Skip to main content

Trenger 200 hjertepasienter

TESTER KONDISEN: Hjerteflimmerpasient Tom Orsteen deltar i den første puljen pasienter. – Nå går vi bredere ut med informasjon og håper å nå så mange egnede pasienter med kronisk atrieflimmer som mulig, sier lege og stipendiat Katrine Enge (til venstre) og forskningssykepleier Sophia Onarheim.
TESTER KONDISEN: Hjerteflimmerpasient Tom Orsteen deltar i den første puljen pasienter. – Nå går vi bredere ut med informasjon og håper å nå så mange egnede pasienter med kronisk atrieflimmer som mulig, sier lege og stipendiat Katrine Enge (til venstre) og forskningssykepleier Sophia Onarheim.

Har du hjerteflimmer? Da kan du være en av dem forskerne vil ha tak i. Bærum sykehus trenger 200 pasienter til studie.

Pensjonist Tom Orsteen (70) fra Kolsås er en av de 16 første hjerteflimmerpasientene som deltar i forskningsprosjektet RATAF II.

I studien sammenlignes effekten av to ulike medikamenter som holder hjertefrekvensen nede hos pasienter med permanent atrieflimmer.

– Jeg ønsket å være med fordi jeg vil investere i min egen helse, og for at andre også kan dra nytte av det, sier den tidligere spesialrådgiveren i NHO.

LES OGSÅ: Hjerneslaget tok armen, benet og ordene fra Oddemann. Nå vil han ta dem tilbake

Sliten på skitur

Forskerne på Bærum har en hypotese om at en tredjedel av 65-åringer har hjerteflimmer uten å vite om det.

For seks-syv år siden oppdaget fastlegen at 70-årige Tom Orsteen hadde et urytmisk hjerte.

– Jeg merket det ikke selv, men kjente at jeg ble mer sliten, spesielt når jeg gikk på ski, og mer på fjellet enn på lavlandet, sier han.

– Halvparten av pasientene i hjerteflimmerstudien gis én medisin, mens den andre halvparten får en annen. Bare pasientene vet hva de får.

– Vi ønsker å lære mer om hvilken behandling som gir best resultat for pasientene, sier stipendiat og lege Katrine Enge.

Bakgrunnen for studien er at stadig flere får påvist hjerteflimmer. Hos mange er dette en kronisk tilstand. Hjerteflimmer fører til uregelmessig, og ofte unormalt høy puls. Hvis en går med for rask puls over tid, kan det svekke hjertemuskelen. Derfor brukes ofte medisiner for å holde hjertefrekvensen på et akseptabelt nivå. De vanligste medisinene er betablokkere og kalsiumblokkere.

LES OGSÅ: Asker-forsker kan revolusjonere behandling av leddgikt

 Styrer hjertefrekvensen

– Selv om både betablokkere og kalsiumblokkere er veletablerte og regnes som effektive og trygge, har vi ikke nok informasjon om de innbyrdes forskjellene over tid, sier stipendiat Katrine Enge.

Hun forklarer at studien spesielt skal avdekke medisinenes effekt på hjertets «stresshormon» og pasientens oksygenopptak, noe som påvirker arbeidskapasiteten.

Om du har såkalt permanent atrieflimmer og ikke har hatt hjerteinfarkt eller hjertesvikt, kan du antagelig inkluderes i studien, som rekrutterer pasienter fortløpende.

Deltagerne gjennomgår blant annet legeundersøkelse, sykkeltest med måling av oksygenopptak, ultralyd av hjertet, blodprøver og 24 timers EKG. Testene gjennomføres ved studiestart, og gjentas etter én måned og etter seks måneders behandling, for å kunne se på både korttids- og langtidseffekten av den tildelte behandling.

Prosjektet er støttet av Bærum sykehus, Vestre Viken og Helse Sør-Øst, og mottar ingen støtte fra legemiddelindustrien.

LES OGSÅ: Kamila og Leszek fant ro på Bærum sykehus: – Deilig å føde her

– I trygge hender

Hver deltager er inne i studien i et halvt års tid. Deltagerne følges også opp månedlig på telefon. Undersøkelsene innebærer ikke ubehag, bortsett fra belastningstester på ergometersykkel og vanlig blodprøvetagning.

GRUNDIG SJEKK: Katrine Enge følger med når ekko-tekniker Steve Enger fra Løkenhavna tar ultralyd av pasientenes hjerter.
GRUNDIG SJEKK: Katrine Enge følger med når ekko-tekniker Steve Enger fra Løkenhavna tar ultralyd av pasientenes hjerter.

Etter at Tom Orsteen ble med i studien har han lært mye om egen sykdom og helse. Dette har ført til at han har begynt å trene og lagt om til et sunnere kosthold.

– Jeg føler meg svært godt ivaretatt og har vært gjennom grundige undersøkelser. Det har vært både lærerikt og interessant. Selv om det tar litt tid, synes jeg det er litt hyggelig å komme hit også. Det er fantastisk at vi har et lokalt sykehus med denne kompetansen, sier Kolsås-mannen.

LES OGSÅ: Bærum sykehus ut mot Pokémon Go

Alle født i 1950

– På Bærum har vi stor forskningsaktivitet, som kommer befolkningen i Asker og Bærum til gode, sier professor Arnljot Tveit på Bærum sykehus.

Forskning som angår både hjerte- og hjerne er spesielt for Bærum sykehus. Blant annet er lege Trygve Berge ansvarlig for en stor screeningundersøkelse, det såkalte «ACE 1950»-prosjektet, som har fokus både på hjerteflimmer og hjerneslag. Alle 65-åringer i Akershus, født i 1950, er blitt invitert til å delta. Så mange som 72 prosent i Asker og Bærum takket  ja.

– Vi har en hypotese om at 1 av 3 med hjerteflimmer i denne gruppen er udiagnostisert, sier Berge.

Resultatene av denne undersøkelsen blir klare i løpet av neste år.

Flere stiller opp her

– Vi er heldige på den måten at Asker og Bærum har en ressurssterk befolkning som skjønner viktigheten av forskning og er positive til å delta i studier. Vi har ofte høyere deltagelse enn andre sykehus, sier professor  Arnljot Tveit.

– Det er forskning knyttet til alle avdelinger ved sykehuset. I tillegg til at studiene gir resultater som kommer pasientene til gode, gir det oppdatert kunnskap til alt helsepersonell på sykehuset.

Hjerteflimmer/atrieflimmer  

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.