BAKGRUNN: Krasjet på sykkel og fikk endret livet dramatisk
– Forholdene er ikke tilrettelagt for å håndtere det store antallet syklister som er på veien i morgen- og ettermiddagsrushet, sier Jan Henrik Andresen, leder i Syklistenes landsforening i Asker og Bærum.
Han forteller at rundt 3.500 syklister daglig passerer det svært utsatte Lysakerlokket i sommerhalvåret, et av stedene som peker seg ut som mest utsatt i ulykkesstatistikken: Av de 123 registrerte sykkelulykkene med personskader i Asker og Bærum de siste fem årene, viser tallene fra Statens vegvesen at de fleste skjer nettopp mellom Sandvika og Oslo.
Andresen beskriver sykkelstrekket fra Sandvika til Lysaker som et av de mest trafikerte – og et av de aller farligste – i hele landet.
– Noe må gjøres
– Noe må gjøres for å forbedre forholdene, ellers vil vi få enda flere sykkelulykker. Eller syklister vil la være å sykle, stikk i strid med fagre ord og politiske mål, sier Jan Henrik Andresen. Hvis sykkelpendlere parkerer sykkelen, stikker det kjepper i hjulene for politikernes uttalte mål om flere sykler på norske veier.
I Nasjonal transportplan heter det: «For sykkel er det overordnede målet at åtte prosent av alle reiser innen 2023 skal gjøres på sykkel. For at dette målet skal nås, må sykkelandelen i byene være på mellom 10 og 20 prosent.» Siste nasjonale reisevaneundersøkelse fra i fjor viste at sykkelandelen i Norge var på 4,6 prosent. I Bærum var sykkelandelen på tre prosent ved siste telling i 2005.
Bare 11 km sykkelfelt i Bærum
– Trolig sykler flere nå, men det er langt frem til målet, innrømmer påtroppende sykkelkoordinator i Bærum kommune, Håvard Eriksson.
– Hvordan vil du beskrive sykkel-Bærum?
– Vi har i utgangspunktet ganske mange gang- og sykkelveier, men fordi vi er en folkerik kommune er det viktig å skille mellom gående og syklende med egne sykkelanlegg. Dette er noe vi har lite av, sier Eriksson.
Han innrømmer at arbeidet med å sikre forholdene for syklister går tregt. Kun elleve kilometer sykkelfelt finnes i Bærum, og det er to km i Asker, kommunen med status som sykkelby. I Asker finnes det ikke egne sykkelveier overhodet.
LES OGSÅ:
Sykkelbyen Asker har ikke egne sykkelveier
Ville ikke ta ansvar for ny asfalt her
– Sykkel ikke prioritert høyt nok
– Sykkel har ikke vært prioritert høyt nok. Men vi har gjort en del ut fra begrensede midler. Å tilrettelegge for sykkel er, som all veibygging, kostbart. Investeringer i sykkeltiltak er imidlertid de mest lønnsomme, sier Mari Gabrielsen, trafikkplanlegger i Asker kommune.
Sykkelkoordinatoren i Bærum tror fokus på skoleveier gjør at sykkelpendlerne er satt litt på vent. Med det resultat at enkelte tungt trafikkerte strekninger mangler sammenhengende sykkelveinett. Som langs E18 og Griniveien.
– Det er begrenset hva vi kan gjøre lokalt, de fleste ulykkesstrekningene er fylkes- eller riksvei. Da har Akershus fylke og Statens vegvesen ansvaret, sier Eriksson.
Målet til Akershus fylkeskommune er å få flere til å sykle. Samtidig som de jobber for null drepte og hardt skadde i trafikken. Ifølge Nina Hanssen, seksjonsleder i avdeling for samferdsel og transport, har fylket flere gang- og sykkelveier på gang i Bærum. Hun påpeker at den mest ulykkesutsatte strekningen fra Sandvika til Lysaker, den er Statens vegvesens ansvar.
– Blir bedre med ny E18
– Vi er klar over at det er mange sykkelulykker nettopp mellom Sandvika og Lysaker, sier Marita Birkeland, leder for trafikkseksjonen i Statens vegvesen. En gjennomgang av sykkelulykkene for et par år siden avdekket imidlertid ingen klar ulykkesårsak. Etaten fant det derfor vanskelig å sette inn konkrete tiltak. Men de så at rushet av transportsyklister øker faren for ulykker. Samtidig er målet, faktisk en forutsetning for å takle fremtidens trafikkvekst, at flere skal sykle. Birkeland ser dilemmaet.
– Vi vil nok se enda flere sykkelulykker fremover. Men når ny E18 en gang står ferdig, blir det mye bedre med egne veier for syklistene.
– Sykkel faller mellom flere stoler
– Mantra blant politikerne er at alt skal bli fantastisk når E18 står ferdig, sier Jan Henrik Andresen. Sykkelsjefen har imidlertid ikke tid til å vente så lenge. Han forlanger at noe gjøres i mellomtiden.
I Nasjonal transportplan heter det: «Sammenhengende sykkelveinett av høy standard på strekninger, og i kryss, forbedrer syklistenes sikkerhet, trygghet og fremkommelighet, og er dermed et viktig grunnlag for å øke sykkelbruken». Særlig i byer og tettsteder, ifølge den nasjonale sykkelstrategien. Det er helt i tråd med kravet fra syklistenes talsmann.
– Noe av problemet er at ansvaret for syklistenes sikkerhet faller mellom kommune, fylke og stat. Jeg ønsker meg forpliktende planer for å skille ulike trafikantgrupper fra hverandre. Vi trenger det nå, sier Andresen.