Skip to main content

Slik snakker du med barna om korona

På Blommenholm barneskole har mange av elevene hengt på hilsener på gjerdet.

Foto: TRINE JØDAL

– Det må være det barnet selv har på hjertet som styrer de samtalene vi har, sier Grete Vandvik i Redd barna.

Skolene og barnehagene er stengt, hverdagen snudd på hodet og mediene flommer over av koronanyheter og oppdateringer med de siste smittetallene. Hvordan snakker vi best med barna om det som skjer?

– Det handler ikke bare om en enkelt samtale, men om å være tilstede i hverdagen, sier seniorrådgiver Grete Vandvik i Redd Barna.

– I disse dager er vi mange foreldre som er opptatt av fylle tiden med spennende ting. Vi skal aktivisere barna, være lærere og følge opp hjemmeskole. Da blir det desto viktigere at vi ikke bare er tilstede når vi finner på ting, men at vi gir barna mulighet til å komme til oss med det de måtte ha av bekymringer. 

For det skal være barna, og ikke de voksne, som setter premissene, understreker Vandvik som bor på Bærums Verk i Bærum.

– Det må være det barnet selv har på hjertet som styrer de samtalene vi har.

På gjerdet på Blommenholm skole henger en klar melding fra Hugo: "Jeg vil kose".

Foto: TRINE JØDAL

Da tsunamien skyllet inn over strendene rundt Indiahavet for 15 år siden, opprettet Redd Barna en egen krisetelefon for barn. I kjølvannet gjorde organisasjonen seg mange erfaringer.

– En ting er at barn ofte lurer på ting vi voksne kanskje ikke kan forestiller oss, sier Vandvik.

For eksempel kan et nyhetsklipp som går i reprise, fort bli misfortstått som nye hendelser. Det er heller ikke enkelt å skille mellom hva som skjer i utlandet, og hva som skjer her hjemme.

– Hvor mange tsunamibølger kommer det før det er ferdig? Kan jeg drikke vannet her hjemme når tv-nyhetene viser bilde av døde mennesker som flyter i vannet?  For at vi voksne skal kunne informere barn på best mulig måte må vi ta utgangspunkt i det barna faktisk lurer på, sier Vandvik.

I tillegg er det ikke alltid enkelt å skille mellom fantasi og virkelighet.

– Når barn mangler informasjon, setter de ofte sammen ulike bilder til noe som gir mening for dem. Da kan det av og til dannes forestillinger som er enda mer skremmende enn virkeligheten.

Seniorrådgiver Grete Vandvik i  Redd Barna om hvordan man snakker til barn om koronasituasjonen.

Foto: privat

Det er også viktig å ha i bakhodet at barn reagerer svært forskjellig.

– Noen er nysgjerrige, noen er redde, noen vil oppsøke ny informasjon og noen vil skjerme seg, sier Vandvik.

– Også barn må bli respektert for sin måte å håndtere det på.

Vær konkret, nøktern og kortfattet og ærlig, oppfordrer Vandvik. I tillegg kan det være lurt å fokusere på det som gir håp, og på å gi barna konkrete handlingsalternativer.

– I denne situasjonen vil det være for eksempel å vaske hender for å hindre spredning av smitte. Samtidig er det viktig at barna ikke skal kjenne på skyldfølelse hvis de blir smittet. 

– Hva bør man ikke gjøre?

– Jeg tenker på ordtaket «det man ikke vet, har man ikke vondt av». Voksne kan ofte være opptatt av å skjerme barna og unnlater derfor å snakke om ting, men barna får med seg mye, og ofte mye mer enn man tror. De trenger og har rett til å få god informasjon om det som skjer.

Mandag 16. mars, 4 dager etter at Norge innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid, holdt statsministeren en egen pressekonferanse for barn.

– På grunn av koronaviruset er hverdagen blitt veldig annerledes for både voksne og barn, spesielt nå når skolene er stengt. Noen er redde, savner hverdagen, og mange har spørsmål. Derfor ønsket vi å svare på noen av dem, uttaler statsminister Erna Solberg til Budstikka i en e-post.

Statsministeren holdt egen en pressekonferanse for barn 16. mars.

Foto: Eirin Larsen/SMK

Statsministeren og andre ministre snakker ofte med barn, også gjennom medier spesielt rettet mot barn som NRK Supernytt og Aftenposten Junior, påpeker politisk rådgiver Hannah Atic (H).

– Så det er ikke nytt, men det er vår første pressekonferansen for barn arrangert på denne måten, sier hun.

Den største forskjellen fra en vanlig pressekonferanse var at spørsmålene kom fra barn. Flere hundre spørsmål ble sendt inn i forkant. 

– Vi valgte å beholde den tradisjonelle rammen i presserommet for at det skulle fremstå som en «ordentlig» pressekonferanse, også for barna, sier Atic og forteller at responsen har vært «overveldende positiv».

– Sendingen satte seerrekord på regjeringen.no, og det har kommet veldig gode tilbakemeldinger i kommentarfeltene og på e-post. Barn stiller gode og kloke spørsmål, som også mange voksne lurer på, men kanskje ikke tør å stille. Det er alltid et mål å formidle informasjon på en så enkel og tydelig måte som mulig. Når vi snakker til barn må vi skjerpe oss enda mer, og det er en god øvelse, sier Atic.

– Er det aktuelt å gjøre dette igjen?

– Det er absolutt aktuelt. Mange nye spørsmål har oppstått siden sist, og det blir en spesiell påske, sier Atic.

1. Bruk barnets språk.

2 Gi barnet informasjon som gjør at de føler seg så trygge som mulig. 

3. Vær ærlig om hva som skjer.

4.  Voksne må passe på hva man sier når man snakker med hverandre i nærheten av barn.

5. Gi barna håp. Barn trenger å høre hva som gjøres for å hjelpe og for å stoppet viruset.

6. Barn håndterer vanskelige situasjoner bedre når de vet ha de selv kan bidra med. Snakk om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å ikke bli smittet og for ikke å smitte andre.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.