Tangen er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo, og er ekspert på sammenhengen mellom livsstil og klassetilhørighet.

LES OGSÅ: – Vil ikke tilpasse seg verden

– Vi bruker mediene for å få bekreftet vår virkelighetsoppfatning. Og når avisene forteller «gamligheter» er det lettere å få gjennomslag for enn for nyheter, tror Tangen.

Han har fulgt med på sakene som har vært skrevet de siste dagene om ungdomskulturen i Asker og Bærum, men synes ikke det er kommet frem mye nytt.

– Historiene blir brukt for å skrive om noe som er en realitet, nemlig at det i Bærum er mye velstand. Nivået det gjøres på fordummer og tilslører, og vi får ikke snakket ordentlig om hvordan det er. På den ene siden gjør slike saker at vi slipper å snakke om alles forbruk og alles liv i velstand, på den andre siden slipper vi å måtte forstå grunnlaget for rikdom i Bærum.

LES OGSÅ: 20 fantastiske ting å si om unge fra Asker og Bærum

– Dette er en type journalistikk som gjør alle litt dummere, men som også gir utenforstående en slags moralsk merverdifølelse, fordi de ikke er som dem fra Bærum, sier Tangen.

Han mener mange journalister sitter på sjablong-historier, der manuskriptene nesten er ferdigskrevet.

Sjablong-historier

– Historien om at hvis du er rik, så blir du overfladisk, er jo en slik en. Den funker gang på gang, og det er enkel journalistikk, sier Tangen.

– Men folk flytter ikke fra Bærum eller viser skattekort til russebuss. Folk flytter jo til Bærum. Det er det de gjør, understreker førstelektoren.

Han mener flatskjerm-rivalisering kan illustrere: Ser man noen har 62 tommers TV, da blir din egen 42 tommers mindre overfladisk og prangende.

– I Bærum finnes det alltid noen som er rikere enn deg og som gjør litt mer ut av det, men som har dårligere moral enn deg. Det liker folk å høre, mener Karl-Fredrik Tangen ved Markedshøyskolen i Oslo.

LES OGSÅ: Klikket på «bærumsfruer»