Skip to main content

Slik fikk de et bedre liv med mikrohus

FORNØYD: Sonja Sveum Toen og Dag Robert Gjelsvik er svært fornøyd med livsendringene og sitt nye, lille hus.

Paret ville ha et roligere liv. Ved å tegne smått og bygge selv, fikk de et nytt hus for 400.000 kroner.

I 2014 tok Sonja Sveum Toen og Dag Robert Gjelsvik et oppgjør med livene de levde.

– Vi levde relativt vanlige, stressede liv, med fulle jobber, hus, biler og lån. Vi ville ha det litt roligere, forteller Gjelsvik.

De var sugne på å se verden og hvordan folk levde andre steder. Med hver sin 20 kilos sekk dro de ut med en fleksibel flybillett som varte i ett år. På en øy utenfor Vietnam, der det knapt fantes en eneste butikk, slo det dem:

– Folk var så smilende og blide. De var sammen. Og selv savnet vi familie, ikke ting. Kolleger, ikke jobb. Med en liten vannkoker og en smoothie-maskin i sekken greide vi oss utmerket. Vi klarte ikke å ramse opp tingene vi hadde hjemme, så kanskje vi hadde for mange ting, forteller Toen.

LES OGSÅ: Svevende utfor stupet

Lærte seg å bo lite

Paret begynte å tenke: Hvis de skulle bygget et eget hus, hvordan ville de gjort det?

Da de kom tilbake til Norge kjøpte de en bybobil og brukte tre måneder på å kjøre landet på langs – og på kryss og tvers.

– Reisene har gitt stor læring i det å bo lite. Vi bestemte oss for at dette gjør vi, forteller Toen.

Så de tegnet opp en sirkel, med en times reiseavstand til Oslo. I Holmsbu i Hurum kommune fant de tomt.

LES OGSÅ: Bli med hjem til Kari Traa-designeren

Har regler for antall klær

Nå har det lille huset stått på tomten i et års tid. Inne måler boarealet tre meter i bredden og 11,70 cm i lengden. Huset har fått pulttak, en takflate som faller til den ene siden. På det høyeste er det fire meter oppunder taket. Så har de i tillegg en liten bod og to hemser. Den 140 cm brede sengen får plass i et skap. Vaskemaskinen er mindre enn vanlig, 45 centimeter. Kokeplaten og vaskekummen er også i ministørrelse. Paret var ikke sikre på om de skulle ha komfyr, men installerte det for eventuelle gjester.

– Vi lager ikke så mye mat, mest salater, forklarer de.

Det er heller ikke mange ting å se, bortsett fra noen notatbøker. For at ett klesskap skal være nok, har de laget noen regler for hvor mange klær hver av dem kan ha: Fem bukser, seks gensere, sju T-skjorter og fire par sko.

Prioriterer å være ute

Spisebordet kan slås ned, og de satser på mye grilling utendørs, og aktiv bruk av spisemuligheter ute i nærmiljøet hvis de skal ha middagsgjester. En fire meter lang trekkspilldør i glass kan åpnes mellom stue og hage, og er både inngangsdør og vindu.

– Vi fant ut at jo mindre hus vi har, desto mer er vi ute, sier Toen.

Veggplatene innvendig er malte OSB-plater, gulvet er laminat for å tåle mye slitasje. Etter hvert skal de også få et takvindu som vil slippe mer lys inn. Planene videre er mange: Solcelleanlegg og solfangere på taket skal gi energien de trenger til varmekabler i gulvet, varmtvann og strøm, i tillegg til overskuddsenergi som de kan selge til Hurum Energi. På veggen planlegger de en vertikal urtehage, med et eget vanningssystem, og de vil samle vann på utsiden av boligen til vanningssystemet.

Nok plass for to

Totalkostnadene for huset (uten tomt) ligger på cirka 400.000 kroner.

– En bakgrunn for å gjøre dette er at vi reagerte på at det er så dyrt å få et sted å bo, og at man blir sittende med veldig stor gjeld. Du kan faktisk bygge hus i Norge til under 500.000 kroner, sier Toen.

Så har de i fellesskap også gjort det meste selv, foruten graving og støping av grunnmur og rørleggerarbeidet.

– Det er noe med å være selvhjulpen. Det gir en viss tilfredsstillelse å ha bygget det selv, konstaterer Gjelsvik.

Paret er klare på at det er nok plass i mikrohuset for dem. Besøkende familier på fire eller seks kan det imidlertid bli litt vanskelig å innlosjere.

– Løsninger er et mikrohus til ved siden av, til jobb, besøk og kursing, forteller de.

LES OGSÅ: Hjelpepleieren Inger-Lise (50) er den store boligvinneren

– For spesielt interesserte

De har sagt opp jobbene de hadde; hun som kontorleder for HAV Eiendom, han som lærer (og med to små firmaer ved siden av). Av Nav har de fått etableringsstøtte til å starte firma, og nå jobber de for fullt med utvikling av mikrohus-prosjektet.

– Vi ønsker å vise at det er kvalitet i å bo lite, sier Toen.

Om du vil bygge et lite eller stort hus, er det de samme byggereglene som gjelder, understreker Johan Gåsbakk, seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk.

– Det er de samme basiskravene med hensyn til konstruksjon, isolasjon og miljø, sier han, og fremhever samtidig viktigheten av særlig god planløsning for små hus.

I dag ser han mikrohus som et fenomen for spesielt interesserte.

– En ordinær småbarnsfamilie vil kollidere med veggene ganske fort, sier han.

Strenge krav

Boligene har de siste tiårene fått stadig strengere krav til varmeisolering.

– Per kvadratmeter bruker vi mindre energi i dag enn noen gang før, men samtidig har boligene generelt økt voldsomt i størrelse. I tillegg har mange en hytte eller to som også står varme året rundt, sier han.

I det perspektivet synes han mikrohusinitiativet er interessant.

– Det er mye positivt i tankegangen, hvis den skulle få et visst omfang. Man vil spare både byggematerialer, isolasjon, ledningsnett, energi til oppvarming og antall møbler man får plass til. Det er jo helt vanvittig hva man har samlet av ting de siste par generasjonene, sier han.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.