Skip to main content

Treningsrevolusjon: Har droppet 5 av 6 meniskoperasjoner

TERAPI I TRENING: – Kneet var så vondt at jeg ikke kunne gå, sier Eyvind A. Holt. Menisken hans streiket på grunn av slitasjeskade for syv år siden. Med trening i regi fysioterapeuter fra Martina Hansens Hospital, forsvant smertene uten operasjon. Fysioterapeut Elisabeth Thorsnes følger med på treningen.

Da menisken til Eyvind A. Holt sviktet, var det hinking og knebøy som fikk ham tilbake på beina.

– Kneet var så vondt at jeg ikke kunne gå. Det var jo helt krise for meg som lever for å kjøre ski i puddersnø, sier Eyvind A. Holt (55) fra Blommenholm.

Den aktive frilufts- og finansmannen spoler tilbake til da menisken slo alarm, utløst av et fall på vannski for syv år siden. Det viste seg å skyldes slitasje.

– Jeg var helt sikker på at jeg måtte operere kneet, sier Holt.

På vei mot operasjonsstua, ble han spurt om han heller ville prøve treningsterapi. Han sa ja. Nå gjør de aller fleste som ham.

– For meniskpasienter som kom hit for ti år siden, var løsningen å operere. Nå opererer vi bare unntaksvis, sier Nina Jullum Kise, ortopedisk kirurg ved Martina Hansens Hospital.

Sykehuset på Gjettum i Bærum er et av landets ledende innen ortopedi. Behandling av vonde knær er en av spesialitetene ved sykehuset som åpnet i 1936.

I 2010 ble det utført 632 meniskoperasjoner ved Martina Hansen.

I 2018 var tilsvarende tall redusert til 116. Det til tross for at antall pasienter som ble undersøkt poliklinisk har vært uendret.

 

MENISK: Menisken sitter i leddflatene mellom lårben og skinnben. Smertefulle slitasjeskader nettopp her er så vanlig at legene kaller det en folkesykdom.

– En folkesykdom

– Knærne er svært utsatt, skader i menisken er nærmest en folkesykdom. Vi får etter hvert rynker innvendig også, sier Kise, som har forsket på slitasjeskader i menisken til folk i alderen 35 til 60 år.

– En meniskskade kan være så vond at pasienten blir invalidisert. Skaden må behandles, sier Kise, som forklarer at når menisken først har fått en skade, vil den aldri bli helt normal igjen.

Kirurgen kom i 2011 med i en forskningsgruppe som fokuserte på trening som alternativ til kirurgi ved slike slitasjeskader.

140 pasienter, hovedsakelig fra Asker, Bærum og Oslo Vest, ble rekruttert til studiet.

Halvparten ble operert. Halvparten gjennomgikk et 12 ukers intensivt treningsopplegg, med styrke- og balanseøvelser skreddersydd for hver enkelt pasient.

 

Ny praksis verden over

Konklusjonen etter to år har vakt oppsikt: Pasientene som har trent, har like bra resultat som de som er operert for slitasjeskaden.

Forskningen har ikke bare endret praksisen ved Martina Hansen, det har vært med på å endre behandlingen av pasientgruppen i hele den vestlige verden. I Norge ble tallet på kikkhullsoperasjon av menisker nær halvert fra 2013 til 2016.

– Jeg trodde ikke det var mulig å få så gode resultater, sier Kise.

 

KIRURG: Nina Jullum Kise, ortopedisk kirurg ved Martina Hansens Hospital, har vært med på å revolusjonere behandlingen av slitasjeskadde menisker.

– Hvis resultatet er det samme, er det ikke mer lettvint å operere?

– På kort sikt kan kirurgi virke fristende, men trening er en bedre metode. Når deler av menisken er fjernet, vil kneet ha høyere risiko for punktbelastninger og nye slitasjeskader. Målet er jo finne frem til løsninger som er best for pasientene på kort og lang sikt, sier Kise, som etter planen skal avlegge doktorgrad om opptrening av vonde knær i september.

– Hva bør folk med vonde knær gjøre?

– Smerte er et symptom på at noe er galt. Du bør snakke med fastlegen din eller gå rett til fysioterapeut med tanke på opptrening. Du kan reparere svært mye med trening, sier Kise.

– Kjenner ikke hvilket kne som var vondt lenger

Studiet er på lagt nær over, pasientene følges også videre. Ingen andre har studert effekten av ulik behandling av slike meniskpasienter så lenge.

Eyvind A. Holt er glad han valgte som han gjorde.

– Det var litt vondt da jeg startet opptreningen. Men nå kjenner jeg faktisk ikke hvilket kne jeg hadde vondt i lenger – og jeg kan kjøre ski akkurat som jeg vil, sier Holt.

 

Menisk og skader  

7,5 millioner til forskning

– Det er et mål for oss at pasienten alltid skal ha tilgang til den beste metoden som finnes. Vi er med på å finne frem til nye, gode metoder fordi vi ligger i front på forskning, sier Per Skaugen Bleikelia, administrerende direktør ved Martina Hansens Hospital.

To prosent av sykehusets totale budsjett – eller rundt 7,5 millioner kroner – ble brukt på ulike forskningsprosjekter i fjor.

I 2018 medvirket forskerne ved hospitalet til 23 vitenskapelige artikler og holdt totalt 30 foredrag på nasjonale og internasjonale kongresser. Én ortoped og én revmatolog fullførte i fjor PhD-utdanning. Fire doktorgradskandidater arbeidet med avsluttende del av avhandlingene sine.

Det pågår nå 16 forskningsprosjekt på Martina Hansen, der fire innebærer at pasienter kan delta fortløpende.

Neste år utvider sykehuset med ny fløy på 5.000 kvadrat.

– Til å være et lite sykehus, leverer vi mye forskning på våre felt, som er ortopedi og revmatologi, sier Bleikelia.

Ett av prosjektene han er mest stolt av, er meniskstudiet som hans kirurger og pasienter har deltatt i.

– Det er lenge siden vi sluttet å fjerne menisker på den tradisjonelle måten, fordi forskning har vist at det er bra.

 

SYKEHUSSJEF: Per Skaugen Bleikelia, administrerende direktør ved Martina Hansens Hospital.

35.000 konsultasjoner

Sykehusdirektøren mener investeringen er vel anvendte penger.

– Dette et helt bevisst valg. Det kommer pasientene direkte til gode, både i form av nye behandlingsformer og at vi tiltrekker oss flinke fagfolk, sier Bleikelia.

Hospitalet utfører rundt 4.500 operasjoner og har nærmere 35.000 konsultasjoner årlig.

Den ortopediske avdeling er nest størst i landet innen leddproteser.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.