Skip to main content

Slik kom de seg gjennom jobbkrisen

STUDENTEN: Bjørn Erik Noren etterutdanner seg til jurist i en alder av 60 år.

Studier, ny bransje og gründervirksomhet. Bjørn Erik Noren (60), Lasse Isaksen (25) og brødreparet Jonas (34) og Jørgen Strømquist (30) valgte tre helt ulike strategier da jobben glapp.

Det er en grå mandag midt i november. Klokka nærmer seg lunsj, og den første snøen har for lengst blitt til brunt slaps.

– Ja? Det er Bjørn Erik.

Stemmen i telefonen er hektisk.

– Jeg har eksamen i morgen og på torsdag og en tredje eksamen neste uke, så hodet er litt opptatt med det. Du kan prøve å ringe meg igjen 26. november. Tidligst. Da kan jeg snakke.

Han ler tørt.

– Ja, eller, det kommer vel an på hvordan det har gått. He he.

LES OGSÅ: Flere enn 1.500 har mistet jobben i 22 bedrifter

Ble student som 60-åring

Tre uker og tre eksamener senere sitter Bjørn Erik Noren (60) i sofaen hjemme i eneboligen på Haslum. I stuevinduet lyser adventsstjerna. På veggen henger bilder av de tre barna. På parkettgulvet står et sirlig stablet tårn av juridisk faglitteratur. Den ene enden av spisebordet er omgjort til studieplass. Ved siden av laptoppen ligger Norges lover, studentversjonen.

Hvis alt går etter planene er 60-åringen ferdig jurist til våren, et drøyt år etter at han gikk ut av døren til Statoil på Fornebu for siste gang. Sensuren har ennå ikke falt, men magefølelsen er god, forsikrer Noren. Han har vært noen dager på hytta på Hafjell, senket skuldrene, testet skiene. Nå gjenstår bare masteroppgaven, om tariffrettslige forhold og offentlige anbud.

– Det media ofte omtaler som problemer rundt sosial dumping.

LES OGSÅ: 900 flere ansatte må gå i stort oljefirma

Han lener seg tilbake, legger en lyseblå skjortearm over sofaryggen.

– Jeg har ikke flere eksamener jeg må ta, men det er jo som en godteributikk ... alle masterkursene der oppe.

Hobby ble alvor

Hver dag står Bjørn Erik Noren opp med resten av familien i halv åtte-tiden, spiser frokost, setter seg ved spisebordet i stua og åpner Norges lover. Er det fint vær går han en liten tur midt på dagen, ikke mer enn 20 minutter. Noen dager drar han inn til universitetet på Karl Johan for å høre på forelesninger, sitte på lesesalen.

– Jeg tar dette som et vanlig arbeid. Hvis jeg ikke hadde vært student ville jeg sørget for å ha hatt en aktivitet. Å ikke gjøre noe er ingen idealtilstand.

LES OGSÅ: Hun er én av mange oljeledige: 100 søknader – ingen jobb

Ikke sjelden tar han en studieøkt på kvelden også. Da får han gjerne selskap av tenåringsdatteren ved spisebordet i stuen. Han med jussbøkene på kortenden, hun med leksene på langsiden. Av og til finner også kona frem noe jobbrelatert papirarbeid.

I begynnelsen var jusstudiet et deltidsprosjekt ved siden av Statoil-jobben.

– Jeg hadde ingen fast målsetting da jeg startet, bare at det hadde vært gøy med 1. avdeling.

Da nedbemanningen var et faktum, ble studiet mer enn en hobby. Nå har han vært fulltidsstudent i nesten ett år. Studentlivet blir finansiert ved hjelp av sluttpakken fra Statoil.

– Jeg er ikke den yngste på studiet, nei, men jeg er litt usikker på om jeg er den eldste. Jeg vet om både en lege og en musiker, karer på min alder.

LES OGSÅ: – Arbeidsledige må ikke synes synd på seg selv for lenge

Sluttet etter 30 år

Han lever godt med å ha beveget seg fra senior til junior.

– Den positive siden av saken er sjansen til å gjøre noe annet. Nedsiden er at mulighetene hadde vært større hadde man gjort det før.

