Skip to main content

– Syklister med dyrt utstyr har en tendens til å «glemme» trafikkreglene

TRANGT OM PLASSEN: Forskning viser at syklister som trener i fellesskap er mest utsatt for å oppleve aggressive bilister. Bildet er tatt under Bærum og Omegn cycleklubbs treningsøkt onsdag kveld denne uken.
TRANGT OM PLASSEN: Forskning viser at syklister som trener i fellesskap er mest utsatt for å oppleve aggressive bilister. Bildet er tatt under Bærum og Omegn cycleklubbs treningsøkt onsdag kveld denne uken.

Det foregår en borgerkrig på veiene. De stridende er utstyrt med henholdsvis to og fire hjul, og kjemper om det samme territoriet: Veibanen.

La gå, krigsmetaforen er kanskje en smule overdramatiserende. Men det er ikke for ingenting at forskningsprosjektet som nylig undersøkte forholdet mellom bilister og syklister på norske veier lånte tittel fra Leo Tolstojs romanepos «Krig og fred».

– En gang ble jeg nesten presset ut av veien av en buss på Østerås. Bussjåføren opptrådte aggressivt, lå veldig tett og jeg måtte bråbremse for ikke å havne i grøfta.

Det forteller Kim van Oorschot, leder av Bærum og omegn cycleklubb. Hun er blant de mange syklistene som har opplevd ubehagelige møter med storebror i trafikken.

Budstikka treffer henne sammen med et knippe av klubbens 1.000 medlemmer på Bekkestua. Tre ganger i uken møtes de for å trene på veiene i Asker og Bærum. Eller irritere, om du vil.

– Mange ubehagelige møter

– Jeg flyttet til Norge fra Nederland for fire år siden, og må si jeg ble overrasket over hvor tålmodige norske bilister er overfor syklende i forhold til i hjemlandet. Men det finnes selvsagt unntak, sier 41-åringen fra Østerås.

Van Oorschot bekrefter at hensynsløse bilister er et yndet samtaleemne blant medlemmene.

– Det blir hyppig diskutert på Facebook-siden vår. Veldig mange som forteller om ubehagelige møter med bilister i trafikken. Det gjelder i særlig grad forbikjøringer på smale veier, sier van Oorschot.

 

AMPERT: Bildet er et klassisk eksempel på godstemning som kan oppstå når det blir litt for intimt mellom bilist og syklist.
AMPERT: Bildet er et klassisk eksempel på godstemning som kan oppstå når det blir litt for intimt mellom bilist og syklist.

I april i år tok klubben initiativ til et møte med Syklistenes Landsforening (SLF), som endte i at de utarbeidet ti sykkelvettregler (se neste side).

– I Nederland er samspillet mellom bil og sykkel et eget punkt i trafikkopplæringen. Kanskje bør man legge mer vekt på den også i norske trafikkurs? spør hun. 

Betegnende for situasjonen er det at syklistene mener bilistene bør lære mer om å ta hensyn til dem, mens bilistene mener mye hadde vært løst dersom syklistene fulgte eksisterende trafikkregler.

LES OGSÅ: Fortvilet mor: – Barna blir skjelt ut av hissige syklister

Angrepet av syklist

– Altfor mange syklister kan enten ikke trafikkreglene eller så unngår de bevisst å følge dem. Det er et stort problem, og jeg er blitt vitne til mange farlige situasjoner, sier Tormod Isachsen.

Han lener seg mot bilen på taxiholdeplassen i Asker sentrum. Med mer enn 20 års fartstid som drosjesjåfør har 54-åringen fra Heggedal tilbragt mer tid på veiene enn de fleste av oss.

– En gang kom en syklist tett opp på siden av meg bakfra. Han synes det blir vel trangt og dæljer så hardt til bilen at den får en bulk, forteller Isachsen.

Å ferdes på to hjul i trafikken er på ingen måte ukjent for drosjesjåføren. Isachsen har imidlertid foretrukket den motoriserte utgaven.

– Når du kjører motorsykkel er du pent nødt til å ta innover deg at du er en sårbar trafikant og være oppmerksom på hva andre i trafikken foretar seg. Utgangspunktet må være at ingen tenker likt. Det er noe de fleste syklister tydeligvis ikke har fått med seg, sier han.

Det var bare et spørsmål om tid før det tilsynelatende så anspente forholdet ble gjenstand for forskning.

7 av 10 har opplevd truende bilister

Det skjedde i fjor da Aslak Fyhri, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI), gjennomførte en spørreundersøkelse for å undersøke forholdet mellom syklister og bilister i Norge. Funnene er oppsummert i rapporten med den tidligere nevnte tittelen «Krig og fred».

Rapporten konkluderer riktignok med at aggresjonsnivået mellom bilister og syklister generelt sett er lavt, at de fleste syklister opptrer hensynsfullt i trafikken og hverken utsetter seg selv eller andre for spesielt stor fare.

Likevel svarte hele 70 prosent av de spurte syklistene at de hadde «opplevd bilister kjøre på en aggressiv og truende måte».

