– Jeg mener elever lærer veldig mye av tv- og dataspill, men jeg ser også sider ved spillingen jeg ikke synes noe særlig om, sier rektor ved Bjørnegård ungdomsskole i Bærum, Ola Schiager.
Det er spesielt voldelige spill han liker dårlig.
LES OGSÅ: – Viktig å forstå reglene i spillene
– Det kan være klare ulemper med dette og det er ulikt hvordan elevene takler spillingen. Vi har også hatt enkelte barn som har vært så trøtte på skolen at de har sovnet i timen. Årsaken har vært online-spilling på natten med folk i andre tidssoner rundt i verden. Det er ikke ok, sier Schiager.
Lærer bedre engelsk
I går fortalte Budstikka om et foreldrepar fra Bærum som har satt opp en detaljert timeplan for å sette grenser for barnas tv- og dataspilling.
Bjørnegård-rektoren understreker at historier om barn som sovner i timen hører til unntakene.
– De aller fleste lærer mye av spillene, blant annet engelsk. Elevene blir også bedre forberedt til deler av næringslivet hvor det er viktig å tenke flere trekk fremover og mer i dybden. Og den sosiale delen er også blitt viktig. Flere forskere hevder at det digitale fellesskapet er like bra som det gamle, sier Schiager.
Bjørnegård skole tilbyr elever kurs i koding, som er et ledd i å gi de unge bedre forståelse av data.
– Vi har et samarbeid med forskere hos Simula på Fornebu, her lærer elevene blant annet koding, sier Schiager.
LES OGSÅ: – Foreldre – ikke vær så negative
– Foreldre vil ha idrett
Sosialantropolog og ungdomsforsker Ingrid Smette ved Høgskolen i Oslo og Akershus jobber med et prosjekt hvor hun ser på hva foreldre tenker om ulike aktiviteter og dataspilling. Hun har gjort en rekke intervjuer med 9. klasse- foreldre.
– Vi er ikke ferdig med analysene, men vi ser at det ofte er en stor kontrast mellom foreldres holdning til dataspilling og andre fritidsaktiviteter. De foreldrene som vanligvis følger barnas aktiviteter tett, på fotballkamper og diverse treninger, har en annen holdning til spilling enn foreldre som har barn som bruker det meste av fritiden foran en skjerm, sier Smette.
LES OGSÅ: - Å avbryte barna midt i et pc-spill er som å rive dem ut fra en fotballkamp
– Foreldre til idrettsbarna er mindre bekymret for spilling. Deres tid er bundet opp i aktiviteter, foreldrene mener de har gode vaner for å gjøre lekser og beskriver dem som selvdrivende. Tiden barna da kan bruke til spilling er ofte avgrenset. I disse tilfellene synes de foresatte det er ok med spilling, forteller hun.
LES OGSÅ: Dataspill fyller mange timer om dagen: – Vi har laget egen spilleplan
Her oppstår konfliktene
Konfliktene oppstår gjerne i de hjemmene hvor de voksne vil at barna skal drive med idrett, mens de unge vil spille. Foreldrene får ikke det engasjementet de ønsker der de mener det er viktig. Hvis spillingen får for stor plass i barnas liv er foreldrene redde for at de ikke skal utvikle seg slik de ønsker.
– Men en del er ganske avslappet og noen er faktisk glade for at barna spiller og ser at de lærer noe. Engelsk er det for eksempel mange som blir bedre i. De kan også se at det foregår et sosialt liv blant spillerne, sier Smette.
Det er først og fremst gutteforeldre som er bekymret for tiden som brukes foran skjerm.
– Jenteforeldre har ikke de samme bekymringene rundt spilling, jenter bruker mindre tid til dette. Men tiden som brukes i sosiale medier og enkelte konflikter som oppstår her, kan derimot føre til engstelse, sier Smette.