– Så du skulle egentlig ønske du hadde gjort dette tidligere?

– Nei, det blir for dumt å si. Man tar halvveis rasjonelle valg gjennom livet og så blir det som det blir.

1. februar 2015 var siste dag på jobb for oljegiganten Statoil etter nesten 30 år i bransjen.

LES OGSÅ: Tilbyr alle ansatte i Statoil sluttpakke

Han er ikke bitter. Peker på at nedbemanningen «skyldes rett og slett selskapets behov for å tilpasse seg nye realiteter».

– Jeg er svært fornøyd med både karrieren i selskapet, arbeidsoppgavene jeg fikk og måten det ble avsluttet på – det er topp karakter i alle henseende.

Den nye drømmearbeidsplassen er et mindre advokatfirma. Om han allerede har kontakt med noen?

– Vi får se ...

LES OGSÅ: Oljeingeniører raskt inn hos Nav – og raskt ut igjen til ny jobb

Lasse skiftet bransje

Lenge før han var ferdig med sivilingeniørstudiene hadde Lasse Isaksen (25) signert jobbkontrakt med teknologigiganten Aker Solution på Fornebu. Men etter bare ett drøyt år i arbeidslivet kom varslet om nedbemanning. To måneder senere, i slutten av oktober 2015, sto han uten jobb, nygift, i nyinnflyttet tomannsbolig og med ny bil. Rundt 400 kolleger mistet jobben i samme runde.

 

NYANSATT: Lasse Isaksen rakk så vidt å starte i jobben før han måtte ut igjen. Han skiftet bransje fra en oljenæring i skvis til geoenergi i kraftig vekst.

– Hva jeg tenkte da permitteringsvarselet kom? At jeg hang i en hang i en tynn tråd med bare ett års ansiennitet.

Isaksen sitter i den langstrakte foajeen mellom Akers kontorer på Fornebu og Quality Hotel Expo. I den ene enden blinker Oslofjorden gjennom store glassdører. I den andre enden Kværners nye hovedkontor, en virksomhet som i april varslet kutt av opptil 500 stillinger. Den velvoksne foajeen er så godt som folketom. Med unntak av en lavmælt samtale mellom de ansatte på Waynes’ Coffee er det stille.

Den lyse skjortekragen til Isaksen stikker opp av en grå, langermet genser. På venstre siden står det Rototec med grønne bokstaver.

Isaksen nikker.

– Navnet på min nye arbeidsgiver.

Fikk eksperthjelp til CV

Allerede 2. november var 25-åringen over i ny jobb.

Han tok oppsigelsen med fatning. Han hadde fulgt med på en bransje i kraftig oppbremsing. Mens arbeidsmarkedet skrek etter ingeniører under studiet, var situasjonen snutt på hodet da de var ferdige. Da Isaksen fikk varsel om permittering, var mange studievenner i samme situasjon. En var headhuntet lenge før studieslutt, men fikk utdelt permitteringsvarsel allerede første dag på jobb.

– Når du mister jobben kan det være vanskelig å tenke at det ikke er noe med en selv som er grunnen. Men jeg valgte å se fremover, tenke på hva jeg har lært og fått ut av det, at jeg har drevet med mye som kan brukes andre steder.

Bare få dager etter at Aker varslet de ansatte om nedbemanning begynte Isaksen å kikke etter ny jobb. Han sendte raskt flere søknader.

Responsen var lunken. Markedet flommet over av unge, oppsagte sivilingeniører på jakt etter ny jobb, Så fikk han hjelp av Akers eget team til å heve blikket og finpusse cv-en.

– Først da følte jeg søkingen gikk rett vei.

Han analyserte en utlysning fra geoenergifirmaet Rototec, fintunet søknaden men sendte den ikke. I stedet ringte han.

– Ut fra den samtalen kom vi frem til at jeg burde komme på intervju.

Mulighet i andre bransjer

Tre intervjuer og en personlighetstest senere var jobben i boks. Nå administrerer han boring av energibrønner. Kanskje enda morsommere enn stillingen som glapp, synes han.