I forlengelsen av rapporten gjennomførte Statens vegvesen en storstilt kampanje under det utvetydige navnet «Del veien». Hensikten var å dempe konfliktnivået og bedre sikkerheten på veiene. Siden 2005 har veivesenet registrert hele 243 trafikkulykker med personskade hvor syklister har vært involvert (se faktaramme).

Stig Wettre-Johnsen, NAF-leder i Asker og Bærum, mener den norske veistandarden i seg selv legger til rette for konflikt mellom bilister og syklende.

– Tidsjag gir høye skuldre

– Det norske veinettet tilrettelegger ikke akkurat for et godt samspill mellom bilister og syklister. Den norske veiskulderen er blant de smaleste i verden, noe som igjen fører til at det oppstår konfliktområder på veiene våre.

 

NAF-LEDER: Norske veier er ikke tilrettelagt for et godt samspill mellom syklister og bilister, mener Stig Wettre-Johnsen.
NAF-LEDER: Norske veier er ikke tilrettelagt for et godt samspill mellom syklister og bilister, mener Stig Wettre-Johnsen.

Wettre-Johnsen tror tidsjaget bidrar til høye skuldre og aggressiv adferd på veiene. 

– Mye av irritasjonen bilistene opplever skyldes nok at tid er et knapphetsgode, og at opplevelsen av tid er en relativ størrelse, sier NAF-sjefen og fortsetter:

– Mange reagerer voldsomt hvis en syklist ligger foran og blokkerer veien slik at det oppstår kø eller dårlig flyt i trafikken. En del bilister kunne med fordel senket skuldrene og slått seg til ro med at man noen ganger mister 30 sekunder av livet.

Wettre-Johnsen mener syklister har en tendens til «å ha en vel pragmatisk holdning til trafikkreglene». Dette kan også gi næring til aggresjon, mener han. 

"Proffene" verst

– Mange sykler gjerne på rødt lys eller mot kjøreretningen dersom det passer seg. Det er forståelig at syklistene benytter seg av fleksibiliteten sykkelen gir dem, men samtidig gjør de seg mer sårbare enn hva som strengt tatt er nødvendig. Når trafikkbildet blir avansert skal man følge trafikkreglene.

– Jo dyrere utstyr de har, jo dårligere oppfører de seg i trafikken. Myte eller sannhet? 

– Jeg vil nødig bidra til stigmatisering men det er nok et lite snev av sannhet i det. Felles for syklistene med det dyreste utstyret er at de har et veldig klart treningsfokus. Når de konkurrer med seg selv og gutser på nedover bakkene har nok alle og enhver en tendens til å «glemme» trafikkreglene.

Det mener også drosjesjåfør Tormod Isachsen.

– Det er min soleklare oppfatning at jo mer profesjonelt tøy du har på deg desto aggressiv er du overfor bilister, sier han.

Trener du med sykkel er du også mer utsatt for å oppleve aggresjon fra bilister enn øvrige syklister, ifølge forskningsrapporten fra Transportøkonomisk institutt (TØI).  

«Treningssykling er ikke noe bilistene ofte blir eksponert for, men når man først blir hindret av slike, kan det være svært irriterende og føre til aggressiv adferd», heter det i rapporten.

Det bekrefter Kim van Oorschot i Bærum og omegn cycleklubb.

– En misforståelse

– Ofte kjører illsinte bilister forbi, tuter, ruller ned vinduet og skriker: «Dere må sykle på sykkelstien!», sier hun og fortsetter:

– Det er en utbredt misforståelse at vi skal holde oss på gang- og sykkelstien. Sykler man for å trene blir det meningsløst å skulle forholde seg til fotgjengere. Det innebærer en topphastighet på 10 km/t.

Hun får støtte av Stig Wettre-Johnsen i NAF, som har en klar oppfordring til politikerne og veimyndighetene.

– Gang- og sykkelstiene er lite egnet for både trenings- og transportsyklister. Det er viktig at myndighetene legger til rette for gode sykkeltraseer i forbindelse med utbyggingen av ny E-18. Vi har en klar forventning om at myndigheter og politikere legger til rette for gode mobilitetsløsninger for alle trafikantgrupper. Det vil bidra til å senke de høye skuldrene og kan bidra til skjerme oss fra farlige situasjoner, sier han.

Syklistene skal bli flere

Er du blant bilførerne som kjenner blodtrykket stige ved synet av syklister i veien kan du oppsøke fastlegen din først som sist og trygle om å få utskrevet blodtrykksmedisin.

Nasjonal Transportplan – som trekker opp hovedlinjene i norsk transportpolitikk – legger opp til at sykkelandelen på norske veier skal dobles de neste ti årene. Det er tverrpolitisk enighet om å ta sykkelen i bruk som både transport- og helsefremmende virkemiddel.

Men skal det være helsefremmende kan ikke syklingen medføre helseskader. NAF-leder Stig Wettre-Johnsen oppfordrer derfor både syklister og bilister til å begrave stridsøksen og utvise større hensyn overfor hverandre på veien.

– Skal vi løse denne konflikten er det helt avgjørende at begge parter bidrar, fastslår han.

Nesten som i krigen, altså.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.