Skip to main content

Umistelige verdier

KULTUR­LANDSKAP: Ringi gård og Stovivannet inngår i kommune­delplanområdet. – Vi skal her slå ring rundt et område som strekker seg fra Skui og Smestad i nord til Askers grense i sør, og fra Kirkerudbakken og Tanum­skogen i øst til Ramsåsen i vest, skriver innsenderen. FOTO: KARL BRAANAAS

Evig vern. Å kjøre Tanumveien opp til Tanumplatået gir oss følelsen av å være på verdens tak i Bærum.

Vi skuer utover et 3.000 år gammelt kulturlandskap med gårdsbebyggelse, åkre, beitemark og styvede asketrær. Det storslagne landskapsrommet fyller oss med en følelse av hellighet.

Vi opplever det tidløse. Den samme følelsen som når vi går fra Skotta mot Dalbo gård og stanser ved den gamle låven, midt i Kolsås/Dælivann landskapsvernområde. Her råder en total stillhet, midt i en kommune med 120.000 innbyggere.

Disse åpne landskapsrommene har med Bærums grunnleggende identitet og historie å gjøre. De må vernes til evig tid.

Tanumplatået og Hornimarka er på 12,3 km2, eller 12.300 dekar. Det utgjør hele 6,5 prosent av Bærums totale landareal. Området er dobbelt så stort som hele Kolsås/Dælivann landskapsvernområde.

Da kommunestyret 25. februar vedtok kommunedelplanen, tok vi inn fire avgrensede boligområder i randsonen av området, på til sammen 80 dekar (herav Skui/Kveise 67 dekar). Det rokker ikke ved det faktum at vi her skal slå ring rundt et område som strekker seg fra Skui og Smestad i nord til Askers grense i sør, og fra Kirkerudbakken og Tanumskogen i øst til Ramsåsen i vest.

Les: Åpnet for boliger på Tanumplatået

Ingen av boligområdene berører de åpne jordbruksarealene på Tanumplatået. På Skui/Kveise skal det etableres grønne buffersoner som skjermer landbruksområdet på platået. En reguleringsplan, med konsekvensanalyser og rekkefølgebestemmelser, må styre detaljene i utbyggingen. Boligområdet får sin orientering ned mot Ringeriksveien.

Dette er ingen «markagrense»-utbygging, området ligger midt mellom to eksisterende boligområder i nord og sør. Å fremstille dette som et angrep på Tanumplatået og Hornimarka hører ingen steder hjemme.

Les: Plan for Tanumplatået

Les: Boligbygging på matjord

Det er samfunnsmessig riktig å åpne for noen nye boligområder også i Vestre Bærum. Med det befolkningspresset vår region står overfor, bør noe av veksten styres hit, ikke bare mot Østre Bærum. Skui/Kveise vil få tilfredsstillende kollektivdekning med buss.

Den kommunedelplanen som nå er vedtatt, er en stor sammenhengende verne- og miljøplan. Det er ikke snakk om noen bit for bit-nedbygging. Vernet omfatter de produktive jordbruksarealene, det nasjonalt verneverdige kulturlandskapet med store forekomster av fredede kulturminner, den rike naturen med mange sjeldne arter, og de mange naturopplevelsene som følger av dette.

Det vil fortsatt bli dyrket mat, sluppet ut dyr på beite og drevet aktivt jordbruk på Tanumplatået. Innenfor planområdet er det 40 gårdsbruk med til sammen 3.800 dekar jordbruksareal. Og kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer er innarbeidet i planen. Alt dette skal vernes.

En kommunedelplan er ikke juridisk bindende, men sterkt retningsgivende for utviklingen i fremtiden. En kommunedelplan for et område har samme planstatus som kommuneplanen for hele kommunen.

Men det er ikke noe i veien for at fremtidens beslutningstagere kan gjennomføre et juridisk sterkere vern, ved at hele eller deler av planområdet gis status som landskapsvernområde. Begrunnelsen er at området har så stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi at det bør vernes mot inngrep som endrer landskapets karakter.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Her skal man imidlertid bruke godt skjønn. Ett viktig hensyn er at mulighetene for å drive aktivt landbruk i fremtiden ikke må ødelegges.

Når jeg gjør disse betraktningene, er det ment som en politisk understreking av at dette helhetlige kulturlandskapet må sikres for all fremtid. Uansett hva slags juridisk vern man legger rundt området, er det overhodet ikke tenkbart at umistelige verdier som Tanumplatået og Hornimarka, eller Kolsås/Dælivann for den saks skyld, noensinne skal transformeres til utbyggingsområder.

Å forandre for å bevare, heter det i Høyres slagord. Det er som regel sant. Men noe skal ikke forandres, bare bevares.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.