– Nå jobber jeg mer med mennesker.

– En av tingene jeg tok med meg fra omstillingsprogrammet i Aker er at det gjelder å se muligheter i andre bransjer. Kunnskapen man har kan ofte overføres til andre bransjer og industrier enn det man ser for seg med en gang.

Startet egen virksomhet

– Det kan virke skremmende å miste jobben, men jeg føler at jeg har mer gnist nå. Jeg føler meg lykkeligere. Det er noe med å skape sitt eget.

Inntil våren 2014 var Jørgen Strømquist (30) ansatt i et oljeleverandørselskap. Så mistet han jobben. Markedet sviktet. I ettertid har han søkt på minst 40 jobber og vært på flere intervjuer. En stund vurderte han å bli brannmann. I høst ble også storebror Jonas (34) rammet av nedskjæringer i bransjen.

 

GRÜNDERNE: Brødrene Jonas (34) og Jørgen (30) Strømquist pantsatte huset og startet som sykkelimportører.

Da bestemte de to sivilingeniørbrødrene seg for å satse sammen. Siden 2013 hadde de to drevet import av sykler og sykkelutstyr. For gøy, som et sideprosjekt. Nå ble det alvor.

Forretningsideen er import og videresalg til grossist av sykler og sykkeldeler beregnet for terreng og downhill, utstyr rettet mot de mest dedikerte entusiastene. Veiledende utsalgspris i butikk er mellom 22.000 og 77.000 kroner.

– Tanken er at dette markedet er mindre konjunkturavhengig, dette er sykler til de som bare MÅ ha uansett.

LES OGSÅ: – En liten gründers store drøm

Må ta opp heftige lån

Lageret ligger på Lørenskog. Mesteparten av kontorjobben gjøres fra spisestuebordet hjemme hos storebror Jonas på Slependen. På kortenden av bordet står en tripp-trapp-stol. Under kjøkkenbenken er det stablet fargesterke barneleker. Snart kommer barn nummer to. På gulvet tripper hundene Lego og Nano.

– Vi lurer på om vi skal leie lokaler, gjerne i Asker. Det er gode priser på lokaler om dagen, det er mye som står tomt.

Det blir mye jobbing. 14 timers dager er ikke uvanlig. Inkludert helger. Og lønn kan de foreløpig se langt etter.

– Vi har kanskje verdens dårligste timelønn foreløpig.

 

FULL FART FREMOVER: Jonas og Jørgen Strømquist er selv aktive idrettsutøver, og tester gjerne eget utstyr. De importerer sykler for de kresne, veiledende utsalgspris i butikk er opp mot 77.000 kroner.

For å finansiere gründerprosjektet har Jørgen tatt med kone og barn og flyttet fra tomannsboligen i Sandvika til Drammen og leier ut deler av den nye boligen. Jonas har tatt opp lån på huset.

– Vi har gjort ganske heftige korreksjoner i eget forbruk.

LES OGSÅ: Vil ta ballegrep på trusemarkedet

Har ingen plan B

En har solgt en bil, den andre kunne trengt en ny. De satser på at det løsner etter nyttår. De er i ferd med å utvide forretningsideen både med en ny partner og et nytt konsept for salg, lager og logistikk som de skal selge videre til andre mindre virksomheter utenfor de store kjedene. Kongstanken er å begrense de faste kostnadene og minimere risikoen for den enkelte.

– Vi har tatt med oss mye fra tiden i oljebransjen, risikostyring for eksempel.

Noen plan B finnes ikke.

– Den vil materialisere seg hvis det mot formodning skulle gå mot det. Men det skal ikke skje.

Jørgen snakker fort og bestemt. Jonas lener seg fremover.

– Vi har ikke noe alternativ til dette. Gjort er gjort, og det er vann under broen.

Jørgen nikker. Selv om lommeboken har blitt slankere har det gitt hverdagen en egen verdi å skape noe eget.

– Meldinga vår er at det er ikke noe som er tapt. Ja, du har mistet jobben – men det har gitt deg mulighet til å finne på noe helt annet. Som kanskje er mye bedre.

 

Les flere artikler