Skip to main content

Ubegrunnet marka-frykt

VENTER IKKE RUSH: Direktør Artur Wøhni i Bærum kommune venter ikke noen stor pågang av byggesaker innenfor markagrensen. FOTO: KARL BRAANAAS

Markagrensen går gjennom 19 kommuner på Østlandet.

Dette er Budstikkas lederartikkel mandag 5. oktober 2015.

Oslo, Asker og Bærum er blant disse. Nå frykter lederen av Naturvernforbundet i Bærum at «hvis alle høvler litt, blir det til slutt ingenting igjen».

Hun kan hverken ha sett på kartet, fløyet til Gardermoen eller tatt seg en runde i mange av de angjeldende kommuner. Skog og hei er stort sett det kommunene består av.

Les også: Naturvernforbundet bekymret for at markagrensen flyttes

Les også: Jobber for å få flere områder ut av marka

Les også: SV vil verne marka

Les også: Her lages ny skiløype i Vestmarka

Og selvsagt er det ingen som ønsker å rasere det fellesgode som naturen er.

Men noen etterspør en logisk, justert grense, andre vil bygge forsiktig i markagrensen slik at også dagens og morgendagens barnefamilier skal få anledning til å bygge selv og få grønt under føttene og naturen som nabo.

Slik mange har unt seg i generasjoner, uten at hverken tilgang eller natur har tatt skade.

Å argumentere med at «ingen ting blir igjen» er å bruke vel sterke ord og gir ikke noe bidrag til den debatten som går og som vil komme i tiden fremover.

Vi er kanskje litt undrende til at den foreningen som vil beskytte marka og gi oss fritt leide til gedigen natur, ikke er opptatt av det daglige behovet for grønt i boområder og nærområder.

Med den innflytningen som forventes til Oslo de kommende tiår burde man unne tilflytterne noe mer å velge mellom enn betongblokker på Fornebu, Bekkestua, Sandvika og andre trafikknutepunkt.

I Bærum er markagrensen justert flere steder, i Asker har den ligget fast siden den ble etablert i 2009. Nå får vi en ny debatt og nye forslag til mindre justeringer.

Årsaken er at miljøvernministeren har bebudet en ny sak til Stortinget. Direktør Arthur Wøhni i Bærum kommune presiserer overfor Budstikka at ønsket om justeringer ikke er et resultat av byggeiver. – Det er ikke fordi vi har store byggeambisjoner, men fordi vi ønsker en logisk grense, sier han.

I dag er det generelt byggeforbud innenfor markagrensen, noen landbrukstiltak kan allikevel defineres som så vesentlige at de gir dispensasjon fra loven.

Det er Fylkesmannen som har siste ordet i byggesøknader innenfor markagrensen, mens etablering av nye stier og løyper krever tillatelse fra den enkelte kommune. I første omgang er det bra at miljøvernministeren inviterer til en fornyet debatt om grensen. Vi har fem år bak oss med ny lov.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Vi tror Naturvernforbundet i Bærum kan puste litt roligere når alle kort kommer på bordet. Det er ingen som vil rasere marka, men det er noen som ønsker litt fleksibilitet i randsonen til de enorme naturområdene.

Kanskje er det vel så klokt som å bygge ned landbruksarealer og grønne felter i områder som allerede har tett bosetting.

Dette er Budstikkas lederartikkel mandag 5. oktober 2015.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.