM SPILLEGALSKAP – Det er like ille som spillegalskap å ta opp mye forbrukslån, mener Per Otto Thorkildsen. Han er på Trekanten med Marit Evju. Nå tar ikke dette Asker-paret opp forbrukslån selv. Men det er holdninger som dette, med kontroll rundt egen økonomi, nye aktører i forbrukslåns-markedet er ute etter.

Askerbøringer og bæringer har rundt fire milliarder i forbruksgjeld. Nye aktører ser forretningsmuligheter i slik gjeld. Men de sier nei til kunder som ikke har kontroll på økonomien.

«Lån opptil 500.000 i dag». «Lån opp til 600.000 uten sikkerhet». Det mangler ikke på markedsføring fra selskaper som tilbyr forbrukslån.

Ved utgangen av 3. kvartal 2018 var 111 milliarder lånt ut til kunder i dette markedet, ifølge Finanstilsynets siste publikasjon av Finansielt utsyn. Det er nær en dobling siden 2012.

– Det har spisset seg kraftig til på markedet, med stadig flere aktører. Markedsføringspresset er formidabelt, sier avdelingsdirektør Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet.

Milliarder i gjeld

Finanstilsynet har ikke tallene brutt ned på kommunenivå.

– Basert på Finanstilsynets anslag, og med en forutsetning om at forbrukslån er jevnt fordelt jevnt utover Norges innbyggere, vil denne gjelden ligge på i overkant av fire milliarder kroner i Asker og Bærum, anslår Andreas Talseth fra Haslum.

Haslum-mannen er daglig leder i Kredd, en av to nye aktører som ser forretningsmulighet i dette sterkt voksende markedet. Med som eier i Kredd er Knut Magnus Jacobsen, bosatt i Asker.

  • Les om problemer med gjeld her

Vil ha kunder med kontroll

To kunder dette markedet aldri får, er Asker-paret Per Otto Thorkildsen (76) og kona Marit Evju (71).

– Man bør sette tæring etter næring, sier 76-åringen fra Asker.

– Vi har aldri tatt opp forbrukslån, sier askerbøringen, som er på handletur med kona Marit Evju (71).  De er på handletur på Trekanten, men handler ikke med lånte penger.

Men selvom Talseth og Jacobsen aldri får disse to, er det nettopp den typen kunder – kunder med kontroll på økonomien – de ønsker seg.

– Vi vil ikke ha «luksusfelle-kunder», sier Haslum-mannen Andreas Talseth.

– Vi avslår veldig mange kunder. De få som blir godkjent, er folk med gode inntekter og kontroll på økonomien, sier Talseth.

Få slipper gjennom

Kredd er ikke en bank - men en plattform.

Aktøren kobler låntagere og långivere direkte uten mellomledd. Det gjør at de kan tilby en langt lavere rente enn hos forbrukslånsbankene.

Så langt har nesten 1000 personer meldt seg interessert i å låne penger via selskapet. Med det trange nåløyet har imidlertid kun 50 av dem fått tilbud om å låne penger.

– Og de som har fått lån via dere, betaler i tide?

– Ja, alle lånekundene våre har så langt betalt i tide, sier Talseth.

En aktør til

Perx Folkefinansiering AS er også nytt, lignende firma. Budstikka omtalte den etableringen i fjor.

– Vi har til nå koblet rundt 100 lån via vår plattform, og utlånet er samlet på rundt åtte millioner kroner. Men vi avviser mellom 95 og 97 prosent av lånesøknadene, sier styreleder Gudmundur Einarsson.

Heller ikke dette firmaet vil ha "hvem som helst".

– Vi prøver å luke ut de som ikke bør få lån, sier han.

Dette er aktørene 

– Håper ikke flere tar lån

– Jeg synes det er bra med konkurransen disse nye aktørene representerer. Samtidig håper jeg ikke dette bidrar til at flere tar opp forbrukslån, sier Silje Sandmæl.

Tanum-kvinnen er forbrukerøkonom i DNB og medprogramleder i «Luksusfellen» på TV3.

Hun understreker at det er viktig å sette seg inn i hva de nye folkefinansieringsplattformene innebærer av risiko.

Og mener folk heller bør spare.

– Utålmodighetens pris kan bli høy, sier hun.

Flere med høy gjeld

Og Sandmæls uttalelser bekreftes på mange måter med tall fra SSB.

Stadig flere husholdninger i Asker og Bærum  har nemlig en gjeld som er tre ganger større enn inntekten. Og av dem som ber om gjeldsordning, har flere forbrukslån.

Tall fra SSB viser at den prosentvise andelen av husholdningene som har en gjeld som er tre ganger større enn samlet inntekt, øker både i Asker og Bærum.

I 2015 hadde 19 prosent av husstandene i Bærum en gjeld som var tre ganger større enn inntekten. Andelen økte til 21 prosent i 2017. I Asker var andelen på 19 prosent i 2015 og 22 prosent i 2017.

Les om folk som ikke betaler regningene sine

Ber om gjeldsordning

Hvor mange med høy gjeld som til slutt ber om en gjeldsordning fra det offentlige varierer.

Seksjonssjef Jonny Nauste ved Oslo politidistrikt (Fellesenhet for sivil rettspleie/Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum) opplyser at enheten hvert år mottar mellom 110 til 150 søknader om gjeldsordning.

– I 2018 mottok vi 110 søknader, like mange som i 2015, opplyser han.

 Rundt halvparten av dem som søker får gjeldsordning. Og en økende andel av den totale gjelden er forbrukslån, sier seksjonslederen.

Tøff konkurranse

En av de største på forbrukslån er Bank Norwegian på Fornebu, som har 17 milliarder utestående i usikret gjeld. Av dette står askerbøringer og bæringer for 600 millioner, opplyser bankens kommunikasjonssjef, Kai-Morten Terning.

– Det er knallhard konkurranse om de beste kundene. Men de nye aktørene som baserer seg på folkefinansiering, har for lite utlån til at har bidratt til økt konkurranse, mener han.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.