Skip to main content

Søskenkjærlighet i isødet

TRENER OG TESTER: I to år har brødrene Lars Martin (foran) og Simen Tannæs-Fjeld (i midten) trent til ekspedisjonen. Bakerst går kameraten Sigurd Solheim Aakhus (27) .

Lars Martin Tannæs-Fjeld (27) og hans psykisk utviklingshemmede storebror Simen (31) skal gå Nordvestpassasjen på ski.

– Hva skal du gjøre hvis du ser en isbjørn, Simen? spør Lars Martin Tannæs-Fjeld (27) fra Bleiker.

– Løpe, mumler storebror Simen (31).

Lars Martin ler. Forrige gang han spurte, svarte Simen «slå». Dette går fremover.

– Ok. Bare ikke mot bjørnen, ler han.

To års forberedelser

En hel måned, fra april til mai, skal Bleiker-brødrene gå på ski gjennom Nordvest-passasjen. Det begynner å nærme seg avreise til Canada og deres livs skitur.

I over to år har brødrene forberedt seg. Lårene er harde. Mange sponsorer er på plass. Utstyr velges og vrakes. Nå perfeksjonerer brødrene alle de hverdagslige rutinene som blir litt ekstra vanskelige i deres situasjon.

LES MER: Simen (30) vil bli første psykisk utviklingshemmede på ski over Grønland

Psykisk utviklingshemming og sykdommer

Simen, som har cøliaki, cerebral parese, epilepsi og -15 på begge øyne, får sin mat i en kopp. Slik kan han slurpe føden i seg raskt og uten å søle så mye – noe som er viktig i sprengkulda.

Om morgenen blir Simen sittende i soveposen mens lillebror og de tre andre ekspedisjonsmedlemmene knekker teltet og pakker sammen.

Så hjelper de Simen på med sokker og sko, sjekker at sokkene og dampsperren ikke klumper seg i skoen, for da kan det bli gnagsår, hjelper ham på med ski og pulk. Endelig begynner dagens seks timer i løypa.

– Det er viktig at vi sjekker ham nøye. Han sier ikke fra selv når han har vondt, eller når han må på do. Vi har hatt noen uheldige opplevelser. En gang ble han veldig solbrent. Det må vi forsøke å unngå, sier Lars Martin.

LES OGSÅ: Må utsette grensesprengende Grønland-ekspedisjon

- Alle trenger å svette

Den månedslange skituren over isen er ment å bli et minne for livet – og en inspirasjon til andre psykisk utviklingshemmede.

– Jeg vil sette søkelyset på fysisk aktivitet hos psykisk utviklingshemmede. Det er altfor mange som blir sittende foran tv’en. De trenger også å bli litt slitne, for å ta vare på helsen sin.

Tette bånd mellom brødrene

Lars Martin og Simen har et sterkt brødreforhold. De har i oppveksten vært mye sammen, særlig på hytta i Kragerø.

– Min utvikling startet jo bak Simen, men etterhvert tok jeg han igjen. Dermed har vi utviklet oss sammen i en periode. Så dro jeg fra.

Simen er nummer tre søskenflokken på fire, og Lars Martin er yngst. Selv om Simen som barn brukte noen år på å finne balansen til fots og senere på ski og skøyter, var han alltid med, husker moren, Guro Tannæs-Fjeld (63).

Simen har stå-på-vilje

– Mannen min dro to pulker etter hverandre. En til Simen og en til Lars Martin. Simen falt og falt da han begynte å stå på skiene selv, men han hadde en sterk vilje til å lykkes. Han skulle klare det, selv om vi kunne bruke to timer fra Solli til Myggheim.

Solli til Myggheim er omtrent to kilometer.

– Jeg er både rørt og litt redd. Jeg ser at Simen er stolt. Han smiler og retter seg opp. Han vil dette, selv om det er vanskelig for ham å sette ord på tankene.

Gode hjelpere på ekspedisjonen

De reiser ikke alene. Kameraten Sigurd Solheim Aakhus (27) fra Rykkinn kjenner både Lars Martin og Simen godt.

I tillegg kommer to erfarne ekstremskigåere hvorav en sykepleier.

Men selv om Simen trenger ekstra hjelp, drar han sin egen pulk. Han er i god fysisk form.

– Simens styrke er at han er god til å jobbe. Han går jevnt og lenge, og blir ikke lei av det ensformige landskapet isvidda kan være.

Søvnløse netter for mor og bror

Ekspedisjonen har kostet både kroner, kalorier og nattesøvn. Da Lars Martin lanserte prosjektet for moren lå hun våken hele natta og lurte på hvordan det skulle gå med Simen i isødet. Initiativtageren selv måtte stille rødøyd på jobb i barnehagen natten etter at det gikk opp for ham hvor farlig isbjørn kan være.

– Nå sover jeg godt. Vi har to i følget med våpen. Vi har bjørnespray, og vi har rutiner på hva vi gjør hvis det kommer en bjørn. Først holder vi oss rolige, så hoier vi. Simen holder seg bak meg. Det er også mulig vi skal ha hund som isbjørnvakt om natta, sier Lars Martin.

Akkurat det er Simen spent på. Han kan ikke lese, men han setter pris på bildebøker med hunder.

Dyrelivet lokker

Så lenge de holder seg på trygg avstand er dyrelivet noe av det ekspedisjonsmedlemmene ser mest frem til.

– Isbjørn, polarrev, hare og moskus. Og ulv! Sigurd og jeg har lest Helge Ingstad beretninger fra livet som fangstmann mens vi har forberedt oss, sier Lars Martin.

Dessuten starter reisen ved vraket av Roald Amundsens skute «Maud», som ble bygget i Vollen.

Det eneste brødrene hverken kan skyte eller øve inn, er været.

– Hvis det setter inn uvær og vi blir liggende i mange dager, må vi stresse for å rekke flyet tilbake igjen. Det kan bli slitsomt og dyrt.

DVD-spiller i telt-taket

Kjedelig blir det derimot neppe. Lars Martin og Sigurd har ordnet feste for DVD-spilleren til Simen i taket på teltet. Favorittfilmen, Robin Hood, skal med i bagasjen.

– Jeg har vært i Bjørneparken ..., sier Simen.

– I Bjørneparken? spør Lars Martin.

– ... og kjøpt en film om isbjørn, sier Simen.

– Så fint! Den kan vi se sammen!

På bloggen Himmeljegerne.no kan du følge Bleiker-brødrenes forberedelser til den store turen. Gutta har også en egen facebook-side som jevnlig legger ut oppdateringer og bilder.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.